Erving Goffman Asylums (Anstalt og menneske) St Elizabeth’s

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Læring i organisasjoner - hva er en organisasjon
Advertisements

Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
1 Tittel på foredraget Navn foredragsholder Tid og sted Hvordan kan vi forstå menighetsutvikling i norsk folkekirke? Harald Hegstad Bergen 2. februar 2010.
Menighetsutvikling – hva og hvordan?
Hurra for deg som fyller ditt år...
Helse og sykdomsbegrepet
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
Gruppepsykologi.
Forutsetninger – barrierer - strategier VIRKNINGSFULLE TJENESTER - om å bygge opp og utvikle en virkningsfull tjeneste.
1 Hvem har plyndret Tanzania for gull, og hvor er det gjemt?
RME Nasjonal Konferanse
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
Aktivitet på Mestringssenteret
Vennskap mellom to-treåringer i barnehagen
Ansvar i teori og praksis Fagdag, Grimstad 24. mai 2010 Dag G. Aasland.
Rolighetsmoen barnehage
Prinsesse eller pirat – et fritt valg!
Arbeid i andres hjem + Arbeidsmiljøet når du jobber der
Kulturbegrepet "Med kultur forstår vi et samfunns normer av alle slag, dets kunnskaper og trosforestillinger, dets kunnskaper og trosforestillinger, dets.
Araki mellom kultur, organisasjonskultur og kulturmiks
11. Legitimitet og makt Påstandene:
8 Mål og strategier Påstandene:
Barnehagen som organisasjon
Hvor tidlig? Hvor viktig?
Maxwell Jones' prinsipper for det terapeutiske samfunn:
Utvikling av basiskompetanse på grunnlag av samfunnsfag
Diagnose – forståelse eller merkelapp
Goffman, Garfinkel og Giddens
Foredrag holdt av Rassmus Verlo
Utviklingsøkologiske modell
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Læringsmiljøutvalgsleder som student - Tanker og erfaringer etter et år i lederstolen Marianne Torp.
Kapittel 1 oppgave b Sett inn adjektivene i riktig form
Om organisasjoner.
1 Jeg og samfunnet.
Tanker om barnehagens læringsmiljø
1.Blir Gud æret gjennom det? 1Kor 10:31 2.Kommer jeg til å skamme meg over å gjøre dette når Herren kommer tilbake? 1Joh 2:28 3.Er det ”av verden”?Joh.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
"God bagasje på livets reise."
*BEST Coaching Strategi – Organisasjonsutvikling – Executive Search - Coaching 1.
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Etikk i pedagogisk arbeid
Kapittel 6 oppgave k Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme.
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Kirsten Ribu - HiO Om organisasjoner, arbeid og datamaskiner. Kirsten Ribu Samfunnsinformatikk –
"Hva skal vi med samfunnsfaget?”. Bidra til å utdanne en yrkesgruppe som setter barnet i sentrum = utdanne barnepolitiske mennesker = sosialt engasjerte.
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Exfac for historieprogrammet Gruppeundervisning våren 2005
Basisgrupper en nær professoren-opplevelse Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Det juridiske fakultet Knut Kaasen 1.
Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) - Universitetet i Oslo ORGANIZATIONS AND KNOWLEDGE TIK ESST Module 4 Jon Vatnaland.
Om Å være som andre og samtidig være seg selv.
Berit Bratholm: Utdrag fra Mattias Øhras forelesning:
Den samfunnskapte virkelighet (2) Berit Bratholm.
Små barns vänskap - några utmaningar och dilemman Nationell familjecentralskonferens Svenska Mässan i Göteborg Anne Greve.
Benny Huser HSH1 I arbeid med mennesker En introduksjon til yrkesetikk og taushetsløftet Kull 2005 høst 2005.
Sosiale systemer og sosial struktur Et sosialt system er et sett av roller som står i et gjensidig definert forhold til hverandre. Sosiale strukturer er.
Kapittel 1. Tilpasning til samfunnet Del 1: Individ og samfunn Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 2a definere.
Normer, sanksjoner og internalisering Normer:  forventninger til et individs atferd i en bestemt situasjon Sanksjoner:  ros eller straff som har til.
Lekens egenverdi.
Gruppepsykologi.
Kapittel 11 Grupper og team
12. Organisasjonsutvikling
12. Organisasjonsutvikling
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Erving Goffman Asylums (Anstalt og menneske) St Elizabeth’s Totale institusjoner Erving Goffman Asylums (Anstalt og menneske) St Elizabeth’s

Definisjon og kjennetegn – den totale institusjon Den totale institusjon kan defineres som et oppholds- og arbeidssted hvor et større antall likesinnede individer sammen fører en innelukket, formelt administrert tilværelse, avskåret fra samfunnet utenfor i en lengre periode. (Goffman, E. 1961, 1981: Anstalt og menneske, s. 9) St Elizabeth Hospital, Washington

Viktig i sosiologien: overføringsverdien Fengsler er et utmerket eksempel på en total institusjon, når man gjør det klart at det fengselsaktige ved fengslene også finnes i institusjoner, der medlemmene (inmates, internerte) ikke har overtrådt noen lov. Viktig i sosiologien: overføringsverdien Overføringsverdien: Evnen til 1. Å studere et sosialt fenomen – for eksempel et sosialt system / gruppe av mennesker, 2. Å finne mønstre (=strukturer) som kan gjnkjennes i studiet av et tilsynelatende helt annet fenomen

Grader av totale institusjoner – noen eksempler Offisiell målsetting: Velferd / service / omsorg: Offisiell målsetting: Velferd / service / omsorg - + Auscwitz Moderne fengsler Guantanamo Assissi-klosteret St. Elizabeth Hospital Trastad – HVPU-anstalt for jenter En barnehage Ullevål sykehus Et postkontor + -

Sentrale begreper Sosial struktur = et sosialt systems mønster System Struktur (mønster) Sosial struktur = et sosialt systems mønster det som overføres (jfr. overføringsverdien – felles kjennetegn, for eksempel ved totale institusjoner, eller institusjoner over hodet! Gjentakelse Strukturer er Konstitutive: sammensettende for systemet Regulative: regulerer handlinger Votter Lue Strømper, etc. (Sosial) struktur=mønster

Sentrale begreper forts. Strukturbegrepet forts. Hemmer eller fremmer bestemte sosiale handlinger De er aldri statiske, men blir til gjennom handling og påvirker dem (Giddens) System Institusjon Roller / identitet Sosialisering Kultur: Vanligvis i første rekke normer og verdier. Alt menneskeskapt)

Sosial institusjon og total institusjon Mer allmenne sosiologiske definisjoner av ”institusjon”: Sosiologen Dag Østerberg: Knytter ”inst.” til begrepet instituering – at noe bringes inn i fastere former, gør det til en institusjon – et system preget av tydeligere og fastere strukturer Fra et sosiologisk oppslagsverk: Social institutions: Organized patterns of beliefs and behavior centered on basic social needs. (Richard T. Schaefer: Sociology: A Brief Introduction, 4/e, DePaul University, http://highered.mcgraw-hill.com/sites/0072435569/student_view0/glossary.html)

Goffmans institusjonsbegrep Goffman knytter institusjonsbegrepet til arkitektonisk materialitet: ”... For eksempel værelser eller bygninger hvor det regelmessig foregår en eller annen aktivitet.”

Det totale v. institusjonene Barriere mot interaksjon fra omverden Barriere mot å kunne gå når man vil Fysiske hindringer: Piggtråd, glass på betongmurene, låste dører, klipper, vanngraver, sjø, skog etc.

Sentrale kjennetegn ved totale institusjoner

innlæring avlæring Husorden(sregler), institusjonens normer og verdier, nye forventninger (=nye roller) Privilegier, evt straff, Identitetsmerker fjernes Gamle, ”sivile” rettigheter, normer og verdier knyttet til det frie liv, kreativitet, kritisk refleksjon, roller/rollemønstre, handlingsmønstre som uttrykker en valgt identitet Påføring / utforming av en ny identitet (sosialisering) Oppløsning / utslettelse av gammel identitet Disiplineringsteknikker

Nedbryting av modernitetens barrierer mellom sentrale livsområder (arbeid, fritid, søvn etc.) Ett og samme tak, under en og samme myndighet Institusjonell offentlighet Dagens rutiner nøye tidsplanlagt. Faste kronologier. Rekkefølgen håndheves ovenifra ”De forskjellige påtvungne aktiviteter” innarbeidet i en rasjonell plan. Hensikt: å oppfylle institusjonens offisielle mål.

Oppsummeringsvis: ”(...I)varetakelsen av mange mennsekelige behov gjennom en byråkratisk organisering av store menneskegrupper...” (Goffman, ss. 13-14) Trenger ikke være ”nødvendig” – betydning: vi hadde klart oss uten Trenger ikke være ”effektiv” – betydning: på de institusjonelle, offisielle målsettingers premisser Utvikling av sosial avstand – påtvunget ovenfra Utvikling av en klient-kultur og en personalkultur Personalets ”eieforhold” til institusjonen Nedbryting av moral Den totale institusjons bastardproblem: dels et samfunn folk lever i, dels en formell organisasjon. Drivhus for menneskelig for menneskelig forandring Sosialt eksperiment med tanke på endring av personligheten

Forholdet mellom ansatt og klient i totale institusjosner Inngruppe – utgruppe-dynamikk Feks komplementaritet, sosial avstand, gjensidig fiendtlighet, stereotypiske oppfatninger Personalet Klientene Generellt Selvfølelse Oppfatning av motparten Få Normal-arbeidsdag Som regel sosialt velintegrert i samfunnet utenfor Er med på beslutninger Føler seg ”høyerestående” Rettferdige ”Bitre, hemmelighetsfulle, upålitelige” Mange Bor i institusjonen Begrenset kontakt med omverden Fremmedgjort fra beslutninger Mindreverdige Svake ”Nedlatende, overlegne ondskapsfulle”

Eksempler på totale institusjoner

Institusjoner for ”harmløse og hjelpeløse”

2. Institusjoner for mennesker ansett som ute av stand til å klare seg selv, og for å være en fare for samfunnet

3. Institusjoner som beskytter samfunnet mot mennesker som oppfattes som farlige – hvor ivaretakelse av disse menneskenes velferd ikke er 1. prioritet

4. Institusjoner som ”angivelig er etablert for å kunne tilgodese en eller annen (samkfunnsmessig) arbeidsoppgave” eller funksjon

5. Religiøse ”refugier”: klostre, abbedier

Klientens verden Personlighetskrenkelser- / -innskrenkninger Etablering av ”skranken” mellom personale og klient. Forbudsmaskeringer som permisjonsnekt / besøksforbud Rolletap Sivil død Nedbygging av identitet Innrulleringsprosedyrer Innvielsessermonier / ”velkomster” Uniformering / standardisering

Privilegiesystemet – ”kanskje den mest betydningsfulle side av klientkulturen” Privilegier i totale instiusjoner = unnlatelse av savn ”Velkomsten”s to funksjoner: Muligheten for oppbygging av konformitet overfor husordenen (et nytt sett av formelle og uformelle regler i institusjonen Etableringen av et sosialt / økonomisk vakuum – der alle goder blir belønning / privelegier Man fratas goder for å kunne fortjene dem tilbake Infantilisering - avstraffelse

”Looping” (catch 22, Juklerødsyndromet, selvoppfyllende profeti, diagnostisk kultur (Løchen) Kraft 1 Nedlatende bemerkning Innstramming i permisjon / besøkstillatelse falsk anklage Kraft 2 -diagnostisering av ”utbruddet” Inndragelse av privilegier Økt medisinering Reaksjon 1 -Raseriutbrudd -Apati Reaksjon 2 -Apati

Personalets verden Konflikten mellom idealer og realiteter (Jfr. Yngvar Løchens studie av en norsk psykiatrisk avdeling) Å jobbe med mennesker vs. teknisk funderte organisasjoner – totale institusjon som hybrid el ”bastard” (iflg Goffman) Org. Systemrutiner + effektivitet  menneskelige hensyn / menneskekropper (vs tekniske objekter / prosedyrer Gjelder både behandlings- og straffe/sanksjonsrutiner (+legitimeringen av dem) Autostigmatiserende holdning Klientens tilstedeværelse gjør ham til klient. Legitimerer stigmatiseringen og berettigelsen av behandlingen Org. Systemrutiner + effektivitet  menneskelige hensyn: G nevner barbering som effektivit i forhold til renslighet, tanntrekking på bitende pasienter, livmorfjerning på ”promiskuøse kvinnelige pasienter”, hjerneoperasjon på rømmere. Valg av straffemetoder har også vært knyttet til effektivitetskravet. Og legitimeringen av metodene: Straff(atferdsterapeutisk diskurs: atferdsmodifikasjon / stimuli etc.)

Sosial avstand – som ofte etter hvert brytes Sosial nærhet - Sympati / empati / vennskap? Umiddelbart + utenfor: positivt Ofte uungåelig, men forsøkt forhindret ovenifra Å forhindre sosial nærhet som overlevelsesstrategi Farlig i forhold til det kritiske blikk? Sosial nærhet  empati / omsorg (Evt for mye) sosial nærhet  perspektivtap + fortrengning av kritisk refleksjon? / det sosiologiske blikk? Som ser strukturer og systemet (ovenifra / på avstand?)