Barns språkutvikling Svært mye i denne presentasjonen er hentet direkte fra Høigård 1999/2006

Talespråkets kjennetegn Akustisk medium lydbølger satt i gang av taleorganene Ikke-permanent - lydene lever i øyeblikket Planlegge og snakke samtidig Utnytter ofte «her og nå» - konteksten Tilegnes uten undervisning

Kontakten med den nyfødte Nyere spedbarnforsking viser at barnet er innstilt på kommunikasjon fra fødselen av.   Nyfødte foretrekker å høre den menneskelige stemmen framfor andre lyder. Barnet beveger seg rytmisk i takt med morens talerytme. I dette ligger grunnlaget for læring av morsmålets språkrytme. Nyfødte fortrekker også å se ansikter framfor andre gjenstander.

Barnets tidlige signaler  Det er først og fremst gråten som signaliserer at barnet trenger noe. Vi skiller mellom : sultgråt smertegråt sinnegråt  og noe seinere kommer den sosiale gråten ("juksegråten")

Barnets tidlige signaler Reflekssmilet omfatter bare musklene i den nederste delen av munnen ¨Det sosiale smilet omfatter hele kroppen Barnas smil betyr mye for den følesesmessige tilknytningen

Utvikling gjennom samspill Språkutviklingen - som er en del av barnets kognitive utvikling- skjer gjennom samspill. Evnen til å tilegne seg språk er sterk hos barn. Gjennom de mange turvekslingsaktivitetene barnet deltar i i det tidlige samspillet med omsorgspersonene, lærer det dialogens grunnstruktur.

Barnet oppdager seg selv Barnet ”speiler” seg i følesesmessig i omsorgspersonene, og gjennom dette erkjenner det seg selv (Donald Winnicot) Jeg-et blir til i et møte med et du (Martin Buber)

Ansikt til ansikt-samspill Perioden fram til barnet er omkring fem måneder gammelt er tida for ansikt-til-ansikt-samspill mellom barnet og moren Allerede fra 2-3-månedersalderen har spedbarnet lært seg ekte dialogadferd. Det eneste som mangler fra barnets side, er innholdet. Vi snakker om at barnet går inn i en periode med protodialog.

Protodialogen Ifølge Mary C. Bateson kjennetegnes protodialogen av disse trekkene: Den voksne og barnet ser på hverandre hele tida. De "snakker" vekselvis. Når den ene slutter, begynner den andre. De lytter til hverandre.

Interesse for gjenstander Fra barnet er 4-5 måneder gammelt, begynner det å vise mer og mer interesse for omgivelsene. Fram til barnet er minst 8-9 måneder greier det normalt ikke å kombinere ansikt- til - ansikt-kontakt med en konsentrasjon om gjenstander. Mot slutten av første leveår behersker barnet normalt "gi-og-ta-leken". "Gi-og-ta-leken" er turveksling i handling.

Vokalisering Når barnet lager lyder med taleorganene sine, sier vi at det vokaliserer. I dagligtalen kalles vokalisering for babling eller pludring.   Tidligere mente en at vokalisering bare var en utprøving og trening av taleorganene. Nå er man kommet fram til at barnet i tillegg vokaliserer både som svar på omsorgspersonens tale og for å få omsorgspersonen i tale.

Det musiske Rytme, bevegelse og lyd Høygård argumenterer sterkt for å ta i bruk de musiske elementene i samvær med barna: sang, regler og kroppsleker

Barnetilpasset tale Bevisst og ubevisst tilpasser voksne språket de bruker til små barn. Høigård samler disse språktrekkene i fire hovedgrupper: Prosodiske trekk Trekk ved ordvalget Syntaktiske trekk Pragmatiske trekk

Prosodiske trekk Omsorgspersonen utnytter i langt sterkere grad enn i voksentale de musikalske kvalitetene ved stemmen: legger automatisk stemmen i et høyere leie enn det de bruker ellers varierer intonasjonen mer legger sterkere trykk på enkelte ord i setningen

Trekk ved ordvalget Mange konkrete substantiv fra her-og-nå-situasjonen Få verb Unngår enkelte pronomen Barnespråksord

Trekk ved syntaksen Korte og enkle setninger Velformede setninger Funksjonsord blir utelatt

Innholdsord, utpekende ord og funksjonsord Innholdsord er ord som viser til gjenstander, egenskaper, hendelser, tilstander: ball, stor, løpe, sove Utpekende ord har en utpekende funksjon: jeg, denne, der, før Funksjonsord utrykker grammatiske forhold og forhold mellom setninger eller leddene i en setning: på, men, er, en, hvilken

Pragmatiske trekk Mange spørsmål Mange gjentakelser Utviding av barnets ytringer Må ikke forveksles med korrigering (s.39) Handlinger følges av tale

 De første ordene Omkring ettårsalderen begynner barnet å kunne kontrollere taleorganene så godt at det kan frembringe en del viljestyrte lydsekvenser eller ord.  Faste situasjoner med faste "samtaler" som gjentas og gjentas, stimulerer barnet til å komme med sine første ord. Ord som barnet bruker i slike faste samspillsituasjoner, får ikke symbolkarakter med en gang. Sannsynligvis oppfatter det dem bare som en integrert del av hele situasjonen (konteksten).  Voksne kan lett komme til å overvurdere barns ordforståelse ("Kan du hente ballen-eksemplet s.41)

Protoord Det er et typisk trekk ved barns språkutvikling at de lager seg et lite forråd av "egne" ord i overgangsfasen mellom førspråklig og språklig kommunikasjon. Noen av disse protoordene likner på ordene i voksenspråket: e:s  nese, gegg  egg osv Andre må betegnes som språklige nyskapninger: hynna  syltetøy

Her-og-nå-språk De første åra er barnets språklige kommunikasjon helt avhengig av den situasjonen (konteksten) som samtalen finner sted i. En slik kontekst-avhengig språkbruk kalles ofte for her-og-nå-språk.   Barnet er avhengig av å se samtalepartneren (jfr manglende evne til å snakke i telefonen). Ordene er ennå ikke fullt utviklet som symboler hos barna slik at de kan representere virkeligheten alene.

Språkfunksjoner Ut fra hva slags hensikt språkbrukeren har med ytringen sin, kan vi dele inn i ulike språkfunksjoner Boka bygger på Roman Jakobsons teori om seks grunnleggende språkfunksjoner

Roman Jakobsens modell Grunnelementer: Noen (”jeg”) snakker med noen (”du”) om noe (”det”) ved hjelp av språk (snakkeboble) Seks språkfunksjoner bygd på hvilke grunnelementer som har hovedfokus

Den referensielle funksjonen Viser til et ”emne” Å navngi er en tidlig bruk av referensiell funksjon

Den ekspressive funksjonen Setter ”jeg” i forgrunnen Utrykke glede, sinne, overraskelse, skuffelse osv Den ekspressive funksjonen kan ofte dominere over den referensielle funksjonen hos barn

Påvirkningsfunksjonen Setter ”du-et” i forgrunnen Forsøker å påvirke mottakeren til noe (gjøre, føle, mene, tro osv) En funksjon som tidlig blir viktig for barnet

Kontaktfunksjonen Forholdet mellom ”jeg” og ”du” blir fremhevet Å etablere og opprettholde et sosialt forhold Kontaktfunksjonen er den første et barn erfarer

Den poetiske funksjonen Det språklige uttrykket blir fremhevet Å leke seg med rare ord, fine ord, tulleord osv

Den metaspråklige funksjonen Språket som fenomen blir fremhevet Eksempel: Ordet ”hvem” består av tre fonemer, men skrives med fire grafemer Barn blir normalt modne for å tilegne seg den metaspråklige funksjonen i seksårsalderen

Hvilken språkfunksjon dominerer her? Mathias: Til sommeren kan vi plukke eple, eller pleple eller klekle… ( alle ler ) klekle…det var enda teitere eller prepre…det var ENDA teitere eller krukkefralla … ( vi gjentar ordene han sier, og han ler og hyler og roper NEI, hvis vi tar feil, og ler og hyler enda mer når vi klarer å uttale det korrekt) eller grommemamma…eller voddelalla eller krollegreia eller frala Kristin: Hva er frala?   Mathias: Det som jeg sa nå…bare frala!!

Utvikling av dialogferdighet Hva må en god samtalepartner kunne?

Dialogferdighet innføre et samtaleemne fange samtalepartnerens oppmerksomhet utvikle emnet slik at partneren blir interessert overlate ordet (turveksling) gripe ordet (turtaking) på et passende sted være lydhør for turveksling

Dialogferdigheter (forts.) Innføringsreplikker Innføre et emne Tilknytningsreplikker Knytte replikkene sine til det de andre sier Videreføringsreplikker Videreføre emnet/samtalen

Hva er en språkhandling? ”En språkhandling er den handlingen vi gjør med ordene våre, for eksempel å spørre, å hilse, å informere, å avtale, å gi råd, å gratulere osv ” (Høigård 1999, s. 64)

Noen språkhandlinger som krever (en viss) kognitiv modenhet å lyve å love å ironisere

Språkhandlingen Å beskrive For norsklærere er det viktig å være klar over at det å beskrive faller vanskelig for de fleste barn

Kjønnstypisk språkbruk Forskjellige jente- og guttekulturene fører til at ulike språkferdigheter får fokus Hva med språkfunksjoner som å kritisere, imponere, beundre, skryte, betro, banne?

Ulike spørsmålstyper til barn Reelle spørsmål Kontrollspørsmål Spørsmål knytta til dialogen Tilretteleggingsspørsmål Tilknytningsspørsmål Oppmerksomhetsspørsmål (se Høigård side 65)

Får jenter og gutter ulike spørsmål? Får jenter mer lukkede spørsmål, mens gutter får mer åpne? Hva kan dette i så fall komme av? Hvilke konsekvenser kan det eventuelt ha for barnets læring?

Ulik språkbruk til jenter og gutter? Får jenter mer forklaringer og begrunnelser? Får gutter mer direkte påbud og forbud? Hva kan dette i så fall komme av?

Språklæring og lek Vi skiller mellom ulike former for lek: Tumlelek Konstruksjonslek Rollelek Regellek (sisten, paradis, hoppe tau/strikk, gjemsel, sang- og klappeleker Språkleker

Rollelek Tre typer ytringer i rolleleken: Rolle-ytringer Regi-ytringer Magiske ytringer (koke, koke, koke)

Rollelek og språkutvikling Løsrivelse fra her-og-nå-situasjonen Mottakerbevissthet (desentrering) Varierte språkhandlinger Begrepsutvikling Dialogferdighet Fortellerkompetanse Metaspråklig bevissthet

Å lære språksystemet Tidligere mente man at barn lærte språket gjennom imitasjon og forsterking (herming, prøving, feiling, forsterking gjennom positiv respons - behavioristisk språkteori) Nå snakker vi om at mennesket har en medfødt språkevne som gjør at barnet - på et ubevisst plan - aktivt arbeider med språket fra første stund. Barnet analyserer, systematiserer, organiserer og prøver ut ulike teorier og regler som det lager seg på de ulike nivåene

Utviklingsfaser i barns språkutvikling Advarsel: Det er alltid farlig å forsøke å feste språkutvikling til bestemte alderstrinn. Et barn kan ligge foran eller etter de oppgitte aldrene uten at det trenger være noe unormalt i det.  Likevel kan det være nyttig å foreta en grovinndeling av språksystemtilegnelsen slik at en vet litt om hvilken språkutvikling en kan forvente på ulike alderstrinn.

Utviklingsfaser Vi kan grovt dele inn i tre faser: Systeminnlæringsfasen (1-3 år) Systemstabiliseringsfasen (4-6 år) Tekstutviklingsfasen (6-9 år)

Systemlæringsfasen (1-3år) Barnet tilegner seg det meste i fonologien   Enkelte lyder og lydkombinasjoner gjenstår Barnet tilegner seg det meste i morfologien En del unntak fra bøyningsreglene gjenstår   Barnet tilegner seg det mest grunnleggende i syntaksen Mange "vanskelige" syntaktiske konstruksjoner gjenstår Barnets ordforråd øker kraftig

Systemstabiliseringsfasen (4-6 år)  I denne perioden forbedres og stabiliserer barnet kunnskapen og ferdigheten innenfor fonologi, morfologi og syntaks.   Den semantiske utviklingen er avhengig av det språklige miljøet som er rundt barnet. Utviklingen på det semantiske området har stor betydning for læring generelt, ikke minst for den læringen skolen legger opp til.

Tekstutviklingsfasen (6-9 år) Først rundt 6-årsalderen begynner barnet for alvor å orientere seg mot språkets tekstnivå. Det er rimelig å forvente at 9-åringer behersker reglene for å binde setninger sammen til en tekst, og at de behersker fortellingssjangeren. Barn i denne alderen har likevel ikke utviklet en ferdig tekstkompetanse.

Lingvistisk kompetanse Når barn har tilegnet seg morsmålets grammatikk, altså sjølve språksystemet sier vi at de har en lingvistisk kompetanse. Som språkbrukere fortsetter vi likevel å utvikle oss - det er dekkende å snakke om en livslang læring.