Storsamling UiO Ledelse ved UiO frem mot 2020 Ole Petter Ottersen, rektor 1

UiOs storsamling 20102Februar 2010 Mediene har servert bakteppet for dagens ledersamling

Februar 2010UiOs storsamling 20103

Dagbladet 9. januar om McKinsey: Alle skriver og sier det de vil Det blir «ledet mye, og gjennomført lite», og det finnes ingen «UiO-kultur - alle skriver og sier det de vil, og det finnes ingen lojalitet», heter det blant annet i rapporten. Konsulentene mener også at universitetet mangler en internasjonal rekrutteringsstrategi, og de betegner ansettelseskulturen som tilfeldig og preget av «innavl». Det mangler insentivsystemer som fremmer forskning på toppnivå, og det blir ikke grepet inn mot akademikere som ikke presterer, slår rapporten videre fast.

Det ER gode ledere ved UiO Men det ER et potensial for å bli enda bedre! Godt lederskap er ”at holde dommedag over sig selv” – i full offentlighet McKinsey: ”Det nyttar ikkje å skulde på spegelen dersom det er trynet som er skeivt.” (Russisk ordtak, epigraf til stykket Revizor.) Ledersamling 2010 – med tema ledelse Det er – og skal være – vanskelig å være leder i en akademisk institusjon!

«Organisert anarki» er betegnelsen som siden begynnelsen av januar har versert i avisspaltene som en negativ diagnose. Profilerte universitetsprofessorer har rykket ut og avvist det eksterne konsulentbyråets konklusjoner som «primitive» og «helt uten relevans» for kunnskapsutviklingen ved fakultetene. De gretne reaksjonene virker urimelige og nesten uforståelige. For ingen kan være uenig med rektor Ottersen, når han sier til Dagens Næringsliv at: «God faglig ledelse handler nettopp om å legge til rette for forskning, og hegne om forskerens frihet og autonomi, slik at han eller hun får utviklet sitt potensial og kreativitet.»

Ulogisk instituttstruktur og overtung administrasjon er et problem for alle, og behovet for god ledelse er kritisk. Stikkordet er «faglig». Det gir rett og slett ikke mening å tenke på Universitetet i Oslo som en enhet, like lite som moderne vitenskap er det. Kunnskapsområdene er differensierte, de utvikler seg og fornyes på helt forskjellig vis og de ulike fagområdene har hver sin indre logikk. Ottersens uttalelser om «god faglig ledelse» høres for mange ut som startskuddet for enda mer kontroll og overvåkning i form av «periodisk evaluering» og «kvalitetssikringsprosedyrer». Profesjonell målstyring kan være vel og bra, men det eneste som kan legitimere et universitet, er respekt for fagenes sjenanse og verdighet. I forbindelse med «kreative dager» denne uken, flyttet Ottersen rektors kontor ut i gangen, for å være allment tilgjengelig. Det er lett å gjøre seg morsom på bekostning av alle slagordene som fosser ut av administrasjonsbygningen på Blindern for tiden, men vi får tro at det er godt ment.

Hva er ledelse? ”Ledelse er å skape resultater gjennom andre.” ”Ledelse er en prosess hvor man gir meningsfull retning til felles anstrengelser, og hvor man er opphav til viljestyrte anstrengelser for å nå mål” (Jacobs og Jaque, 1990) ”Ledelse er et individs evne til å påvirke, motivere og gjøre andre i stand til å bidra til en organisasjons suksess og effektivitet” (House et al 1999) "Ledelse er at skape forutsetninger for at medarbeiderne utnytter sitt potensiale til fordel for organisasjonen og dem selv” ”Ledelse er å angi retning for virksomheten, og utløse energi for å nå mål” ”Lederskap er å skape en organisasjon mennesker ønsker å tilhøre” (kfr. Knut Aarbakke, leder av Akademikerne) 8

Fra forskningslederprogrammet ved UiO: En profesjonell-faglig ledelseskultur er kjennetegnet ved: ”…det som skaper en organisasjon som både kan innfri de felles overordnede organisatoriske mål og de mer lokale og individuelle faglige mål …noe som skal til for at skape felles mål og verdier …noe både ledere og medarbeidere skaper sammen – og dermed også handler om gode prosesser, felles problemløsning, konflikthåndtering og god kommunikasjon” 9

Utdanningsledelse – også en del av ledelse ved UiO Noen viktige spørsmål innen utdanningsledelse: Hvordan kan aktiv og målbevisst utdanningsledelse bidra til bedre kvalitet i utdanning? -programkvalitet, undervisningskvalitet, læringsmiljø. -utviklingsoppgaver: Internasjonalisering, IKT i læring Ressursstyring: - ressursbruk (tid & penger) og prioritering knyttet til undervisning, veiledning og eksamen. - antall programmer og emner. UiOs programportefølje: Helhet & sammenheng.

Utfordringer som krever sitt av UiOs ledere på alle nivåer. Opprettholde kvalitet og volum på forskningen i en periode der handlingsrommet innskrenkes Opprettholde kvaliteten på utdanningen når yngrebølgen slår inn over oss Sikre godt arbeids- og læringsmiljø Styrke UiOs posisjon som et ledende forskningsuniversitet og lærested i Europa

Stoltenberg har rett: Bruttoinvesteringen i UH-sektoren har vist en betydelig økning

Vi ser en svært positiv økning i vitenskapelig publisering for hele sektoren siden Gunnar Sivertsen ved NIFU STEP forklarer at dette er en oppsiktsvekkende utvikling fordi våre nære naboer i Skandinavia går tilbake i samme periode. Når det gjelder siteringer har Norge en økning, fra tidligere å ligge under det internasjonale gjennomsnittet til å ligge 22 prosent over i perioden 2006–2007. Videre kan Norges forskningsråd fortelle at det i 2007 ble avlagt om lag høyere grader ved norske universiteter – en økning på 18 prosent fra Og antall doktorgrader øker også for sektoren hvor 1200 nye grader ble avlagt i 2008 mot 855 i I 2005 hadde UiO 3075 publiserte artikler og i alle år siden har vi hatt vekst frem til tallet for 2008 som er Samfunnet får god uttelling for de investeringene som gjøres i forskning og høyere utdanning. Dette må ligge til grunn når regjeringen skal diskutere neste års budsjett.

Men finansieringssystemet er ikke bærekraftig!

UiO 1811 – 2011 ”All your youth you want to have your greatness taken for granted; when you find it taken for granted you are unnerved” (Elizabeth Bowen) UiOs skjebne: Å bli tatt for gitt?

August 2009Informasjonsavdelingen UiO

”Taknemlighed mot Videnskaben for de Velgjerninger, den yder Livet, har med Rette kunnet kræves av enhver Tidsalder, men ikke af nogen med saa stor Grund som den nærværende: ….Det har aldrig været nogen tid hvori Videnskaben er traadt i saa megen Forbindelse med Livet, og hvori dens Velgjerninger har kunnet fremstille seg for saa mange Menneskers Bevidsthed.” 1800-tallet: ”Det samfunnsbyggende Universitet” Statsråd Frederik Stang ved Universitetets 50-årsjubileum 1861:

Universitetene like viktige i 2010 som i 1861: Få andre land i Europa står foran en så radikal omstilling av arbeidslivet som Norge Få andre land står foran en tilsvarende ”yngrebølge” Lite privat finansiering av forskning I den globale konkurransen om talent og ekspertise må Universitetenes attraktivitet kompensere for Norges strukturelle begrensninger (Richard Florida)

August 2009Informasjonsavdelingen UiO Ressursinnhenting og -fordeling Faglig prioritering Åpenhet Medvirkning, medinnflytelse Forutsigbarhet Trygge medarbeidere Vilje og energi Legitimitet Ta tak i konflikter TRYGGHET Institusjonens verdigrunnlag Selvforståelse Rolle og kontekstforståelse Forankring og støtte i organisasjonen Lover og regler Ansvar og fullmakter Refleksjon over ledelse

”Jeg velger meg april I den det gamle faller, i den det ny får feste; det volder litt rabalder,- dog fred er ei det beste, men at man noget vil”