Bostedspreferanser og arbeidsreiser i norske storbyer Torkel Bjørnskau & Randi Hjorthol Transportøkonomisk institutt Boligseminar 2. desember 2005 Bergen

Problemstilling Hva kjennetegner befolkningen i indre og ytre by i Oslo, Bergen og Trondheim? Hvilke grunner eller motiver har de for å bo der de bor? Hva betyr bosted for arbeidsreisens lengde – og for valg av transportmiddel? Hva er forklaringen på gentrifiseringen dvs at stadig flere vil bo i indre by?

Metode Stratifisert utvalg: Personer i alder 30-35, 45-50 og 60-65 Indre og ytre bydeler i Oslo, Bergen og Trondheim Spørreskjema i posten april/mai 2001 ca 5000 svar (37 %)

Bergen indre/ytre by Indre by Bergen = Bergenhus bydel

Trondheim indre/ytre by Indre by Trondheim: Midtbyen, dvs. Øya, Singsaker, Rosenborg og Lademoen

Oslo indre/ytre by Indre by

Inntekt

Utdanning

Kjennetegn ved befolkningen i indre og ytre by Flere med høy utdanning i indre by Nokså lik inntekt i indre og ytre by Mer arbeiderklasse i ytre by (særlig i Bergen og Trondheim) Flere enslige i indre by Flere par med barn i ytre bydeler Flere uten bil i indre by Vi ser at gentrifiseringen har skjedd; flere med høy utdanning i indre by.

”Svært viktige” grunner for å bo i indre by Spørreskjemaet har følgende ordlyd: Under har vi listet opp en del forhold som kan spille en rolle for valg av bolig/bosted. Vi ber deg krysse av for i hvilken grad disse forholdene spilte noen rolle for ditt valg av nåværende bolig/bosted Ett kryss per linje Svært viktig – ganske viktig – verken viktig eller uviktig – ganske uviktig – helt uviktig Ønsket større/mer hensiktsmessig bolig Ønsket mindre bolig Ønsket billigere bolig Arvet boligen, fikk bolig gjennom slekt/venner Ønsket bedre sosialt miljø i nabolaget Ønsket mindre forurensning og støy fra trafikk Hadde ikke andre valg Flyttet for å etablere bofellesskap/kollektiv Andre alternativer var for dyre Ønsket å bo i akkurat dette området Valgte området fordi: det ligger nær jobben det ligger nær sentrum det ligger nær friområder det har et godt tilbud av butikker det har et godt tilbud av kafeer/restauranter det har et variert tilbud av kultur og underholdning det er trygt for barn det er kort veg til barnehage det har et godt kollektivtilbud det er skjermet fra trafikken man kan gå eller sykle til de fleste gjøremål

”Svært viktige” grunner for å bo i ytre by Spørreskjemaet har følgende ordlyd: Under har vi listet opp en del forhold som kan spille en rolle for valg av bolig/bosted. Vi ber deg krysse av for i hvilken grad disse forholdene spilte noen rolle for ditt valg av nåværende bolig/bosted Ett kryss per linje Svært viktig – ganske viktig – verken viktig eller uviktig – ganske uviktig – helt uviktig Ønsket større/mer hensiktsmessig bolig Ønsket mindre bolig Ønsket billigere bolig Arvet boligen, fikk bolig gjennom slekt/venner Ønsket bedre sosialt miljø i nabolaget Ønsket mindre forurensning og støy fra trafikk Hadde ikke andre valg Flyttet for å etablere bofellesskap/kollektiv Andre alternativer var for dyre Ønsket å bo i akkurat dette området Valgte området fordi: det ligger nær jobben det ligger nær sentrum det ligger nær friområder det har et godt tilbud av butikker det har et godt tilbud av kafeer/restauranter det har et variert tilbud av kultur og underholdning det er trygt for barn det er kort veg til barnehage det har et godt kollektivtilbud det er skjermet fra trafikken man kan gå eller sykle til de fleste gjøremål

Antall aktiviteter i løpet av siste måned Vi vil gjerne vite noe om dine aktiviteter, reiser og hvordan du bruker byen. Hva slags aktiviteter og reiser hadde du i løpet av siste måned og omtrent hvor mange dreide det seg om? Type aktivitet Antall ganger per måned Siste gang foregikk aktiviteten i:Reisemåte for siste aktivitet Indre by/Ytre by/Utenfor byen Gikk hele vegen/Syklet/Kollektivt/Bilpassasjer/ Bilsjåfør Skole, utdanning/Kino/Teater, konsert, opera/Kafé, restaurant / Dans, diskotek /Besøke slektninger/ Besøke venner/ Innkjøp av dagligvarerInnkjøp av andre varerFølge barn til barnehage, skoleFølge barn til ulike fritidsaktiviteterForeldremøter skole, barnehage etcFriluftsliv, tur i marka osvTur i parken, tur i områdetKurs, hobby, øving (musikk, Innendørs trening, helsestudio o.l Lege, tannlege, fysioterapeut o.lBibliotek, offentlig kontorPost, bank, reisebyrå etcTilskuer på sportsstevner olGudstjeneste, religiøse møterPolitiske møterMøter i organisasjoner, lokale lag, velforeninger olKor, korps, annet musikklag

Arbeidsreisens betydning Utgjør 25 % av alle enkeltreiser, inngår i 50 % av alle reisekjeder Kombineres med andre gjøremål (innkjøp, følge av barn) Konsentrert i tid og rom Dimensjonerende for både kollektivtransport og vegsystem

Arbeidsreisens lengde (km)

Reisemåte til arbeid

Gentrifisering Gentrifisering innebærer at indre byområder omvandles fra å være typiske arbeider-klassestrøk til å bli befolket av velutdannete middelklassefolk.

Gentrifisering – teori A) ”Rent gap” (Smith) Utfordring: Hvordan forklare investeringer i boliger i upopulære bo-områder? B) Forbruk/livsstil (Ley, Bourdieu, o.a.) Utfordring: Hvorfor blir upopulære bo-områder populære? C) Kjønn - arbeidsliv (Wilson) Utfordring: Er endringer i kvinners sysselsetting og sivile status tilstrekkelig?

Hvorfor revitaliseres de indre bydelene? Endring i næringsstruktur, nedlegging av industri – marked for reinvestering, også i boliger – eks Aker brygge, Nedre elvehavn Endring i konsumentenes preferanser og levemåter – krav til flere tilbud der man bor Kvinners inntog i arbeidslivet, flere kvinner i heltidsarbeid – tidspress, bedre økonomi Trafikksanering og byfornyelse i indre bydeler – praktiske fordeler Bedre bomiljø i indre by Færre fordeler i forstedene Privatskoler som alternativ til geografisk segregasjon

Gentrifisering – teori Hovedutfordring: Å forklare hvordan gentrifisering starter

Gentrifisering på norsk – hypotese: Gentrifiseringen i Norge startet på 1970-tallet ved at unge (radikale) studenter ikke hadde råd/ ikke ønsket å bo i forsteder/drabantbyer De valgte alternative boformer og bosatte seg i stor grad i upopulære områder i indre by. Litt karikert framstilt – det var ikke bare studenter også andre med dårlig råd – enslige mødre, kunstnere osv. Dessuten var det ikke bare raddiser som bosatte seg sentralt – men de utgjorde antakelig en hovedtyngde.

Gentrifisering på norsk – operasjonalisering Høyt utdannede i indre by er mer politisk radikale enn høyt utdannede i ytre by De med høy utdanning som har bodd i indre by siden de var 20-29 år er mer politisk radikale enn høyt utdannede som ikke har bodd i indre by siden ungdomsårene De med høy utdanning som har bodd i indre by siden de var 20-29 år og som var unge/studenter på 1970-tallet er mer politisk radikale enn andre

Partipreferanser etter bosted og utdanning

Partipreferanser - har bodd i indre el. ytre by siden de var 20-29 år

Partipreferanser – 45-50 år og bodd i indre el Partipreferanser – 45-50 år og bodd i indre el. ytre by siden de var 20-29 år 2/3 av de med høy utdanning i 45-50 års kohorten som bor og har bodd i indre by siden ungdommen stemmer på venstresiden. Av disse sier 33 % at vil stemme SV og 23 % vil stemme RV!!

Hypotesen(e) får støtte: De med høy utdanning i indre by er mer radikale enn andre Gjelder spesielt for kohorten som hadde sin ungdomstid på 70-tallet Kan bidra til å forklare overhyppighet av akademikere /”new service class” i sentrum

Konklusjon Folk i indre by vektlegger de praktiske sider Kultur-kafé dimensjonen ikke like viktig som daglige gjøremål Gentrifiseringen startet med radikale studenter i kollektiver Gentrifiseringen fortsetter med ungdom (får leiligheter sentralt i byen av mor og far?) Ny segregering? Flyttet for ett år siden fra indre by i Oslo (St. hanshaugen) til ytre by (Nordre Aker). St. hanshaugen er i ferd med å bli overtatt av kaffe latte generasjonen, på samme måte som Grünerløkka, Tøyen/Grønland Fargehandelen på hjørnet er blitt Delia de Luca