Oversikt over forelesningene 1. dag: Problemtyper, rettskilder og virkemidler 2. dag: Virkemidler og prinsipper 3. dag: Prinsipper og plan- og bygningsloven 4. dag: Plan- og bygningsloven og naturvernloven 5. dag: Naturvernloven og forurensningsloven

Miljø som et gode Miljø som privat rettsgode Miljø som fellesgoder – allmenningens tragedie, rasjonell apati Miljø i et tidsperspektiv, behovet for et langsiktig perspektiv Fordeling av miljøgoder Miljø som gode ”i seg selv”?

Ulike typer miljøproblemer Problemer: Liv/helse/velvære, ressurstilgang, biodiversitet (på mange nivåer), estetiske verdier (landskap og kultur), etiske verdier Reparative tiltak Aktiviteter: Forurensning, arealbruk, ressursuttak Preventive tiltak vs. reparerende tiltak Noen overordnede perspektiver Naturlig utvikling / menneskeskapt utvikling Internasjonalisering av problemene Hvor alvorlige er problemene? Vårt skadepotensiale Langsiktige vs. kortsiktige problemer Sumvirkninger av miljøpåvirkninger

Rettskilder I Hva er spesielt for miljøretten? Samme faktorer er relevante Ulik vekting av faktorene? Generelt fenomen? Område for mye fullmaktslovgivning Strammet noe inn, mye på grunn av EØS Grunnlovens betydning Rettspraksis Skjev fordeling av saker: For dyrt? Andre fora for konfliktløsning Teknisk tungt område, mange interesser Avhengig av frivillige organisasjoner og advokater Fullmakter og skjønn – vanskelig å etablere rettskrav

Rettskilder II Forarbeider Etterarbeider – bruk av St.meld. Brukes til å styre bruk av fullmakter og skjønnsmyndighet Etterarbeider – bruk av St.meld. Forvaltningspraksis Problem med faktisk tilgang til rettskilden Folkerett EØS-rett / annen folkerett Reelle hensyn Godt resultat i enkelte sak / på generelt nivå Tilsier miljøproblemenes egenart en spesiell tilnærming til reelle hensyn? Formålsbestemmelser og reelle hensyn Miljørettslige prinsipper og reelle hensyn

Forvaltningsrett og miljø Hva gjør miljørett til et interessant studieobjekt i forvaltningsretten? Virkemiddelperspektivet Kompleksiteten i interessekonfliktene Bruken av mål – fra generelle formålsbestemmelser til konkrete miljøkvalitetsmål Miljø som ekstern faktor: Uvant størrelse i jussen? Tidsperspektivet Internasjonalisering Usikkerhetsfaktorer / kunnskapshull Irreversibilitet

Forvaltn. og miljøproblemene ”Horisontalt” perspektiv: Integrering Integrering: Innebærer uklar grense for miljøretten Hvilke interesser ivaretar ulike deler av forvaltningen? To nivåer: Regler / utøvende myndigheter ”Vertikalt” perspektiv: Lokal eller sentral tilnærming ”Subsidiaritet” vs. ivaretagelse av fellesinteresser Ansvarliggjøring av det lokale nivået – demokratihensyn ”Bølger” eller varige trender?

Interessekonfliktperspektivet Juridiske vs. politiske interessekonflikter Rettigheter og plikter vs. bruk av virkemidler Enkle vs. komplekse interessekonflikter Tosidige vs. flersidige Problemer knyttet til faktum Hvorfor trer interessekonfliktperspektivet i bakgrunnen i miljøretten? Fokus på fremtidige generasjoner og ”miljøet” Preget av offentlig rett Preget av et internasjonalt perspektiv

Ulike miljøvirkemidler Hvorfor trenger jurister kunnskaper om bruk og utforming av virkemidler? Mange måter å klassifisere på Typer av insentiver: Eckhoff: Normative, økonomiske, informative og fysiske Supplere med avtalebaserte Ikke så interessant med fysiske her Rettsregler er relevante i forhold til alle virkemiddelkategoriene Ikke alltid lett å klassifisere – hovedinsentiv

Normative virkemidler I Målsetning: Internalisering hos mottager Problemer: Manglende fleksibilitet / kostn.eff. Hva kan sikre fleksibilitet? Unntaksadgang Rettslige standarder Formålsorientert anvendelse Gradvis innstramning Myke regler Fleksibilitet i etterlevelse og kontroll Sanksjoner Fem hovedtyper

Normative virkemidler II Absolutte forbud og påbud Generelle eller individuelle – dispensasjon Kompetansespørsmål – legalitetsprinsippet Konsesjonssystem: Krav om tillatelse Ulike grader: Speilvending – Meldeplikt Ervervskonsesjon / tiltakskonsesjon / begge deler Grad av skjønn: Politisk / faglig Miljøkvalitetsnormer Målsetninger Utløse forbud/påbud/erstatning/planer Lite brukt

Normative virkemidler III Aktsomhets- og hensynsregler Generelle eller konkrete Kan innebære straff eller erstatning Lite som tyder på at de har spilt særlig rolle Prosessrelaterte normer Hva er god eller akseptabel prosess? Deltagelse gjennom planlegging og konsekvensutredning Adgang til informasjon Adgang til rettsmidler

Økonomiske virkemidler I Målsetning: Appellere til lønnsomhet Problem: Manglende styringseffektivitet Skatter og avgifter Ambisjonsnivå og faktisk bruk Tre større utredninger på 1990-tallet Ikke øremerking, ett-årige Utforming og effekt På bruk / produkter / produksjon Subsidier Omfatter også fritak for skatt og gratis kvoter Rettsregler om vilkår Prosessuelle regler

Økonomiske virkemidler II Erstatning Reparasjon og prevensjon Mange transaksjonskostnader Supplement til andre virkemidler Bruk av erstatning for å skape aksept for miljøtiltak Panteordninger Eksempler på frivillige avtaler med industrien Kvoteordninger Klimagassutslipp, nytt forslag foreligger: Ot.prp. nr. 13 (2004-2005)

Avtalebaserte virkemidler Målsetning: Kostnads- og styringseffektivitet Avtaler i kraft av privat autonomi Vanlig å legge inn miljøklausuler ved offentlige anskaffelser Vern gjennom eiendomsrett, forkjøpsrett for det off. Påvirkning av eiendomsstruktur Avtaler knyttet til bruk av myndighet, pbl. Problem knyttet til kompetanse Forhåndsbinding: Avstå fra vedtak / fremtidig vedtak Interesseorganisasjoners rolle Behov for og villighet til regulering Ekspropriasjon som pressmiddel: Ikke for naturvernformål Innløsning som pressmiddel (fra private) Påvirkning av avtaler mellom private

Informative virkemidler Målsetning: Initiere tiltak som i utg.pkt. er attraktive Irrasjonell adferd Tilveiebringe og spre kunnskap Åpenhet og ansvarliggjøring Sentralt på miljøfeltet: Konsekvensutredninger (KU) Rett til informasjon Merkeordninger Samarbeide med privat sektor Samarbeide med forskningsinstitusjoner Internasjonalt samarbeide

Valg av virkemidler Eks. klimaproblemet Samfunnsøkonomisk effektivitet Effektivitet i internasjonalt perspektiv Kostnadseffektivitet Styringseffektivitet (resultateffektivitet) Prevensjon vs. reparasjon Dynamisk effektivitet Normative, økonomiske, avtalebaserte eller informative virkemidler? Bruk av virkemiddelpakker? Domstolskontroll: Ikke-bruk av hjemmel Rt. 2003/1630

Skranker for virkemidler I Fokus på rettslige skranker Grunnloven §97: Særnorsk fenomen? Folkesuverenitet Standardteorien vs. rettighetsteorien, egentlig vs. uegentlig Igangværende virksomhet / etablerte rettigheter Gamle synder – nye plikter til eldre handlinger? § 105: Ekspropriasjon vs. rådighetsregulering § 105 erstattet av EMK 1. prot. art. 1? Ulovfestet rett: Fordeling av belastning v/rådighetsregulering Bruk av særregler: N § 20 Konstitusjonell sedvanerett, legalitetsprinsippet Hvilken posisjon har dette på miljøområdet?

Skranker for virkemidler II Generell folkerett Traktater vs. sedvanerett ”Positive” og ”negative” skranker Miljøtraktater: Definerer mål heller enn middel - kostnadseffektivitet. Transformasjon vs. inkorporasjon Handelstraktater Betydn. for forv. skjønnsutøving (instruks?) EØS-rett Valgfriheten mht om regler skal inn i EØS En trussel mot fullmaktslovgivningen? Den faste komité, ESA og EFTA-domstolen Menneskerettigheter/miljø: Konflikt/harmoni?

Miljørettslige prinsipper ”Prinsipp”: Ulike forståelser Nyanseforskjeller, overlappende, komplementære Forholdet mellom prinsipper og målsetninger Typer prinsipper Rettslige vs. politiske Internasjonale vs. nasjonale Valg av virkemiddel vs. virkemiddelets innhold Hvilke prinsipper er sentrale? Rom for ulike oppfatninger Definisjonsspørsmål Hovedprinsipper og underordnede prinsipper Litt annen inndeling enn Backer: Gi et bilde av forholdet mellom prinsippene og hvilke prinsipper som er sentrale

Bærekraftig utvikling Mål eller prinsipp? Ja takk, begge deler! Rettet til myndighetene Grenser for økonomisk vekst? Tids- og fordelingsdimensjonene Tre elementer / perspektiver Økologisk, økonomisk, sosialt Er det mulig å konkretisere? Få tilfeller av direkte anvendelse Konkretisert gjennom andre prinsipper Betydning for relevans og vekt av ulike hensyn ved ulike typer rettsanvendelse

Forvalteransvaret Hovedsakelig politisk Hensynet til kommende generasjoner Balanse mot grunneiers/rettighetshavers frihet Rettet til private aktører Overordnet: Grl. § 110b, N § 1 Konkretisert? Forvaltning av naturressurser Naturvernloven, fjelloven (statsallmenninger), skogloven, viltloven, jordloven Svakt: vannressursloven § 5 Betydning for erstatningsplikten i forhold til grunneier

Integrering av miljøhensyn Rettet til myndighetene Relevans og vektlegging av miljøhensyn Ulike grunnlag Generelle Utredningsplikt etter fvl. § 17 Utredningsinstruksen Grl. § 110b: Grunnlag for domstolsprøving? Spesielle Naturvernlovens § 1 – saker om naturinngrep Miljøkonsekvensutredninger: Mange lovhjemler, detaljerte bestemmelser i pbl. Arealplanlegging, pbl. Sektorlover: Rom for å ivareta miljøhensyn? Skranke: Grenser for skjønnsmyndigheten

Prinsippet om forebygging Valg og utforming av virkemidler Tiltak ved kilden Miljøtiltak bør rettes inn tidlig i årsakskjeden Hvorfor? Prevensjon vs. reparasjon Irreversibilitet Samfunnsøkonomisk effektivitet Transaksjonskostnader Hvem eller hva tiltaket skal settes inn overfor? Gjennomslag i norsk rett ”Speilvending”: Forurensning, produktkontroll, GMO Best tilgjengelig teknologi Best mulig lokalisering (uavhengig av eierforhold) EØS-avtalen art. 73 nr. 2

Føre vàr prinsippet I Rio-erklæringen prinsipp 15 ”Where there are threats of serious or irreversible damage, lack of full scientific certainty shall not be used as a reason for postponing cost-effective measures to prevent environmental degradation.” Håndtering av usikkerhet Anvendelig innenfor mange felter Politisk eller rettslig? Begge deler Rettet mot myndighetene Handlingsplikt eller handlingsrett? Når skal / kan tiltak settes inn? Hva slags tiltak skal / kan settes inn?

Føre vàr prinsippet II Begrenset anvendelsesområde Norsk rett Alvorlig eller irreversibel skade – økosystemers tålegrense Risiko x skadepotensiale Norsk rett Ulike former for speilvending Konsesjonsordninger Fredning av truede arter / leveområder Fredning av kulturminner Konsekvens for bevisbyrden ved enkeltvedtak og domstolsavgjørelser Ikke i EØS-avtalen, men i EF-traktaten

”Tiltakshaveren skal betale” I Rettet mot myndighetene Varierende innhold Skille forurensning / andre naturinngrep? Prinsipp om hvem som skal betale? F § 2 nr. 5 Prinsipp om hva det skal betales for? Begrenset til ”betaling”? (Backer) Prinsipp for rettsanvendelse og virkemiddelbruk Forbud mot subsidier Opprinnelige form: Forurenseren skal selv betale Plikt til erstatning Vesentlige unntak her: Grl. § 110b vs. §§ 97 og 105

”Tiltakshaveren skal betale” II Plikt til rehabilitering Ulovlige naturinngrep Lovlige naturinngrep Integrering av miljøkostnader i produkter og tjenester Bruk av virkemidler i kombinasjon med markedsmekanismene Rettferdig fordeling – hvem er ”tiltakshaver”? mellom tiltakshaver og skadelidte – Rt. 95/738 mellom tiltakshavere EØS-avtalen art. 73 nr. 2

Retten til en viss miljøkvalitet På generelt nivå, ja takk!, Grl. § 110b De tre elementene helse, produksjonsevne og mangfold Selvstendig rettsgrunnlag? Ny og vesentlig rettskildefaktor? HR vs. andre rettsanvendere På konkret nivå, nei takk? Frykt for tap av fleksibilitet Utviklingstendenser: Forbindelseslinje til menneskerettigheter – Hatton-saken Forurensningsloven § 9 og vannressursloven § 9 EØS-avtalens betydning

Retten til miljøinformasjon Grl. § 110b, EØS, Århuskonvensjonen Forhold til ytringsfriheten Offentlighetsloven Organisering av off. sektor Private rettssubjekter Praktiseringen av meroffentlighet Miljøinformasjonslov 9/5-03 nr. 31 Hva er nytt – informasjon fra private og klagesystem

Borgermedvirkning Viktige hensyn Ulike typer beslutninger Demokratihensyn og medbestemmelse Styringseffektivitet Ulike typer beslutninger Konkret nivå Strategisk nivå Særlig utviklet i pbl., se § 16 og kap. VIIa Generelt prinsipp, men særlig utviklet på miljørettens område

Lovstudier – hva er formålet? Gi en oversikt over og forståelse for rettsområdene Belyse alminnelige forv.rettslige spørsmål Særlig fokus på legalitetsprinsippet, skjønnsmyndighet og vilkårslæren Forbindelseslinje fra generelle prinsipper til konkret lov- og skjønnsanvendelse For eksempel ved rekkevidden av forbud, dispensasjonsadgang, adgang til å stille vilkår og til å omgjøre Illustrasjon av virkemiddelbruk innen forvaltningsretten

Arealplanlegging utg.pkt. Sterkt lovregulert: Bruk loven aktivt! 1. NOU fra planlovutvalget: 2001:7 2. NOU fra planlovutvalget: 2003:14 (lovutkast) 3. NOU fra bygningslovutvalget: 2003:24 (del I) 4. Endelig forslag fra bygningslovutvalget: Sommer’05 Formål: § 2 Horisontal og vertikal samordning Grunnlag for vedtak / ivaretagelse av ulike hensyn Estetikk Virkeområde Innenfor grunnlinjen Forholdet til forvaltningsloven PBL § 15: Særregler for klager

Oversikt over viktige elementer Rett eller plikt til å utarbeide planer Kart over område Skille mellom kartbaserte planer og andre planer Kompetansedeling I hvilken grad styring utenifra? Inndeling av området i ulike soner - hvilke aktiviteter skal / kan finne sted innenfor sonene? Rettsvirkning av planene Overfor private rettssubjekter Overfor andre planmyndigheter I tillegg: Dispensasjon, innsigelse, rullering

Plantyper I Ivaretagelse av miljøhensyn i planarbeidet Hovedfokus: Kommune- og reguleringsplan Riksnivå Rikspolitiske retningslinjer og -bestemmelser (§ 17-1) Relativt mye bruk av RPR, lite bruk av RPB Ivaretagelse av overordnede / statlige interesser Tematiske planer Fylkesnivå: Fylkesplan (kap. V) Plikt til å utarbeide slik plan (§ 19-1, 4. ledd) Generell plan - retningslinjer for bruken av arealer (§ 19-1, 5. ledd): Behov for samordning mellom kommuner

Plantyper II Kommunalt nivå Kommuneplanens arealdel (kap. VI) Generell plan Del av den generelle kommuneplanen Plikt til å utarbeide slike planer for hele kommunen (§ 20-1, 2. ledd) Reguleringsplan (kap. VII) Spesifikk plan Begrenset plikt til å utarbeide slike planer (§ 23 nr. 1) Fastsatt i kommuneplan, ”større bygge- og anleggsarbeider”, eller gjennomføring av oversiktsplan Bebyggelsesplan (§§ 24 og 28-2) Detaljplan for konkret prosjekt

Forholdet mellom plannivåene I hvilken grad er det et hierarki mellom planene? I utg.pkt. nei, men RPB og bebyggelsesplan ”legges til grunn” / være ”retningsgivende” Brukt om hverandre, lite sannsynlig at meningsforskjell er tilsiktet Rettsvirkninger hvis ikke lagt til grunn: Innsigelser, klager Hva skjer hvis motstrid? Problem med å konstatere motstrid ”Lex posterior”: §§ 20-6, 3. ledd

Inndeling i soner Lovfestede kategorier: Er det adgang til å: Spesifisere bruken i sonen? Arealdel: Kommunen har adgang til spesifisering Er oppregningen i § 20-4, 2. ledd uttømmende? (”utfyllende bestemmelser”) Unntak: § 20-4, 1. ledd nr. 2 Reguleringsplan: Hjemmel i § 26. ”Vilkår” Adgang utover det som er lovfestet? Er nok uttømmende ”fremme eller sikre formålet med reguleringen” Uklart hvor grensen går Gi adgang til annen bruk – dispensasjon? Pbl § 7, ”særlige grunner” Benytte flere formål for samme sone? Arealdel: Begrenset adgang, litt uklart hvor grensen går Reguleringsplan: Ja: § 25, 2. ledd, men merk unntak

Litt om strandvernet Strandloven -> § 17-2 + særregel for vassdrag i § 20-4, 2. ledd a) Utg.pkt. er byggeforbud Mulighet for unntak via kommuneplanens arealdel, spredt bebyggelse, § 20-4, 2. ledd c) Mulighet for unntak via reguleringsplan Mulighet for unntak via dispensasjon Problem: Tiltak som går inn under § 17-2, men som ikke krever byggetillatelse

Rettsvirkninger for borgerne I Inngrep i handlefrihet, virkninger der: Det er generell handlefrihet Begrensninger etter andre regler: Skjønnsutøvelse ”Lex specialis”: Forutsetning at det finnes konkret hjemmel for forrang for planen Kommunale planer er bindende for borgerne Skille mellom pågående aktivitet og nye aktiviteter (inkl. endringer av pågående aktiviteter, §§ 20-6 og 31 nr. 1) Formålsbetraktninger helt sentralt – planformålet Ulike endringer i bruk, juridiske disposisjoner

Rettsvirkninger for borgerne II Gir planen borgerne rettigheter? Ikke noen ubetinget rett til bruksendring i tråd med planen (kan diskuteres, se § 31 nr. 1) Konsekvenser for kommunen Rett til å ekspropriere Reguleringsplan (§ 35 nr. 1) Krav om innløsning (§§ 21 og 42) og erstatning (§ 32) Byrdefullt for kommunen! RPB er bindende for borgerne, jfr. § 17-1, 2. ledd. Tidsbegrenset (10 + 5 år) Bruk: Sikre påtenkte verneområder (sjelden)

Kompetansedeling Hvem har ansvaret for igangsetting Myndighetene (§20-1, 5. ledd: En gang i valgperioden) Den som planlegger inngrep (kun RP), i praksis viktig! Ikke adgang til delegasjon Kontrollmuligheter Forhåndskontroll Innsigelser: Kan ha grunnlag i RPB, RPR og fylkesplan: Overføring av myndighet til departementet. Skille innsigelse / merknad Etterfølgende kontroll Statlig plan etter § 18 Endring av plan, lite brukt (§§ 20-5, 7. ledd og 27-2, nr. 3) Klageadgang kun for reguleringsplan (§§ 20-5, 9. ledd og 27-3)

Prosessuelle forhold Nytt krav om konsekvensutredning for planer EU-direktiv 2001/42, Lov 2004/72 Borgermedvirkning står sentralt Plikt til å gjøre alternative forslag kjent For reguleringsplan Skillene mellom ordinære / mindre vesentlige planendringer (§ 28-1 nr. 2) / dispensasjoner (§ 7) Betydning for saksbehandlingsregler og gyldighet Momenter: I hvilken grad er tiltaket i strid med reguleringsformålet? Hvor stort areal gjelder tiltaket Hensynet til smidig og rask saksbehandling, Rt. 2003/764 Uenighet mellom sektormyndigheter? Rt. 2003/764 Betydning for adgang til å stille vilkår Noe snevrere for endringer enn dispensasjon, Rt. 2003/764

Byggesaksbehandling I Når trenges byggetillatelse? Utg.pkt. § 93 Forenkling Gjort visse unntak (§ 93, 2. ledd), men tillatelse kreves etter andre bestemmelser i pbl. Nye regler om ”automatisk begunstigende vedtak” Tillatelse må foreligge før igangsettelse (§ 95a) Forholdet til legalitetsprinsippet Eksempel på ”lovbundet vedtak” Forvaltningens skjønnsmyndighet er sterkt begrenset Men visse unntak (§§ 78 nr. 2 og 79) Midlertidig bygge- og deleforbud etter § 33

Byggesaksbehandling II Lovbundet vedtak, forts. Innebærer dette også skranke for å oppstille vilkår? Ja, må finnes særlig hjemmel! Men, hvis grunnlaget for tillatelse er dispensasjon: Alminnelig adgang til å stille vilkår I tillegg, kan være behov for andre tillatelser etter pbl. – grunnlag for å stille vilkår (også grunnlag i dispensasjonsbestemmelser under disse) Må ha tillatelser etter andre lover Koordinerende funksjon (§§ 95 og 95a) Mulighet for å ivareta miljøhensyn?

Byggesaksbehandling III Nærmere om andre krav i pbl. Må oppfylles før tillatelse kan gis Gir anvisning på ulike typer skjønn Bred adgang til å ta miljøhensyn – Rt. 1995/1939, pbl. § 70, grl. § 110b Adgang til omgjøring / ugyldighet Problem mht. ”irreversibilitet” Regulert dels gjennom straffansvar i kap. XVIII og dels gjennom regler om ulovlig byggearbeid i kap. XIX

Dispensasjonsadgang Pbl § 7: ”særlige grunner” Minstevilkår, og deretter fritt skjønn? Hva er i tilfelle innholdet i minstevilkåret? Tungtveiende grunner / sjeldne grunner / klare og spesifiserte grunner / grunner som ikke motvirker formålet med regelen det skal dispenseres fra Retningslinjer for forvaltningsskjønnet? Graden av interesseovervekt i favør av dispensasjon Dispensasjoner skal ikke gis rutinemessig - konkret skjønn Uavklart I praksis: Helhetsvurdering basert på relevante hensyn Betydningen av hvem som har dispensasjonsadgang

Naturvernloven I Områdevern vs. artsvern Legalitetsprinsippet Forholdet til pbl. Legalitetsprinsippet Krav om hjemmel for å kunne opprette verneområde Særlige vilkår oppregnet i bestemmelsene (eks. krav om statsgrunn i § 3, Rt 1986/199 Lovanvendelse og ordinær lovtolkning, men merk bruk av reelle hensyn Ikke bruk av speilvending Må ha positivt vedtak om vern av konkrete områder Bruk av verneplaner for å identifisere og prioritere mellom aktuelle områder (barskogplanen) Fritt skjønn når minstevilkår er oppfylt

Naturvernloven II Ulike vernekategorier Tradisjonsbundne vernekategorier – nasjonalpark, naturreservat og naturminne vs. landskapsvern Ikke fritt velge hva slags type vern, men vage grenser Domstolsprøving av lovtolkning og subsumsjon, Rt. 1995/1427 Bruken av vernebestemmelser: Forskrifter Skjønn innen den enkelte vernekategori – mulighet for å gi bestemmelser om ”området og dets skjøtsel” og ”bruk” (vernebestemmelser, §§ 4, 6, 10 og 12) Verneformål: Ramme for skjønnsmyndigheten Forvaltningspraksis mht. type vernebestemmelser Unntak: Tiltak som etter sin art ikke påvirker miljøet ”Dobbeltforbud” – virkninger for kompetanse

Naturvernloven III Dispensasjonsadgangen, § 23 Skjøtsel Dispensasjon fra vernebestemmelser Adgangen til å stille vilkår Supplert av dispensasjonsadgang i forskrifter Skjøtsel Ikke påleggshjemmel overfor private, men rettet til myndigheter Grenser for hvor langt man kan gå i forhold til grunneier – ikke overdragelse! Erstatning: Særregler i kap. VII Merk: Betydning for valg av verneform! Landskapsvern vs. naturreservat Etterarbeider: Snevrere rammer for bruk av landskapsvern?

Forurensningsloven I Samle regler om forurensning og avfall Alle typer forurensning og resipienter Hva er forurensning – uklar grense: CO2-utslipp, fyllmasser En viss dynamikk Må kunne være til ulempe for miljøet De største stasjonære punktkildene Organisering av off. myndighet på området EØS-avtalen: Direktiv om forurensning (IPPC) Energieffektivitet: § 16 Generell speilvending, § 7 Unntak i loven, ved forskrift eller enkeltvedtak Innebærer at det ikke er et rent konsesjonssystem

Forurensningsloven II Rekkevidde av konsesjonsplikten vs. lovens virkeområde Ikke sammenfall, loven (§ 8), forskrifter, forvaltningspraksis Spesielt: I tillegg til formål: ”Retningslinjer” for gjennomføring av loven: § 2 Prinsipper: prevensjon, best tilgjengelig teknologi, forurenser skal betale, ikke-diskriminering Konsesjon Bred skjønnsmyndighet, men lovens formål (§ 1), retningslinjer (§§ 2 og 11, 4. ledd) og adgangen til å gi forskrifter (§ 9): Betydning for relevans og vekt av hensyn Lunner pukkverk Rt 93/528: Rett og plikt (?) til å trekke inn alle forurensningsvirkninger som går inn under lovens formål Har vi et ”spesialitetsprinsipp” i forvaltningsretten?

Forurensningsloven III Vilkår Rammer i § 16: Detaljert og formålsorientert § 17: Spesialbestemmelse om plikt til innløsning Suppleres med alminnelig vilkårslære Snevre inn og supplere vilkårsadgangen etter §§ 16 og 17 Vilkår knyttet til andre miljøulemper eller kilder - konkret vurdering av tilknytning Omgjøringsadgangen, § 18 Til skade for forurenser: Etter 10 år: Generell adgang, Rt 1995/738 Før 10 år: § 18, 1. ledd nr. 1-3 og 6 Grensen mot ekspropriasjon Til gunst for forurenser: ”Bordet fanger”: Gasskraftsaken og § 18, 1. ledd nr. 4 og 5 Gjelder 10 års regelen også her? Rammer for skjønnet: § 18, 3. ledd

Forurensningsloven IV Inntruffet forurensning Ulovlig forurensning Plikt til å treffe tiltak (§ 7, 2. og 4. ledd) Grunnlag for omgjøring Grunnlag for stansning Lovlig forurensning Erstatningsregler – dekker også lovlig forurensning Begrenset tiltaksplikt (§ 7, 3. og 4. ledd) Legalitetsprinsippet: Ikke så sterkt i denne sammenheng? Saksbehandling Særregler i loven og saksbehandlingsforskrift + forarbeider Bredere deltagelse og utvidet partsbegrep