Forsknings-prosessen

En vanlig versjon: Valg og utforming av problemstillingen Utvelging av data Innsamling av data Bearbeiding / systematisering av data Analyse av data Tolkning av resultatene Utarbeiding av forskningsrapporten

Forholdet mellom kvalitativ og kvantitativ analyse (fig.)

Valg og utforming av problem-stillingen

Problemstillingsarbeidet 1. Valg av problemområde OBS! 1. Endring / utvikling / fornying 2. Organisasjonsperspektivet 3. Samfunnsperspektivet Brainstorm Assosiasjoner Skriv hele tiden!! (Widerberg, 1994) Enheter hvem / hva undersøkes / sier undersøkelsen noe om? (for eksempel barnehager eller ansatte i barnehagen)

Problemstillingsarbeidet Variabler Egenskaper ved enhetene: Eks.: Kjønn, klasse, kulturell / sosial bakgrunn m.m. Endring / fornyelse, holdninger til endring i barnehagen

Bakgrunn Hvorfor er denne problemstillingen eller dette problemområdet viktig? Samfunns- eller kulturperspektivet For hvem? Organisasjonsperspektivet

Avgrensning og presisering Hva skal ikke med? ”Spissing” av problemstillingen

Operasjonalisering Operasjonelle v.s. Teoretiske definisjoner å gjøre i stand variabelen så den lar seg undersøke Eks.: de tre perspektivene Hvor tett opptil det teoretiske begrepet ligger operasjonaliseringen? (Definisjonsmessig validitet)

Metodevalg

Hva er egentlig en metode? Metode er svaret på spørsmålet: Hvordan belyse problemstillingen?

Sjekk om foreliggende materiale lar seg bruke!! Bruk et par dager til litteratursøk / bibilioteksturer / katalog-granskninger Statistikk / dokument- eller tekstanalyse Bruk internett til litteratursøk (for eksempel): http://wgate.bibsys.no/search/pub http://www.hio.no/bibl/index_HBI.html dokumentsøk (for eksempel): http://www.startsiden.no/ Ellers: en nyttig prosjektarbeidslenke: http://home.hio.no/~dingstad/Divlinks.htm

Dokumentanalyse og kildekritikk Møterferater, bøker, interne aviser, formålsparagrafer, husregler, allsanghefter, salgsbrosjyrer og avisinnlegg Vær obs på hva slags dokument dere står overfor Vær dermed også obs på hva slags informasjonstype dere kan trekke ut av kilden. Vær dermed kritisk til kildebruk (Ikke ta alt for god fisk!)

Dokumentanalyse og kildekritikk forts. OBS! SPESIELT VIKTIG MED TANKE PÅ INTERNETT: Her er mye av god kvalitet og mye dårlig. Diskuter / vurder dere i mellom og med veileder!

Intervju Personlig, ”besøksintervju”, ansikt til ansikt Telefon Høy svarprosent, stor mulighet til å få besvart alle spørsmålene Telefon Lavere svar%, mindre sjangse til å få besvart alle spørsmålene

Intervju forts. Enquete Objektet leser spm. og fyller ut svarene på egen hånd Postenquete: Lave kostnader men lavere svarprosent!! Gruppeenquete (skoleklasser eller personalgrupper)

Intervju forts. Strukturert Ustrukturert Systematisk - usystematisk Lukkede svarkategorier Ustrukturert Åpne svarkategorier Systematisk - usystematisk Intervjuguide Spørreskjema mindre aktuelt med detaljerte spørreskjemaer når vi jobber kvalitativt

Det kvalitative intervjuet Som regel dybdeorientert Ment å belyse flere sider ved emnet Forutsetter bevissthet og kunnskap om at selve intervjusituasjonen påvirker (vær kresen ved valg av inetrvjuformen, med tanke på intervjuobjektet

Før intervjuet Diskuter, lag og få godkjent intervjuguide / spørreskjema sammen med veileder Hvis aktuelt skriv informasjons / søknadsbrev til informantgruppa Også dette bør diskuteres og godkjennes på forhånd både av veileder og eventuelle ledere i feltet

Før intervjuet Informasjonsskrivet (Repstad, 1994): 1. Selv-presentasjon: Hvem, hva, hvorfor. Unngå å opptre på vegne av høgskolen i Oslo 2. Problemstillingen - ikke for mye / detaljert! 3. Litt om forventningene deres til informantene

Før intervjuet 4. Understrek taushetsplikt (garanti mot tilbakeføring av opplysninger til enkeltpersoner) 5. Antyd noe genrellt om interessefeltet for emnet 6 Noe om informantenes tilgjengelighet til informasjonen i rapporten (ikke lov for mye, men respekter evt. Informanters ønske her, dersom det er overkommelig)

Under intervjuet 3 Trinn i kvalitativ intervjuteknikk (Basis: Bø, 1995) 1. Skape tillitsforhold gjennom bl.a. INFORMASJON TIL INTERVJUOBJEKTET! (HVEM, HVA, HVORFOR. Opplys f.eks hvem dere er, problemstillingen og ikke minst: OPPLYS OM TAUSHETSPLIKT og unngå å bruke informantens navn der det er unødvendig!!)

Under intervjuet forts. 2. Kunne temaet / spørsmålene godt TEORETISK OG PRAKTISK FORARBEID. LES OG ØV DERE! 3. Normalisering (formelle signaler som avslutter den oppnådde nærheten på en naturlig måte - f. Eks. bla og sjekk at alle spm. Er besvart

Bestreb dere på en nøytralitets og saksorientert etikk Unngå tilbakemeldinger i størst mulig grad: signaliser for eksempel ikke misnøye, overraskesle eller irritasjon Avgrens informasjonsflommen og intervjuobjektet (gå videre når du vet nok) Hør godt etter og oppklar misforståelser / uklarheter Ikke press intervjuobjektet Start med enkle, nøytrale forhold (f. Eks. kvantitative forhold)

Nøytralitet og saksorientering forts. Unngå innvidd språk (fremmedord, slanguttrykk) Gi intervjuobjektet god tid Formuler spørsmålene mest mulig enkelt Unngå provoserende spørsmål

Observasjon I PUF-prosjektet: aktuelt som støttemetode (for eksempel til kartlegging av trekk ved noe som kan eller skal endres / utvikles) Aktiv - passiv Åpen - Skjult

Metodevalg og hensiktsmessighet Problemstilling og gjennomførbarhet bestemmer. Diskuteres med veiledere og dere i mellom!!

Feilkilder og kontrolleffekter Når et fenomen påvirkes av undersøkelsesopplegget (Hellevik, 1977) Rosenthal-effekten Undersøkelsesmetoder vil f. Eks. alltid til en viss grad påvirke de eller det som undersøkes! Reliabilitet er dataene pålitelige - vil resultatene være gyldige i andre sammenhenger / andre undersøkelser? Mest aktuelt i kvantitativ analyse - knyttet til nøyaktighet

Feilkilder og kontrolleffekter Validitet er det sikkert at jeg får opplysninger om det jeg ønsker? Eks.: Vurdering av endring i et prosjekt: Hva er det egentlig vi finner ut? Undersøker vi nå feks. holdninger til fenomenet eller selve fenomenet!! (=to forskjellige problemstillinger!)

Forskningsrapporten - 3 - 4 hovedprinsipper! Klarhet, oversiktlighet, tydelighet Sjekk oppbygging med tanke på logikk Les igjennom før dere leverer. Gjelder særlig internett-leveringer Sjekk formalitetene (henvisninger etc.)

Litteraturhenvisninger - videre lesning! Bø, O ( 1995) : FOU metodikk TANO, Oslo Hellevik, Ottar (1995): Sosiologisk metode Universitetsforlaget, Oslo Hellevik, Ottar (1977): Metode i sosiologi og statsvitenskap Universitetsforlaget, Oslo Hellevik, Ottar (1982): Sosiologisk metode For brukere av samfunnsforskning Universitetsforlsaget, Oslo

Litteraturhenvisninger - videre lesning forts. Holter, Harriet; Kalleberg, Ragnvald (red.)(1982): Kvalitative metoder i samfunnsforskning Universitetsforlaget, Oslo Repstad, Pål (1993): Mellom nærhet og distanse Universitetsforlaget AS, Oslo Widerberg, Karin (1994): Veien til lystbetont skriving og gode rutiner Tano, Oslo