Moderne makrososiologi Samfunnsmessig strukturendring: Kritisk teori om kulturindustrien og postfordisme

Kulturindustrien Film, radio og senere TV blir en viktig samfunnsfaktor, drevet på samme premisser som resten av økonomien Massekultur – kulturelle uttrykk som appellerer til store deler av befolkningen Kulturindustrien er en form for sosial kontroll – oppmerksomheten dras i andre retninger enn de politiske Massekulturen blir en viktig felles referanseramme for folk

Teknologi og teknokratiet Teknologi tenderer i kapitalismen mot å kontrollere mennesket i stedet for at mennesket kontrollerer den Teknokrati – Vektlegging av en allestedsnærværende formålsrasjonalitet: Å bruke spesialisert kunnskap til å avklare mål

Fordisme og postfordisme Kjennetegn ved fordismen: - Masseproduksjon av varer med gjensidig utskiftbare deler - samlebåndet som produksjonsprinsipp; lite fleksibilitet - Standardiserte arbeidsrutiner - Økt produksjon som hovedmål – akt antall identiske produkter innenfor en gitt ramme - Byråkratisert styringsstruktur - Homogene forbruksmønstre – tilsvarer produksjonen

Kjennetegn ved postfordismen Produksjon av en rekke ulike spesialiserte produkter Fleksibel produksjonsstruktur Fleksible arbeidstakere Krever normalt mer kompetanse hos arbeidstakerne – dog ikke entydig Mindre byråkratiske strukturer ”Sneakerisering” – i stedet for å fokusere på mengde, fokuseres det på spesialiserte funksjoner. Ad 4 – Deskilling? Diskuter, f.eks. Braverman Ad 5 – gjelder også arbeidstakerorganisasjoner. Fleksible styringsstrukturrer vanligere i bedrifter, jfr. Kvande/Rasmussens arbeider og arbeider om nyere informasjonsteknologiske bedrifter Skal komme til en kritikk av dette, hvor Ritzer selv er blant dem som har flest reservasjoner

Elias: Siviliseringsprosessen Studier av hverdagsliv – ofte historisk – som utgangspunkt for teorier om makronivået Siviliseringsprosessen er en langsiktig endring av vestlige manerer Hovedtrekk: Det som før foregikk i offentligheten vil i økende grad foregå i private rom Utviklingen og spredningen av skam knyttet til flere typer adferd Elias studerte ”skikk og bruk”-dokumenter fra de ulike århundrene for å undersøke hva man trengte skikk og bruk-bøker om. At slike bøker eksisterte var en indikasjon på at aktiviteten foregikk

Avhengighetskjeder En avhengighetskjede er nettverket av relasjoner som involverer både de du er avhengig av, og de som avhenger av deg. Elias hevder at disse kjedene gradvis ble lengre Med statsmaktens fremvekst ble kongens tjenestemenn avhengig av lange kjeder. Dette siviliserte volden, og gjorde at man ble sensitive overfor behovene til stadig flere individer

Habermas: Livsverden og system Livsverden er hos Schutz verden slik vi kjenner den, hverdagsvirkeligheten. Habermas vektlegger kommunikasjon som et kjennetegn, intersubjektivitet System-verden har sin bakgrunn i livsverden, men utvikler andre strukturer for å redusere kompleksiteten (jfr. Luhmann).

Rasjonalisering Rasjonalisering av livsverden: Kommunikasjon leder til økt gjensidig forståelse og at misoppfatninger korrigeres eller forkastes Rasjonalisering av systemverden: Fremveksten av formålsrasjonaliteten (Weber). Kolonisering av livsverden: Økt differensiering i systemverden fører til at dets logikk infiltrerer livsverdens funksjonsmåte – ødelegger vilkårene for kommunikasjon

Rasjonell kommunikasjon For Habermas må livsverden og systemverden rasjonaliseres (moderniseres) i samsvar med sine egne logikker I livsverden innebærer dette å bedre betingelsene for herredømmefri kommunikasjon Habermas taler derfor om ”det moderne” som et ufullendt prosjekt, i opposisjon til tenkere som mener det moderne er delegitimert i og med formålsrasjonaliteten.

Giddens: Refleksivitet i risikosamfunnet Teoretisk er Giddens strukturasjonsteori vel så viktig, plassert i en annen forelesning Et sentralt trekk ved senmoderniteten for Giddens er komprimeringen av tid og rom Dette leder til at tillit får endret karakter: Vi må ha tillit til ekspertsystemer snarere enn til enkeltpersoner vi kjenner. Og eksperter tiltror vi først og fremst i egenskap at de representerer et system vi stoler på

Refleksivitet Økt bevissthet knyttet til omgivelsene Fra praktisk til diskursiv bevissthet Refleksivitet er følelsen av uro med hensyn til omgivelsene

Risiko Med refleksivitet følger risiko Titanic og Tsjernobyl som type-eksempler på moderne risikoerfaringer De som designer verden gjør feil De som bruker verdens innretninger gjør feil Konsekvensene av senmoderniteten er uoversiktlige – utilsiktede konsekvenser kan være store

McDonaldiseringsdebatten Ritzers hovedtese: Fast food-restauranten har erstattet byråkratiet som fremste symbol på det moderne samfunns organisasjonsprinsipp Motsier eller modererer forestillingen om fleksibilisering og post-fordisme Dimensjoner: Effektivitet, Kalkulerbarhet, forutsigbarhet og kontroll

McDonaldiseringens ekspansjon Spredning av merkevarebutikker som er organisert som fast food-restauranter over hele verden McDonaldisering av utdanning, sykdom og arbeid

Foucault: Hersketeknikker og kontroll Foucalut skiller seg fra annen makrososiologi på flere måter: - Annen makrososiologi ser historiske prosesser som lineære (modernisering eller rasjonalisering), Foucault legger liten vekt på kontinuitet Foucault er mer interessert i å stille spørsmålene enn å finne ”svarene” Mer interessert i motsetninger og diskontinuitet enn i sammenheng og kontinuitet

”Governmentalities” Praksiser og teknikker som utøver kontroll over mennesker Eksempel: Kriminalitet og straff - Fra torturbasert til regelbasert fengselssystem For Foucault er dette et eksempel på en mer virkningsfull, men mer subtil, form for straff Regelbasert straff innebærer økt kontroll før lovbrudd begås Regelbasert straff er mer byråkratisk og effektivt Regler kan gjelde for en hel befolkning, bare noen få kan tortureres

Kontrollmekanismer Hierarkisk observasjon (panoptikon) Å dømme om normalitet Eksaminasjoner