Forelesning for 3. semester på fysioterapeututdanningen HiO

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Parsons og Merton Dahrendorf Luhmann, og differensiering
Advertisements

Kjennetegn ved gode forebyggende tiltak
Jørgen Frost, ISP: Mediering av lesing Hordaland og Sogn og Fjordene Logopedlag Fredag den 31.1 kl
HELSE OG LIVSSTIL.
- Et samtaleverktøy for styrking av sosial og emosjonell kompetanse
Fysisk mestring av MS Tromsø 12. oktober 2007
Fra prøving og feiling til
Mestring og forebygging av depresjon
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det!?
”Prosjekt selvbestemmelse” Nordmøre og Romsdal
Etter forarbeidet og dagen i dag er målet at dere skal kunne:
ORGANSYSTEMENE OG KROPPEN VÅR:
PSY-1002, H05 Metode, anvendelse og behaviorisme Kap. 11, 10 og 9
LÆRING Grunnleggende prosesser
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
Undervisning om Joyce Travelbee
10. Organisasjoners effektivitet
8 Mål og strategier Påstandene:
7. Motivasjon i organisasjoner
1. Innledende påstander om organisasjoner
Goffman, Garfinkel og Giddens
Kulturhistorisk perspektiv
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Utviklingsøkologiske modell
Mangfold og fellesskap
GENERALISERTE SMERTER - fra undersøkelse til behandling
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
(Barne-og ungdomspsykologi)
Kognisjon og emosjon – forutsetning for læring og bevegelse
Hva er en robot? Roboter er mer enn maskiner som ligner mennesker.
Systemrettet arbeid i PP-tjenesten
INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Objektorientert utforming In 140 Sommerville kap. 12.
Et kognitivt perspektiv på personlighet
Hafjellseminaret våren 2012
Presentasjon av faghefter:
Trådløs kulturby Andy Pham Damir Nedic Amund Letrud Ruben Vijayaroopan Sivarajah Espen Olsen.
Introduksjon til kognisjonsvitenskaper
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
Hva er en robot? Roboter er mer enn maskiner som ligner mennesker.
Motivasjon Våren 2005 Christine Mohn
Foretak Bjørnar Sæther SGO 4601 V-07. Struktur på forelesningen Hva er foretak? Foretak i økonomisk geografi Dimensjoner ved foretak Foretak og territorier.
Et kognitivt perspektiv på personlighet
Personlighetspsykologi - PSY 2600
Daniel Stern`s Teori.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Bruk og brukere Kapittel 3 INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 26 august 2013.
Spes.ped Marianne, Tove, Henning 1 AUTISME AUTISME Autisme er en alvorlig psykisk forstyrelese som kan opptre i en schizofreni eller utvikles i tidlig.
De store læringsteoriene : Psykologiske teorier: Det som skiller de store læringsteoriene er deres syn på: - Hvordan virkeligheten ser ut - Hvordan ting.
INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 – bruk og brukere 25. august 2015 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo
Sosiokulturelle perspektiv på læring Camilla Wiig, onsdag 26. januar 2011.
SAMSPILLMETODEN DIALOG Informasjon til foreldre Bergen 2012.
Studieverkstedet v/ Grethe Moen Johansen
Bruk og brukere Kapittel 3 i læreboka
SAMSPILLMETODEN DIALOG
SAMSPILLMETODEN DIALOG
Modul 7.0 Presisjonsidrettenes egenart og mangfold
10. Organisasjoners effektivitet
Kapittel 11 Læringsteori.
1. Innledende påstander om organisasjoner
12. Organisasjonsutvikling
1. Innledende påstander om organisasjoner
12. Organisasjonsutvikling
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
7. Motivasjon i organisasjoner
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Forelesning for 3. semester på fysioterapeututdanningen HiO Motorisk Kontroll Anne Riiser Svensen 25.08.03 Forelesning for 3. semester på fysioterapeututdanningen HiO Som nevnt i den foregående forelesning har vi i år arbeidet med å legge til rette for en integrert forståelse av de problemstillinger som reises i henholdsvis modul 1 og 2. Forelesning om motorisk kontroll har dere hatt før, Hanne holdt en forelesning for dere med samme overskrift for ca et halvt år siden. I mellomtiden har dere skrevet fagnotat, hvor mange av dere valgte å skrive om utvikling ut fra et modningsbasert syn og et dynamisk systembasert syn og dere har bestått mappeeksamen noe som innebærer at dere har satt dere inn i ulike teorier om motorisk utvikling, læring og kontroll. Dere vil derfor ha et annet ståsted i dag enn dere hadde da, og andre forutsetninger for å sette fenomenet inn i egen forståelse. Jeg vil i denne forelesningen forutsette av disse teoriene er noenlunde velkjente og heller forsøke å synliggjøre hvilken betydning vår teoretiske forståelse har i møtet med pasientene, hvordan våre handlinger og tiltak styres av en underliggende teoretisk forankring. Kort sagt, bevisstgjøre oss hvilke teorier vi legger til grunn for våre tiltak.

Hva er motorisk kontroll?

Hvorfor interessere seg for motorisk kontroll?

En definisjon på motorisk kontroll ”the nature and cause of movement” - opprinnelsen og årsaken til bevegelse, med fokus på forståelse av bevegelse som allerede er oppnådd (Shumway-Cook & Wollacott)

Min egen private definisjon Å ha motorisk kontroll er å ha kontroll over egne bevegelser og funksjon, slik at vi er i stand til å fungere her på jorden under de forutsetninger det innebærer. Tyngdekraft og inerti blir viktige stikkord.

Interaksjon mellom individ, oppgave og omgivelser. Bevegelse beskrives ofte i en kontekst der en utfører en bestemt handling. Derfor studeres motorisk kontroll ofte i forhold til spesifikke handlinger eller aktiviteter

Individ handling persepsjon kognisjon å gi mening til det som sanses intensjon oppmerksomhet motivasjon følelsesmessige aspekter

Oppgave mobilitet stabilitet manipulasjon atskilte versus kontinuerlige oppgaver manipulasjons kontinuum oppmerksomhets kontinuum åpne versus lukkede oppgaver.

Omgivelser regulerende (regulatory) ikke-regulerende (non - regulatory)

Bakgrunnen for teorier innen motorisk kontroll

Ulike teorier Refleksteorien Hierarkisk modell Motorisk programteori Systemteorier

Refleksteorien Bygger på stimulus/respons-teori

Hierarkisk modell motorisk kontroll som hierarkisk organisert høyere nivåer av hjernen styrer over lavere nivåer skader på CNS svarende til de forskjellige nivåer kan avleses i evnen til motorisk kontroll.

Kommentarer i forhold til fysioterapi Refleksmodellen: arbeid med enkeltmuskler og/eller avgrensede bevegelser Hierarkisk: vekt på bevegelsesmønstre Eksempler: Bobath, PNF, Bruunstrøm

Kroppssyn Dualistisk kroppssyn: skiller mellom kropp/sjel ser kroppen som en fysisk størrelse opplevelser, mening, motivasjon, hensikt, betydning, mellommenneskelige relasjoner og kontekst er uten betydning i en slik forståelse

Motorisk programteori et sentralt motorisk mønster som eksisterer uavhengig av sensoriske input kan aktiveres enten av sensorisk stimuli eller via sentrale prosesser

Ulike betydninger av termen ”motorisk mønster/program” sentral mønster generator, det vil si en spesifikk nevral enhet lik den som genererer gange hos en katt. I dette tilfelle representerer termen nevrale forbindelser som er stereotype og "hardwired” kan også brukes til å beskrive de motoriske programmer på høyere nivå som representerer handlinger i mer abstrakte termer

Systemteorier dynamisk handlingsteori dynamisk system modell oppgaveorientert teori (Peter Greene) økologisk teori (James Gibson)

Dynamisk handlingsteori selvorganiserende subsystemer ikke hierarkiske sirkulære ikke-lineære egenskaper minus sentrale kommandoer fra CNS

Dynamisk system modell Bernstein: kroppen som et mekanisk system fysiske forklaringer på bevegelsers karakteristika underkastet ytre krefter og indre krefter frihetsgrader synergier

Dynamisk system modell forts. Thelen og Smith: vektlegging av konteksten kontekst binder sammen det overordnede og det lokale, individuelle

Økologisk teori James Gibson: interaksjon mellom vårt motoriske system og våre omgivelser for best mulig måloppnåelse flytter fokus fra reaksjon på omgivelsenes variabler (sensomotorisk) til et system som aktivt utforsker omgivelsene for å nå sine mål (persepsjons-motorisk)

Konsekvenser for fysioterapi hjelpe pasienten til å utforske de muligheter som kan hjelpe ham/henne til bedre funksjon og dermed nå sine mål - innen for de forutsetninger vedkommende har og de begrensninger vedkommendes sykdom eller skade utgjør.

Oppgaveorientert tilnærming P. Greene, J. Gordon: ser normal bevegelse som en interaksjon mellom mange systemer ser bevegelse som organisert rundt en målorientert oppgave bevegelsen påvirkes av omgivelsene vektlegger oppgaven som skal løses fremfor at involverte bevegelser trenes isolert

Konsekvenser for fysioterapi Motor relearning program MRP vesentlig å arbeide med klare, identifiserbare funksjonsmål fremfor å innøve bevegelser for bevegelsenes egen skyld forandringer i omgivelsene og tilpasning til disse blir en kritisk del av det å gjenvinne tapt funksjon

Litteratur Beckung, E et al (2002). Sjukgymnastik fôr barn och unge Schriver, NB (2003). Fysioterapi og læring Shumway-Cook, A & Woolacott, MH (2001). Motor Controll Tetzschner, SV (2001). Utviklingspsykologi