Systematisk språktrening i hverdagen Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo og Akershus www.margarethsandvik.no

Fokus Hvordan gjøre pedagogen oppmerksom på sin egen rolle i samtaler med barn?

Hva vet vi? At bh’s kultur ofte favoriserer majoritetens kultur At det eksisterer en kunnskapskløft mellom barna i bh At det er forskjeller i språksosialiseringen

Språkmiljøet i barnehagen Den voksnes rolle (samtalekultur) i styrte og spontane situasjoner Litteratur (hvilken type litteratur? Plassering og tilgjengelighet) Muntlige tekster (sang, vitser, lek med språket) Er skriften og skriftsystemene synlig? Digitale verktøy og bruk

Ulike språkbrukssituasjoner (Her-og-nå-språk) Cummins 2000

Enkle hverdagssamtaler Å snakke om det som er til stede i konteksten Å snakke om det en gjør: Ledsagende tale = her-og-nå-språk

Språksosialisering i ulike kulturer Vestlig middelklasse: Den voksne tilpasser seg til barnets kompetansenivå. Den voksne er sensitiv overfor barnets bidrag og lar disse få reell innflytelse på kommunikasjonen. Kommunikasjonen er preget av tett følelsesmessig relasjon, identifikasjon og tilhørighet. Innlæreren er integrert i gruppa av språkbrukere.

forts. Bøker, aviser, pc etc. er sentralt i hjemmet/familien. Lesing og skriving er nært forbundet. Leseprosodi og samtaleprosodi er forskjellig. Barnet er forventet å forholde seg til det som blir lest – det skal respondere og kunne skille sentral informasjon fra perifer.

Språksosialisering i ulike kulturer Forskning på språksosialisering innenfor tre ulike miljøer i USA - Hva forteller Shirley Brice Heaths forskning? ”We don’t talk to our chil’rn like you folks do. We don’t ask ’em ’bout colors, names, ’n things.” (En mormor i arbeiderområdet Trackton) Ikke forenklingsstrategier, men gjentakelser av foregående ytring Jfr. Helene Valvatne og Margareth Sandvik (2007): Barn, språk og kutur. Cappelen Akademiske Forlag

Kognitivt krevende og komplekst? Eller lite krevende og enkelt? Viktig å ha forventninger til barn! Viktig å vite at samtaler kan være for enkle og for vanskelige

”Lær meg norsk før skolestart!” (Bjerke-prosjektet) Språkstimulering (med vekt på litteratur) Kartlegging av språkferdigheter (mapper) Overgang barnehage – skole Samarbeid med hjemmet Kompetanseheving av personalet i barnehage og skole

Erfaringer fra prosjektet ”Lær meg norsk før skolestart!” Del I Flerspråklig utvikling Del II Språkstimulering med litteratur Del III Dokumentasjon og kartlegging av språkferdigheter www.lærmegnorskførskolestart.no

Språkstimulering med litteratur

Hvorfor språkstimulering med litteratur: litteratur er språk erfaring med ulike sjangere økt ordforråd på områder som ikke inngår i dagligtalen erfaring med litterære mønstre, handlings- og prosessforløp erfaring med noe som foregår ut over her og nå erfaring med ”språklig melding av en viss varighet” (”extended discourse”) gir mulighet for identifikasjon gir felles referanserammer gir bakgrunn for samtale gir bakgrunn for lek gir innsikt og erfaring med at verden er mangfoldig

Metode for språkstimulering Hvordan samtale om litteratur? Å skape språkbrukssituasjoner som går fra det enkle til det komplekse: Utgangspunkt i barnas før-forståelse Forenkle teksten (innhold og struktur) Konkretisere, visualisere (gjenstander, illustrasjoner) Fra det kontekstavhengige til det kontekstuavhengige Fra det mindre kognitivt krevende til det mer kognitivt krevende

Eksempel på konkretisering

Arbeid med Albert Åberg

Frosken om vinteren, Max Velthuijs

Konger og kroner

Eventyr www.trolliord.net

Prinsipp for alle bokstunder/eventyrstunder Barna møter innledningsvis konkreter De får tid og anledning å danne seg en forestilling om hva boka skal handle om før de begynner å lese den. De blir introdusert for et grunnvokabular . De får muligheten til å knytte tidligere erfaringer fra samme eller beslektede områder til det temaet som boka tar opp.

Dramatisering 5. Dramatisering med konkrete gjenstander gjør det enkelt for barna å forstå handlingen og å lære seg ordforråd og litterære strukturer. 6. Formidlingen av bøkene foregår i små grupper på ca. fem barn, gjerne sammensatt av minoritetsspråklige og ikke minoritetsspråklige barn.

Valg av bøker 7. Alle bøkene som blir brukt, er aldersadekvate, dvs. at bøkene passer til barnets alder, uansett hvor mye eller lite norsk barnet kan. Ingen barn skal ha bøker som passer for yngre barn! 8. Hvis formidlingsmåten ivaretar barnets utgangspunkt og progresjon, så vil barnet etter hvert få med seg innholdet, noe som i stor grad viser seg å stemme, også for barn som i utgangspunktet har kunnet lite norsk.

Formidlingen Å forenkle strukturen i boka/teksten, evt. fortelle med egne ord (dramakurs) Å trekke barna med i samtaler som ikke dreier seg om her og nå, dvs. samtaler som er såkalt dekontekstualiserte 11. Å gradvis øke vanskegraden i samtalen ved at den ikke bare dreier seg om her og nå, men også noe som har skjedd eller skal skje

Lage bok Barna tar fram boka, de samtaler om bildene, og boka blir lest flere ganger. Så vil barna lage egne bøker.

Alans Albert-bok

Fra Angelikas Språkperm

Fra Alans Språkperm

Fra Alans Språkperm

Alan lager bok

MORSMÅLET / HJEMMESPRÅKET Lettere å lære nye språk når morsmålet er godt utviklet (Cummins 2001, Øzerk 1996) Ferdighet fra det ene språket vil overføres til det andre hvis miljøet er stimulerende. Læring av andrespråket vil ha svak utvikling eller i verste fall bli hemmet, hvis morsmålsferdighetene er underutviklet (Cummins 2001) Sammenheng mellom språkstimulering i førskolealder og leseferdigheter i skolealder (Bakken 2007), gjelder for stimulering av både morsmålet og andrespråket

Ved bruk av tospråklige barnebøker viser det seg at barn ERFARINGER FRA ENGLAND Ved bruk av tospråklige barnebøker viser det seg at barn utvikler lese- og skriveferdigheter på flere språk med utgangspunkt i slike tekster og med hjelp av både pedagoger og foreldre (Sneddon 2009)

Samtale

Språksosialisering i vestlig middelklasse

Kjennetegn ved barnerettet tale Prosodisk tilrettelegging – Høyere pitch – Lavere tempo – Mer rytmisk – Lengre pauser og oftere pauser mellom ytringer – Tydelige intonasjonskonturer Syntaktisk tilrettelegging – Korte ytringer – Bruk av faste konstruksjoner (hvor er X? her er X, det er en X osv.) – Temaet er forankret i her-og-nå – Flere gjentakelser – Variasjon i gjentakelser (Kan du peke på nesen din? Er det nesen din? Se mammas nese? Min nese, din nese! – Forenklinger og tydeliggjøring – Bekreftelser – Ufordringer

To ulike ”språktoner” i kommunikasjon med barn Charlotte Palludan observerte kommunikasjon mellom barn og voksne i barnehager i København og fant at de voksne brukte to forskjellige ”språktoner” i kommunikasjon med barn: undervisningstonen og utvekslingstonen.

Undervisningstonen preget av at voksne stiller spørsmål som barna svarer på, eller at den voksne instruerer eller forklarer noe til barna. Ofte en ”skoleform”, f. eks. ved at voksne stiller spørsmål de allerede vet svaret på.

Den lærerstyrte samtalen Læreren fordeler ordet bestemmer hvem som skal snakke når det skal være lov å snakke hva som er samtaletemaene snakker mest

Utvekslingstonen brukes i situasjoner der barn og voksne møtes og utveksler informasjon eller opplevelser. Barn og voksne er samtale-partnere, og begge parter tar initiativ. De utveksler erfaringer, meninger og kunnskap.

Samtale mellom Jon og mor M: sånn.. Når glømme me den (kassettspilleren) nå kan den bare vær der . Så lese me (pause, 3 sek.) J: gan esa baer (= lesa bare) M: ja (åpner boka) J: oh gnøtte . On (= Jon) teta (= tegnte?) m båe (= på) . Bå gnøtte (= på knøttet) (peker på skrabling på bildet av knøttet på tittelsida)

Samtale mellom Jon og mor (forts.) M: ja du tegnte på knøttet J: ja (hviskende) … hhh (sukk) (pause, 4 sek + et sukk fra Jon) M: skal du bla? J: ja (blar om til første oppslag i boka, der vi blant annet ser hovedpersonen, knøttet, med flere lysende parafinlamper rundt seg, i ferd med å tenne ei lampe) .. Mamma il nakka (= vil snakke) der M: det var en gang et lite knøtt som bodde i skogen helt alene med seg selv J: ja (hviskende) … hhhhh (sukk) (pause, 4 sek.)

Samtale mellom Jon og mor (forts.) M: ser du der har han tent alle lysane? J: ja (hviskende) (pause, 1 sek.) M: for der va så mørkt J: ja (hviskende) M: også va an heilt aleina J: ja (hviskende) M: ja (pause, 3 sek.) J: isse ammen . me . noe M: ikkje sammen med noen

Samtale mellom Jon og mor (forts.) J: nei (hviskende) M: nei J: isse me … noen M: nei (blar om til andre oppslag i boka, der knøttet går alene i skogen, bort fra huset sitt) J: DE e gnøtte M: der går knøttet .. koffor går an . Kå e det han ska gjørr då? J: vinne (= finne) n UNGER M: ska an finna noen unger?

Samtale mellom Jon og mor (forts.) J: ja M: ja J: ja (hviskende) M: noen å vær sammen med? M: mm (bekreftende tonefall) M: nå må me sjå (blar om til tredje oppslag i boka, der det er en stor, blomstrete hest, ei vogn med fire rødkledde ”filifjonker”, flere noe mindre figurer, og knøttet som en liten grå skikkelse i nederste høyre hjørne)

Samtale mellom Jon og mor (forts.) J: DE e gnøtte . ammen me M: der e knøttet .. der va der mange J: EST (= hest) M: hesten ja J: dor est M: store hesten (pause, 1 ½ sek.) J: båser esten M: ja der e blomster på hesten (blar om til fjerde oppslag, der knøttet sitter på sekken sin, mens Snusnumrikken står og spiller fløyte) J: åh .. samme (?) . mamma bia (spilla?) . åh . mamma ynga der

Samtale mellom Jon og mor (forts.) M: ska eg synga? J: ja (hviskende) M: men . der e`kje noen sang J: nakke (= snakke) M: ja . eg får lesa heller

Barns introduksjon til skriftspråket Å bli lest for, særlig leggeritualer Skrift i omgivelser og i nærmiljø Voksne som leser og skriver av ulike grunner Å snakke om tekster, særlig med en voksen som kan skape utforskende og åpne samtaler (Gordon Wells 1987, 1999)

Fordeler ved å bli lest for Bli kjent med ulike tekststrukturer Økt vokabular på områder som ikke inngår i dagligtalen Lærer at bøker og skrift åpner fiktive og faktiske verdener Forbereder barnet til skolesuksess (Resultatene fra ”The Bristol Study of Language development” - korrespondanse mellom hvor ofte barnet ble lest for i førskolealder og kunnskap om skriftspråket ved skolestart, samt generell akademisk kunnskap fem år seinere (Wells 1986) (Vibeke Grøver Aukrust 2005)

Rishis musehistorie Som eksempel på hvordan personalet arbeidet med fortellinger, samtale, begrepslæring og skriftspråket Som eksempel på viktig det er å være en interessert voksen som bekrefter barnets små fortellinger www.lærmegnorskførskolestart.no

Bilder som støtte Rishis historie blir støttet av tegningene Tegninger, bildekort, illustrasjoner i bøker fungerer som støttende stillas

Nettressurser Deichmanske bibliotek, det flerspråklige bibliotek: http://www.dfb.deichman.no/ Kulturbro forlag: http://www.kulturbro.no/ Mantra Lingua: http://www.mantralingua.com/home.php Bøker: http://naartoersinte.deichman.no/ Læringsressurs (Hundespor): http://www.hundespor.no Eventyr – Trollskogen: www.trolliord.net

De vanligste digitale verktøyene Tegneverktøy Skanner Fargeskriver Lamineringsmaskin Digitalt kamera Web-kamera Mikrofon og lydopptak Spill Animasjoner Digital portefølje Flere muligheter (Bølgan 2006, Temaheftet om ikt i barnehagen)

Barns skapende prosesser Ann Hege Lorvik Waterhouses blogg http://annhege.wordpress.com/ Nina Bølgans blogg http://barnehageblogg.wordpress.com/ Myrertoppen barnehages blogg http://myrertoppenbarnehage.blogspot.com/

iPad i Barnehagen Forslag til apper: http://blogg.nacka.se/skolor/ipadsiforskolan/