PSYKOSOSIALT ARBEID MED ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE Trykk venstre musknapp i det svarte feltet for å gå videre! PSYKOSOSIALT ARBEID MED ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE Barnepsykolog Amalia Carli Psykososialt senter for flyktninger
I- Generelt om EM i Norge II- Psykologisk forståelse: fellesgrunnlag og spesielle aspekter III- Reaksjoner som følge av bl.a. tilknyttingsbrudd og traumer IV- Spesielle behov hos EM V- Tanker omkring tiltak
I- Generelt om EM i Norge
UDI: ”Enslige mindreårige asylsøkere er personer under 18 år som kommer til landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar. Flesteparten kommer fra land i krig eller borgerkrigsliknende situasjoner ”
Norge har lang erfaring med mottak av EM barn: Tyske barn under krigen Jødiske barn i mellom krigstiden Krigsskadete barn fra Korea,Vietnam Uganda Vietnam etter frigjøring Iran og Irak under og etter krigen Somalia, Balkan Under Gulf-krigen: Iranske barn bosatt i Irak Afghanistan, m.m.
Verdensomfattende trafikk av barn som følge av fattigdom og krig! Enslige mindreårige asylsøkere i Norge: Før 1990: >mest gutter rundt 18 år Nå: >flere jenter, yngre
Asylsøknader fra enslige mindreårige skal prioriteres i alle ledd av saksbehandlingen (UDI).
Ankomst av Enslige mindreårige asylsøkere til Norge (UDIs statistikk) 2001 :Totalt 358 2000: Totalt 445 1999: Totalt 561
”Enslige mindreårige” og ”traumatiserte barn” er MIDLERTIDIGE TILSTANDER BARN BLIR VOKSNE ETTER HVERT!
Del II: Psykologisk forståelse av separerte barns situasjon: 1- Felles psykologiskgrunnlag + 2- Spesielle aspekter knyttet til det å være separert barn og flyktning
II-1 TILKNYTNING= følelsesmessige bånd Barnet trenger oppmerksomhet, bekreftelse, forsikring Balanse mellom avhengighet og selvstendighet Tilknytning : Vokser i takt med samspillet mellom foreldre og barn Varer gjennom tid og rom
TILKNYTNING hjelper barna til å: OPPNÅ DETS INTELLEKTUELLE POTENSIALE SORTERE INNTRYKK TENKE LOGISK UTVIKLE SOSIALE RELASJONER UTVIKLE SELVBEVISSTHET STOLE PÅ ANDRE
TILKNYTNING hjelper barna til: SELVSTENDIGHET TAKLE STRESS OG FRUSTRASJON BEDRE MINSKE FØLELSER AV SJALUSI TAKLE VANLIGE FRYKTFØLELSER OG BEKYMRINGER ØKE FØLELSE AV EGENVERD (VERA FAHLBERG,1992)
BESKYTTENDE FAKTORER I BARNDOMMEN. STABILE EMOSJONELLE FORHOLD BESKYTTENDE FAKTORER I BARNDOMMEN *STABILE EMOSJONELLE FORHOLD *SOSIAL STØTTE I FAMILIEN + OMGIVELSER *KONSTRUKTIVE ROLLE MODELLER *LIKEVEKT MELLOM ANSVAR OG KRAV *POSITIVT SELVBILDE *SELV TILLIT OG SELVKONTROL *KOGNITIV KOMPETANSE
BESKYTTENDE FAKTORER I SKOLESAMMENHENG ET UNDERVISNINGSKLIMA SOM : Er EMOSJONELT OPPBYGGENDE Er ÅPENT OG VEILEDENDE VERDIORIENTERT ANNERKJENNER BARNETS BEHOV + VERDSETTER EVNER/KUNNSKAP/ERFARINGER ERKJENNER FEIL/MANGLER KORRIGERER PÅ EVT. FEIL
II-2 Spesielle aspekter knyttet til det å være enslig mindreårig/separert flyktning eller asylsøker
II-2 Bruddet med foreldre: lengre før flukten som følge av krigshandlinger/fengsling barnet sendes ut av foreldrene barnet forlates i Norge sendes ut av Norge til hjemlandet sendes til nytt land foresatte kan ikke / vil ikke komme til Norge
II-2 Hvilken omsorgskvalitet har barnet hatt? Før separasjonen Under flukten I eksil: mottak, plassering Var omsorg tilpasset barnets spesielle behov som separert/traumatisert? DETTE BØR KARTLEGGES OM MULIG!
II-2 Barnet reiser med: Nær omsorgsperson Bekjent (men kjenner barnet han/henne?) Ukjentperson/kurer Alene Med andre slektninger/søsken
Har barnet opplevd traumer? Skremmende situasjoner Omsorgssvikt Overgrep (også i Norge!!) Press/trusler >>Kan hende den voksne/omsorgspersonen: ikke vet om det, Ikke synes det var noe vanskelig, vil skjule det/ tabu tror at barnet ikke ”tenker”, ”føler”, ”husker”.
II-2 TAUSHET OG USANNHET Barnet er blitt bedt om/rådet til: å tie,forandre identitet, alder, bakgrunnshistorie Barnet kan ha glemt viktige detaljer Og/eller være forvirret Sier ting som ikke er nødvendig Vet ikke hva som kan/ kan ikke sies
II-2 SEPARASJON HOS E.M. : Å BLI SENDT UT: KJÆRLIGHETSHANDLING ? HVILKE UTTALTE/UUTTALTE GRUNNER?? eller STRAFF? HVILKEN MENING HAR DET FOR BARNET? HVORDAN BLE BARNET VALGT? HVORFOR? HVA TROR BARNET?
II-2 MOTSTRIDENDE FØLELSER: VOKSEN? ”MÅ KLARE MEG SELV” -FRISTENDE + TRUENDE BARN? ”MÅ BESKYTTES” SKYLD vs. LETTELSE/GLEDE OVER Å VÆRE I NORGE
II-2 VANSKELIG Å HVILE I EGEN TRYGGHET/ SIKKERHET HVORDAN OG HVORFOR BLI GLAD, FREMTIDSORIENTERT? VIKTIG Å FÅ TAK I DET FORELDRENE HADDE ØNSKET FOR DETTE BARNET: ET BEDRE LIV, STUDIER, O.L.
II-2 TIDSPERSPEKTIV - reelt og psykologisk - OPPFATTES EKSILET SOM : MIDLERTIDIG eller VARIG? - HVILKE KONSEKVENSER TILSKRIVER BARNET DETTE? HVILKE SORG-REAKSJONER MELDER SEG? OBS!: DETTE KAN VARIERE I FORSKJELLIGE PERIODER!
SEPARERTE BARN >> ofte ABSTRAKTE TAP: LETTERE Å HÅNDTERE ET KONKRET TAP PGA DØD enn UVISSHETEN om FORELDRE/FAMILIEN er: ”FORSVUNNET”, ”PÅ FLUKT”, ”VET IKKE” HVOR DE ER, e.l.
NEGATIVE ERFARINGER I EKSILLANDET DISKRIMINERING INKONSISTENS I IMOTTAKS TILBUDET GJENTATTE FLYTTINGER MANGELFULL SKOLEGANG GJELD ETTER SKOLEGANG
III BARNAS REAKSJONER SOM FØLGE AV SEPARASJONEN FRA FORESATTE:
0-1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11-12-13-14-15-16- >>>
SELVBESKADIGELSE EN MÅTE Å KOMMUNISERE, GJØRE SMERTEN SYNLIG PÅ AGGRESJON VENDES INNOVER REDD FOR Å SKADE ANDRE HEVN FÅ TILBAKE FØLELSEN AV SELVKONTROLL ”DETTE BESTEMMER JEG” ERSTATTE PSYKISK SMERTE MED FYSISK SMERTE, ”DET ER GODT”
KRISEREAKSJONER (1) GJØR SEG STOR OG VOKSEN AVVISER HJELP ( som FOSTER + ADOPTIVBARN) ASOSIAL ATFERD SØK ETTER REFERANSEGRUPPE NASKING VOLDSOM TILKNYTTING BENEKTELSE AV TAPET PASSIVITET, LIKEGYLDIGHET -”GIR OPP”
KRISEREAKSJONER (2) TAR AVSTAND FRA: KREVENDE, KOMMANDERENDE -EKSILLANDET -HJEMLANDET KREVENDE, KOMMANDERENDE GRÅDIG HOLDNING, REGREDIERT ERSTATNINGSBEHOV ”HAR MISTET SÅ MYE, VIL HA ALT”.
KRISEREAKSJONER(3) SELVDESTRUKTIVITET DEPRESJON AGGRESSIV ATFERD OFTE ET UTTRYKK FOR Å HA MISTET/TAPT SÅ MYE SELVDESTRUKTIVITET RUS PROMISKUITET ”PIERCING” DEPRESJON AGGRESSIV ATFERD
KRISEREAKSJONER(4) SINNE MOT FORELDRENE NORSKE INSTITUSJONER PLEIEFORELDRE/OMSORGPERSONER ANDRE
IV- Spesielle behov hos enslige mindreårige asylsøkere som følge av deres situasjon
PLASSERING AV E.M.: barnevernsloven må settes i verk! omsorgspersoner må kvalifiseres til oppgaven- ikke diskvalifiseres
Skrekkeksempler: Unge piker hos enslige menn Pleieforeldre orker ikke mer: dyrt, vanskelig Barnevern vet ikke om de kan intervenere
V Tanker omkring tiltak for enslige mindreårige asylsøkere
FØLG BARNEVERNSLOVEN!
KUNNSKAP >> TILTAK At barn og foreldre er kommet bort fra hverandre har sterkt innvirkning på : Barnet selv Biologiske foreldre Hjelpeapparatet Nye omsorgspersoner Alle de involverte bør få adekvat oppfølging
KUNNSKAP >>TILTAK EM er vanlige barn med spesielle opplevelser og –behov Barnevernet bør ha en sentral rolle!!
KUNNSKAP >> TILTAK Psykologisk forståelse av barn utsatt for tilnytningsbrudd og traumer Oppfølging og støtte til omsorgspersoner og skolepersonell: ”Love is not enough” ”Slekt er ikke nok!”
KUNNSKAP >> TILTAK Behov for utredning Tilrettelagt undervisning Behov for terapeutiske tiltak? Skolevansker som følge av : Språkskifte Mangelfull skolegang Traumer (kognitive, emosjonelle og organiske følger!)
KUNNSKAP >> TILTAK Fare for raske avgjørelser i plasseringen Ta tiden til hjelp Få mer kunnskap om barnet Bruk tiden for å bearbeide vanskelige opplevelser
KUNNSKAP >> TILTAK EM= sammensatt ofte komplisert livssituasjon SAMARBEID MELLOM ETATER + RELEVANTE PERSONER !!!
KUNNSKAP >> TILTAK ”DYRT Å HA BARN” Realistisk godtgjørelse til omsorgspersoner Gjerne tiltak som inkluderer biologiske barn
KUNNSKAP >> TILTAK Behov for bearbeidelse av traumer Veiledning til 1. linjetjenestene Fleksibilitet Få 2. linjetjenestene på banen Alternative tilbud: Grupper, aktiviteter, reiser.
KUNNSKAP >> TILTAK Behov for ”å være vanlig ungdom” Hjelp til å være vanlig>> SKOLEHJELP! Støtte til fritidsaktiviteter + opplevelser ”Få det samme som andre men ofte i forsterket grad”
KUNNSKAP >> TILTAK Familien er en ressurs Gi støtte og veiledning Evt. ”spare” familien til besøkshjem
KUNNSKAP >> TILTAK EM sterkt utsatte for overgrep Være reallistisk! Gi tett oppfølging
KUNNSKAP >> TILTAK Arbeid med mennesker fra andre kulturer Vær sensitiv men følg norsk lov!! Vær åpen i møtet Støtte 1. og 2. linje tjenestene om at deres grunnkunnskaper er et bra utgangspunkt
KUNNSKAP >> TILTAK Viktig å bistå barnet: Det kan være grunner til sorg, skuffelser, bebreidelser, bekymringer Behov for kontakt med biologiske foreldre
KUNNSKAP >> TILTAK Klassetilhørighet > dårlig økonomi >fattigdom Etniske aspekter> diskriminering? Arbeid med holdninger I mottakslandet, På skolen Nabolaget, etc
KUNNSKAP >> TILTAK Behov for positive etniske modeller Bygge opp etnisk identitet Kontakte tilgjengelige ressurspersoner Ha strategier for å bistå ungene selv om de bor ”norsk”
INDIVIDUELL OPPFØLGING Individuell terapi Støttekontakt Besøkshjem
GRUPPEAKTIVITETER Male og tegne grupper Samtaler om deres hverdag m.m. (1 time 1g/u) ”Resilience” (Christie,H. + Waaktaar,T.) Drama, video (Flyktningkontoret Oslo)
”Enslige mindreårige” og ”traumatiserte barn”: en midlertidig tilstand Inn i Norge: Verdensomfattende barnetrafikk Ut av Norge: barn sendt til andre land av omsorgspersonene Unge bosatt i Norge presset til å innlemmes i gerilja virksomhet i et annet land Rundt omkring i Norge: Privat plasserte barn på stadig drift Første bostedskommune beholder ansvaret for barnet- uansett hvor det bor Små piker bosatt hos enslige menn Barnevernet i tvil om de kan igangsette tiltak Enslige mindreårige barn som får vite at foreldrene lever og sulter eller i fare Barn vis biologiske foreldre ikke vil komme til Norge eller forlater Norge uten barna Når kontakten med pleiefamilien brytes Enslige mindreårige : tidlig inn i voksen livet Trykk pil ”tilbake” øverst i venstre hjørne av explorer for å gå tilbake til hjemmesiden Trykk høyre musknapp og ”skriv ut” med venstre musknapp for utskrift. Velg gjerne manus og 3 eller 6 lysbilder pr side.