Individuelle forskjeller Kap 3 Tradisjonelle modeller for kognitive evner Nyere modeller for intelligens Emosjonell intelligens Trekkteori innen personlighet Personlighetstester Arbeidskompetanse Sosio-kognitiv tilnærming til individuelle forskjeller

Trekk i dagens arbeidsmiljø Større fokus på individuelle forskjeller i dagens arbeidsliv sammenlignet med utviklingen i 1960-70 årene Eksempler er medarbeidersamtaler, individuelle tester, vektlegging av karakterer og personlige egenskaper

Strukturelle og situasjonsmessige faktorer I arbeidspsykologien vektlegger noen tradisjoner strukturelle aspekter ved individuelle forskjeller som intelligens, personlighetstrekk og vedvarende personegenskaper Andre tradisjoner vektlegger betydning av læring og utvikling av personlige egenskaper i forhold til miljøets forutsetninger og muligheter

Tradisjonelle modeller for kognitive evne Noen mennesker har bedre evne enn andre til å prosessere informasjon Alfred Binet (1857-1911)og Theodore Simon var de første som utviklet tilfredsstilende intelligenstester til bruk for måling av mental alder (1905) Evnetester har stimulert til utvikling av statistiske metoder for analyse og fremstilling av testresultat

Strukturelle modeller av intelligens Spearman (1927) foreslo to-faktor modell for intelligens: en generell faktor ”g” som gjelder for alle menneskelige evner, og en faktor ”s” som er spesifikk for evnen som måles Thurstone (1938) mente at intelligens var satt sammen av en rekke løst relaterte ”primære evner”, antatt til 12 stykker

Eksempler på intelligens evner Verbal forståelse (v); viktig for å lese, forståelse og verbal resonnering Rom (”space”) eller visualisering (s); knyttet til persepsjon og visualisering av objekter i rommet Antall (”number”) (n): hurtighet og nøyaktighet i enkle aritmetiske kalkulasjoner For å finner ulike evner ble det utviklet statistisk metode benevnt som faktoranalyse

Korrelasjoner Korrelasjon Matematikk – engelsk: +0.51 Korrelasjon Engelsk – geografi: +0.34 Korrelasjon Matematikk geografi: +0.52 Korrelasjon Matematikk - IQ: +0.55 Korrelasjon Engelsk – IQ: +0.50 Korrelasjon Geografi – IQ: +0.48

Faktoranalyse Analyse av varians (spredning) i resultatene fra forskjellige enkelt-tester kan vise at felles faktorer forklarer en stor del av variansen (spredningen) mellom testene

Evne-hierarki Burt (1940) og Vernon (1969) forente teoriene om generell intelligens og primære mentale evner ved å utforme teorien om evne-hierakri. Teorien ivaretar hensyn til generelt evnenivå og flere spesifikke evner. På toppen av evnehierarki står en g-faktor og videre nedover i systemet er spesifikke faktorer Guilford har utviklet modell med 4 operasjoner, 6 produkter og 5 innholdsvariabler som gir 120 kategorier Cattell argumenterer for generell intelligens Gf som kan krystalliseres Gc

Intelligenstesting med tradisjonelle modeller Definisjon av intelligens: Intelligens er det en intelligenstest måler (Boring, 1923) Diskusjon av hva intelligens ”egentlig” er Intelligenstester og evnetester har lang bruksanvendelse innen klassisk A&O psykologi Kritisert for å blande underliggende evnenivå og ervervet kunnskap

Vernons avklaring (1956) Intelligens viser til mer generelle aspekter ved tenking forståelse, nivå av begrepsutvikling, resonnering og oppfatning av relasjoner kvaliteter som hovedsakelig synes å erverves gjennom normal utvikling uten spesiell opplæring, mens erfart kunnskap viser til kunnskap og ferdigheter som er direkte trenbar.

Problemstillinger ved intelligensmåling Forskjeller i IQ mellom: Etniske minoritetsgrupper Kjønn Funksjonshemmede

Nyere modeller for intelligens Gardners teori om multippel intelligens Sternbergs teori om triarkisk intelligens Emosjonell intelligens

Gardners teori om multippel intelligens (MI) Lingvistisk; språkbeherskelse, språkferdighet Spatial;evnen til å håndtere og skape mentale bilder for å løse problemer Musikalsk; evne til å gjenkjenne og skape musikalske lyder, toner og rytmer Logisk-matematisk; evne til å oppdage mønster, resonnere deduktivt og tenke logisk Kroppslig kinestetisk; evne til å bruke mentale evner til å koordinere egne kroppsbevegelser Interpersonlig; evne til å forstå og skjelne følelser og intensjoner hos andre Intrapersonlig; evne til å forstå ens egne følelser og motivasjon

Multippel Intelligens Gardmer mener å finne belegg i nevropsykologisk forskning for sine 7 dimensjoner ved intelligens Kritikk av teorien grunnet subjektive fortolkinger av atferd

Sternbergs teori om triarkisk intelligens Analytisk (komponensiell) subteori: akademisk problemløsning Kreativ (eksperiensiell) subteori: kreativ intelligens med innsikt, synteste, evnen til å reagere i nye situasjoner Praktisk (kontekstuell) subteori: evne til å forstå og håndtere dagligdagse oppgaver

Emosjonell intelligens (EI) Bygger på Goleman (1995), defineres som evne til å motivere seg selv og opprettholde motivasjon trass i frustrasjon, kontroll av impulser og utsette belønning, evne til å kontrollere egne følelser og motvirke at stress fjerne evne til klar tenking, til å være empatisk og å håpe.

Goleman og EI Goleman definerer emosjonell kompetanse som en lært egenskap som bygger på emosjonell intelligens og som resulterer i enestående egenskaper i arbeidslivet Metastudie (Rooy & Viswesvaran) finner at EI har prediktiv validitet for arbeidsprestasjoner. IQ viser imidlertid bedre prediktiv validitet for arbeid og akademiske prestasjoner

Emosjonell intelligens Emosjonell intelligens betraktes av enkelte som et interessant begrep fordi det frembringer tanker, følelser og interpersonellmessig bevissthet mer effektivt enn tidligere intelligens-modeller.

Trekkteori innen personlighet Sentrale trekk-teorier: Eysenck (1970): ekstroversjon, nevrotisisme, psykotisisme, løgnskala Cattell (1970): 16 Personlighets Faktorer Big Five (McCrae & Costa, 1990)

Big Five Ekstroversjon:varme, selskapelig, selvsikker, aktiv, stimuleringssøkende, positive emosjoner Neurotisisme, engstelig, sint, fiendtlighet, nedstemt, selvbevisst, impulsiv, sårbar Conscientousness, kompetent, strukturert, pliktfull, prestasjonsorientert, selvdisiplin, overveid Agreeableness, tillitsfull, ærlig, redelig, nestekjærlig, føyelig, beskjeden, følsom Openess to experience: fantasi, estetisk sans, følelser, handlingsorientert, ideer, verdier

Personlighetstester I Norge eksisterer et større antall personlighetstester. Bare et mindretall er forankret i psykologisk teori, utprøving, validering og normering. Utprøvde tester er EPQ (Eyscenk), 16PF (Cattell) og Big Five

Arbeidskompetanse Tilnærming utviklet av personell som kjenner godt til oppgaver i en organisasjon og arbeidspsykologer med kjennskap til akademisk testpsykologi

Arbeidskompetanse Sternberg og Wagner har utviklet teori om ”tacit knowledge” som er kunnskap vanligvis ikke uttrykt blant de ansatte men som har grunnleggende betydning for kvalitetsmessig utforming av arbeidsprestasjonene – på norsk ”stilltiende kunnskap”.

Arbeidskompetanse Sternberg og Wagner finner lite samsvar mellom resultat på tradisjonelle tester og måling av ”tacit” kunnskap. Forskjell mellom arbeidstakere i ”tacit” kunnskap er av generell art, og ikke spesiell, jfr. Funn av g-faktor i intelligenstest

Sosio-kognitiv tilnærming til individuelle forskjeller Det er konsensus om at individer har en viss konsistens på tvers av situasjoner. Det er konsensus om at de fleste mennesker opptrer forskjellig på ulike livsarenaer Den relative betydningen av personavhengige og situasjonavhengige faktorer er grunnlag for kontroverser

Seleksjon Mange forskere som arbeider med seleksjon ønsker å belyse hvor prediktive utlike seleksjonsmetoder fungerer, fremfor å drøfte hvorfor metodene predikerer fremtidig atferd. Forskning viser at personlighetsfaktorer påvirker arbeidsevne, men det er sparsomt med kunnskap om hvorledes personlighetstrekk påvirker generell atferd.

Fremtidig seleksjon Kognitivt baserte personlighetstrekk som: proaktiv personlighet, personlig stil, self-efficacy, attribusjonsstil, locus of control, har blitt skissert gjennom flere år. Disse er nært knyttet til motivasjon. Kognisjon kan synes nært relatert til motivasjon. Dette innebærer også at betydningen av personlighet for arbeidet kan medieres av kognitiv stil

Fremtidig seleksjon Innen salgsvirksomhet er det registrert at internaliserte kontrollbetingelser gir bedre resultat i forhold til selgere med eksternaliserte, ukontrollerte årsaker til arbeidsprestasjonene. Spørsmål kan da bli knyttet til mekanismene som predikerer internalisering av årsaksattribuering.

A&O histotikk 1876: Wundts laboratorium i Leipzig, trening av Hugo Munsterberg (til Harvard University) og Cattell (utvikler mentale tester) 1890: Cattell lager mentale tester 1913: Munsterberg skriver lærebok i A&O 1917: 1. verdenskrig – gruppe-psykologi, Lillian Gilbreth tar første dr.grad i A&O basert på Taylors studier av vitenskapelig ledelse 1923: Mayo til USA, utfører Hawthorne studiene 1932: Viteles publiserer den første moderne lærebok i A&O 1941: 2. verdenskrig og studier av flyulykker

A&O historikk 1900: Byråkrati – Weber 1915: Taylorisme – vitenskapelig ledelse 1915: Administrasjonsskolen – Fayol 1930: Human relations 1950: Personlig vekst 1950: Sosioteknisk orientering 1960: Systemteoretikere