LING 1109 Mandag 12.november 2012 Kristin Vold Lexander Oppsummering: andrespråktilegnelse, språkpolitikk, kodeveksling

Andrespråktilegnelse Child/adult second language acquisition, Early second-language acquisition, Bilingual first-language acquisition -> forholdet mellom disse? ''children all over the world go through similar stages when they acquire the grammatical systems of their specific languages'' monolinguals and young bilinguals ''go through similar stages of acquisition'' (MV p. 326)

Bilingual first-language acquisition Kategorier i følge foreldrenes språk, samfunnets språk, foreldrenes strategi: A. 1 pers, 1 språk. Foreldrene forskj.spr, kan begge. Et av disse er dominerende i samf. Hver forelder snakker sitt L1 med barnet B. 1 pers, 1 språk. Foreldrene forskj.spr, ikke dominerende i samf. (trespråklig barn) C. Foreldre har samme språk, snakker dette til barnet, annet dominerende spr. i samf. D. Foreldre prøver å lære barnet et fremmedspråk hjemme. E. Foreldre har forskj.spr, flerspr.samf, blander spr.

Forhold som påvirker tilegnelsen Verdsetting av språket Kvalitet viktigere enn kvantitet Personlighet, språkholdninger

Fordeler ved å lære to språk tidlig? Ble sett på som ødeleggende fram til 1960: semilinguism Additiv og subtraktiv språklæringskontekst Topråklige forstår tidligere forskjellen på navn på tingen og tingen selv Ordflyt

Bilingual first-language acquisition One-system hypothesis of bilingual development: språkblanding er tegn på at barnet ikke skiller mellom språkene – begge språk utgjør ett system hos barnet (så skjer en prosess der de omformes til to system). Two-system hypothesis: språkblanding gjenspeiler språklig input. -> kan kodevekslingsanalyse si oss noe om dette?

Kan 2-åringer kodeveksle? (Lanza 1992) Amerikansk mor, snakker engelsk til barnet, norsk far, snakker norsk til barnet (one-person-one-language strategy). Barnets kommunikasjon tas opp fra hun er 2-2,7 år. Barnet kodeveksler med ord hun kan i begge språk Foreldrene er ikke konsekvente i en person-ett språk- strategien: far bruker begge språk, mor søker ettspråklige samtaler -> ett eller to systemer er ikke det relevante spm, språksosialiseringen er avgjørende: barnet kodeveksler mer med far enn med mor og klarer dette tidlig

Second language acquisition (SLA) Universal Grammar proponents (L1-læring = L2) vs instruction centered (L1=/L2) I motsetning til hos barnet som lærer to språk fra starten av, påvirker L1 fremmedspråklæringen Mellomspråk Fossilisering

Språkpolitikk og språkplanlegging Språkpolitikk er en helhet av valg som gjelder forholdet mellom språk og sosialt liv Språkplanlegging er forskning og konkret iverksettelse av språkpolitikken (Calvet 1998) Påvirke språk vs. påvirke forholdet mellom språk MV: Fire hovedtrender som har betydning for språkpolitikk i dag: innvandring, utdanning for innvandrere og urfolk, engelskens rolle som internasjonalt lingua franca og EU.

Språkpolitikk og språkplanlegging To nivå for takling av flerspråklighet (Calvet 1998): In vivo – folk løser ”hverdagsproblemer” In vitro – politikerne støtter seg på forskning for å sette i verk og gjøre valg -> så i hvilken grad kan en planlegge språk?

Språkplanlegging Status planning: lovgivning som påvirker språkets funksjoner i samfunnet Corpus planning: gi språket form og terminologi Acquisition planning: påvirke språket gjennom utdanning

Språkpolitikk, eksempler Guinea: språklig avkolonisering Av litt over 20 språk fikk 8 status som nasjonalspråk – alfabetiseringskampanjer 10 år etter uavhengigheten foregikk all undervisning på det regionale språket MEN lærere, materiell, standardisering osv. lå etter, foreldre og lærere negative fordi fransk var språket for sosial framgang, ingen begrunnelse -> 1984: fransk ble undervisningsspråk, mål om ett samlende nasjonalspråk

Språkpolitikkens problemer Sosial praksis vs statens makt Språklige grenser vs statens grenser Calvet: språkkrig, skyttergravkrig (fransk), ordkrig (lånord), skriftkrig, pasifistenes illusjon: esperanto

Språkpolitikk, eksempler Tyrkia: språklig revolusjon Sekulær, anti-ottomansk, modernistisk Tyrkisk i latinske bokstaver, Koranen skal leses på tyrkisk, påbudt med tyrkiske navn (Kemal blir Atatürk) - Idé om at en kan påvirke nasjonen gjennom språket, renhetsprinsipp (jo eldre jo bedre, jo mer stedegent, jo bedre)

Referanser Calvet, Louis-Jean (1998) Language Wars and Linguistic Politics, Oxoford UP. (La guerre des langues et les politiques linguistiques) Lanza, Elizabeth (1992) Can bilingual two-years-old code- switch?, Journal of Child Language 19,