Chapter 15 Investment, Time, and Capital Markets

Slide 2 Emner i kapittel 15 Grunnleggende investeringsanalyse – les selv side Risiko og CAPM Intertemporal produksjon – ikke fornybare ressurser Rentedannelsen

Slide 3 Grunnleggende investering Læreboka tar for seg følgende problemstillinger – repeter hvis nødvendig: diskontering av kontantstrømmer nåverdimetoden verdsetting av obligasjoner obligasjoners yield eller internrente

Slide 4 Justering for risiko Fastsettelse av avkastningskrav for en usikker investering: Avkastningskravet må økes ved å legge en risikopremie (risk-premium) til den risiko- frie renten (risk-free rate)  Eiere har risikoaversjon, og risikbable fremtidige kontantstrømmer er verdt mindre enn kontantstrømmer som er sikre.

Slide 5 Justering for risiko Innenfor finanslæren er det vanlig å operere med to risikobegrep systematisk risiko eller markedsrisiko usystematisk risiko eller bedriftsrisiko Systematisk risiko er generelle makroøkonomiske forhold som påvirker alle selskaper, om enn ikke like sterkt

Slide 6 Justering for risiko Diversifiserbar mot ikke diversifiserbar risiko Diversifiserbar risiko kan elimineres ved å investere I en rekke prosjekter eller eie aksjer I mange selskaper. Bedriftsrisiko eller usystematisk risiko er diversifiserbar. Ikke diversifiserbar risiko kan ikke elimineres og må derfor inngå i risiko- premien. Markedsrisko er ikke diversifiserbar

Slide 7 Justering for risiko Måling av ikke diversifiserbar risiko ved hjelp av kapitalverdimodellen, KVM eller Capital Asset Pricing Model (CAPM) Anta at du investerer i en veldiversifisert portefølje (totalindeksen)  r m = forventet avkastning i aksje- markedet  r f = risikofri rente  r m - r f = risikopreme for ikke diversi- fiserbar risiko

Slide 8 Justering for risiko Måling av ikke diversifiserbar risiko med Capital Asset Pricing Model (CAPM) Risikopremie for en aksje

Slide 9 Justering for risiko Spørsmål Hva er sammenhengen mellom ikke diversifiserbar risiko og asset beta?

Slide 10 Justering for risiko Gitt beta, kan vi bestemme korrekt avkastningskrav når vi beregner nåverdi eller net present value:

Slide 11 Intertemporal produksjon – ikke fornybare ressurser I standard produksjonsteori blir det implisitt forutsatt at beslutningen om å produsere i dag ikke påvirker beslutning om å produsere siden Bedrifters produksjonsbeslutninger kan ofte ha intertemporale sider – produksjon i dag vil påvirke produksjon og salg siden.

Slide 12 Scenario Du får en oljebrønn med 1000 fat olje (hurra!) MC og AC = $10/fat Bør du utvinne oljen eller la den være? Olje i jorda er som penger i banken, du utvinner den ikke hvis du tjener mer på å la den ligge enn å utvinne den og sette pengene i banken Olje – utvinne eller la være i jorda?

Slide 13 Scenario P t = oljepris i år P t+1 = oljepris neste år C = utvinningskostnader R = rente (avkastningskrav) Olje – utvinne eller la være i jorda?

Slide 14 Ikke utvinn hvis du forventer at oljeprisen minus utvinningskostnader stigere raskere enn rentesatsen. Utvinn og selg alt hvis du forventer at oljeprisen minus utvinningskostnader stigere saktere enn rentesatsen. Hva skjer med oljeprisen? Olje – utvinne eller la være i jorda?

Pris på ikke fornybar ressurs Tid Pris Kvantum Pris cc Marginal utvinnings kostnad T PTPT P0P0 P - c P0P0 Etterspørsel

Slide 16 I et konkurranseutsatt marked vil pris - MC øke I samme takt som renten. Hvorfor? Hvordan ville produsenter reagere hvis:  P - C øker raskere enn R?  P - C øker saktere enn R? Pris på ikke fornybar ressurs

Slide 17 Vi har sett at P > MC Er dette brudd med regelen om at P = MC? Hva skjer med alternativkostnaden når man utvinner en ikke fornybar ressurs? MC = utvinningskostnad + brukerkostnad Brukerkostnad = Pris - utvinningskostnad Pris på ikke fornybar ressurs

Slide 18 Hvordan vil en monopolist bestemme produksjonsraten? De vil produsere slik at MR – MC øker med rentesatsen eller (MR t+1 - c) = (1 + R)(MR t - c) Samme regel ved frikonkurranse, men MR < P Monopolist starte med høyere pris of vil utvinne saktere Pris på ikke fornybar ressurs

Slide 19 Hvor mye er det igjen av ikke fornybare ressurser? Crude oil.4 to.5 Natural gas.4 to.5 Uranium.1 to.2 Copper.2 to.3 Bauxite.05 to.2 Nickel.1 to.2 Iron Ore.1 to.2 Gold.05 to.1 RessursBrukerkost/Pris

Slide 20 Hvordan dannes renten? Renten er hva sparere forlanger av låntakere for å stille midler til disposisjon Renten bestemmes av tilbud og etterspørsel av loanable funds.

Slide 21 S Husholdningene tilbyr midler for å øke fremtidig konsum. Jo høyere rente, jo høyere tilbud. Tilbud og etterspørsel etter loanable funds Kvantum Loanable Funds R Rente DTDT R* Q* D T = D H + D F og likevekt rente er R*. DHDH DFDF D H og D F, er etterspurt kvantum loanable funds fra hhv. husholdninger og bedrifter, og faller når renten øker

Slide 22 Endring i likevekt S DTDT R* Q* I en resesjon faller rentene på grunn av fall i etterspørsel etter loanable funds. D’ T Q1Q1 R1R1 Kvantum Loanable Funds R Rente

Slide 23 Endring i likevekt S DTDT R* Q* Når offentlig sektor underskuddsbudsjetterer øker etterspørsel etterloanable funds og renten øker Q2Q2 R2R2 D’ T Kvantum Loanable Funds R Rente

Slide 24 Endring i likevekt S DTDT R* Q* Når pengetilbud øker, øker tilbud av loanable funds S’ R1R1 Q1Q1 Kvantum Loanable Funds R Rente