Presentasjon av barneverntjenesten Barnehagesektoren 28.05.2009

Bestillingen: Si litt om barneverntjenesten Lovverket/rammevilkårene Hvordan forholde seg til den ”lille” mistanken, men likevel redd for å si noe galt ? Jeg stilte disse spm til mine kolleger og fikk ikke noe klart svar. Det vi kom frem til er at det ikke finnes noe entydige kjennetegn på disse barna. Det er det som er den store utfordringen/dilemmaet Så spm blir da – HVA GJØR VI når vi sitter med en magefølelse om at noe ikke er helt som det skal. At noen forstrekker seg/forsvinner e.a.?

Barnevernet i Bærum

Lovverket/rammevilkårene Barneverntjenestens formålsparagraf Barneverntjenestens undersøkelsesplikten Hvem kan melde Opplysningsplikt(meldeplikt) Tenkte at vi først skulle si litt om lovverket. Det er det som skaper våre og deres rammevilkår for den jobben vi skal gjøre. Og så ligger det mange muligheter til ulike innfallsvinkler oa innen for disse rammene. Men det er viktig å kjenne til rammene før man begynner å orientere seg ift de.

Barneverntjenestens formålsparagraf § 1-1. Lovens formål.        Formålet med denne loven er: -å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, -å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.  

2. Barneverntjenestens undersøkelsesplikt § 4-3. Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser.        Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet, jf. frister inntatt i § 6-9.        Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Det skal legges vekt på å hindre at kunnskap om undersøkelsen blir spredt unødig.        Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse som nevnt i første ledd blir gjennomført ved besøk i hjemmet.        Barneverntjenesten, og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve å få samtale med barnet i enerom. Hvis det foreligger mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, jf. § 4-12 første ledd bokstav c, kan barneverntjenesten gi pålegg om at barnet skal bringes til sykehus eller til annet sted for undersøkelse. Når barneverntjenesten mottar en melding SKAL bv.tj avklare om man går til undersøkelse el. innen 1 uke. ”dette kapitlet” viser til barnevernlovens kap. 4. Der står alle barneverntjenestens muligheter til å iverksette tiltak – frivligge Fristene den viser til er at bv.tj skal ha gjort undersøkelsen sin innen 3 mnd. Ved særlige tilfeller kan man bruke inntil 6 mnd.

3. Hvem kan melde Private: hvem som helst kan melde. private kan være anonyme kan ikke bruke opplysninger man har blitt kjent med gjennom jobb til å melde anonymt har ikke krav på tilbakemelding ingen lovpålagt plikt til å gi opplysninger til bv.tj selv om barna har vanskelige livsforhold Anonym melding: oppfordrer til åpenhet – vanskeliggjør oppstarten på ett samarbeid, opptatt av hvem har sagt osv Kan bli gjenkjent grunnet meldingens innhold.

3. Hvem kan melde Offentlige: Kan ikke være anonym Har en plikt til å bidra til at bv.tj får de oppl. som er nødvendig for å kunne ivareta barns behov slik loven krever Skal få tilbakemelding på MOTTATT melding Opplysningsplikten påhviler den enkelte ansatt – ikke etaten/organet man representerer Når skolen melder – viktigheten av at de inf. foreldrene først, snakker med de om meldingen og bakgrunnen for den

Opplysningsplikt til barneverntjenesten Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jfr. Lov om barneverntjenester § 4-10,§ 4-11, § 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, Jfr. Samme lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av styrer.

4. Opplysningsplikten (meldeplikten) Lov om barneverntjenester § 6-4. Innhenting av opplysninger.        Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med den saken gjelder eller slik at vedkommende har kjennskap til innhentingen.        Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. §§ 4-10, 4-11 og 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av loven plikter offentlige myndigheter å gi slike opplysninger. Etter pålegg fra disse organer plikter offentlige myndigheter i forbindelse med sak som fylkesnemnda skal avgjøre etter §§ 4-19, 4-20 og 4-21, også å gi de opplysninger som er nødvendige for å kunne vurdere om en flytting tilbake til foreldrene, eller samvær med dem, vil kunne føre til en situasjon eller risiko for barnet som nevnt i §§ 4-10, 4-11 eller 4-12.        opplysningsplikten inntrer når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet med mer. Dvs at opplysninger utløses ikke av om det faktisk foreligger en situ. Som beskrevet i ref §, men at den som sitter inne med opplysninger har GRUNN TIL Å TRO at det foreligger en situ som beskrevet i ref.§ Det er avgiverorganets skjønn som er gjeldende Det foreligger IKKE BRUDD på taushetsplikten selv om det i etterid vsier seg at situ. Ble feilvurdert og var mindre alvorlig enn antatt. Opplysningene inntrer etter en konkret vurdering rundt ett bestemt barn. Opp.plikten er ikke begrenset til å gjelde forhold i hjemmet el. opplysninger om foreldrene. Opplysninger om andre personer el. forhold som i vesentlig grad har betydning for barnets totale omsorgssituasjon omfattes også. Er ikke lovgrunnlag til å gi opplysninger om en gruppe barn Ift viktigheten av at foreldrene og barna vet om bekymringsmeldingen – informasjonsinnhenting skal foregå i samarbeid med partene

Hvordan forholde seg til den ”lille” mistanken? Snakk med kollegaer Bruk barneverntjenesten til konsultasjon Konsultasjon/drøftingsmøte mellom skolen, foreldrene og bv.tj.

Konsultasjon med barnevernet Anonyme drøftelser Tenke høyt/sette ord på magefølelsen Tenke høyt ift hvordan jobbe videre med barnet/familien Tenke høyt ift hvordan gå frem overfor foreldrene Drøfte ulike tanker/ideer ift hva ulike samarbeidsparter kan gjøre Drøfte hvordan gå frem for å få samtykke til å presentere en bekymring Bruk eksemplene fra PSBU, jordmor/helsesøster – sosialkontoret og barnehagen Si noe om samtykke – hva det åpner for Når man ønsker konsultasjon, ta det på seg selv ”jeg trenger det for å kunne gjøre min jobb bedre – åpner for en helt annen inngang ift å få til ett samarbeid med foreldrene i stedet for ” vi har gjort”, ” foreldrene har ikke gjort” Vær undrende over at ting er slik dere ser de

§ 4-4, 1-3 ledd Hjelpetiltak for barn og barnefamilier Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien, for eksempel ved å oppnevne støttekontakt, ved å sørge for at barnet får plass i barnehage, ved besøkshjem, ved avlastningstiltak i hjemmet eller andre foreldrestøttende tiltak. På samme måte skal barneverntjenesten også søke å sette i verk tiltak som kan stimulere barnets fritidsaktivitet, eller bidra til at barnet får tilbud om utdanning eller arbeid, eller anledning til å bo utenfor hjemmet. Barneverntjenesten kan videre sette hjemmet under tilsyn ved at den oppnevner en tilsynsfører for barnet. Barneverntjenesten kan også yte økonomisk stønad som hjelpetiltak for barnet.

§ 4-12 Vedtak om å overta omsorgen for ett barn Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes a)dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling, b)dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring, c)dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller d)dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet        Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i.

§ 4-24 Plassering og tilbakehold i institusjon uten eget samtykke Et barn som har vist alvorlige atferdsvansker -ved alvorlig eller gjentatt kriminalitet, -ved vedvarende misbruk av rusmidler eller -på annen måte kan uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret for barnet, plasseres i en institusjon for observasjon, undersøkelse og korttidsbehandling i opptil fire uker, eller i den kortere tid som er fastsatt i vedtaket.Ved nytt vedtak kan plasseringstiden forlenges med opptil fire nye uker.        Er det trolig at et barn som nevnt i første ledd har behov for mer langvarig behandling, kan det treffes vedtak om at barnet skal plasseres i en behandlings- eller opplæringsinstitusjon i opptil tolv måneder uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret for barnet. Ved nytt vedtak kan plasseringstiden i særlige tilfelle forlenges med opptil tolv nye måneder. Barneverntjenesten skal fortløpende følge opp plasseringen, og vurdere tiltaket på nytt når plasseringen har vart i seks måneder.        Dersom plasseringen er satt i verk før barnet fyller 18 år, kan tiltak etter første og annet ledd gjennomføres slik som fylkesnemnda har bestemt, selv om vedkommende fyller 18 år i løpet av plasseringstiden.        Et vedtak etter første og annet ledd kan bare treffes dersom institusjonen faglig og materielt er i stand til å tilby barnet tilfredsstillende hjelp sett i forhold til formålet med plasseringen.