HELSEF august 2006 Wenche Bjorbækmo, stipendiat

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kvalitative studier Trond Hatling Sintef Unimed Helsetjenesteforskning
Advertisements

LIKEVERD Bevar ditt hjerte!.
Barnevernkonferansen 2013 Union Hotell Geiranger 18
”Når livet setter seg i kroppen…” Livsstyrketrening som en del av Arbeidsrettet rehabilitering Liv Haugli ASVL 5 feb.08.
Et prosjekt finansiert av Regionalt kompetansesenter
Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett
Bestemmelser om barneidrett og Idrettens barnerettigheter
Eksamen med tilgang til Internett. Forsøk våren 2012
Ved Jan og Synne Platander Elverum 29/10
Tron E. Ingebrigtsen (BSc, BEc)
AKTIVITETSFOKUSERTE TILTAK
Fagkurs NTpF, Hell, Stjørdal 1. juni 2007 Heidi M. Kvalvaag, forsker medisinsk sosiologi.
Livsstilskolen for hele familien Små skritt -store forandringer
Grunnleggende spørsmål om naturfag
1 BARNS PERSONLIGE BEVEGELSER CP- konferansen 2007 Wenche Bjorbækmo, stipendiat og Gunn Engelsrud, professor, Seksjon for helsefag, UiO Smakebiter fra.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring i barnehage – Jorun Buli Holmberg 21. september.
Erfaringskonferanse om Funksjonsvurdering i Attføringsbedrifter for IA bedrifter Elsa Sæbø, Rådgiver NAV arbeidslivssenter Akershus.
Forskningsdesign Bjørnar Sæther SGO 4001.
Gunn Engelsrud-NOKUT-konferansen 21 april 2010 Dokumentasjon av utviklingsarbeid og erfaringskunnskap - ”vi lærer alltid med kroppen selv om.
Innføring i kvalitativ/kvantitativ metode
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
INTERVJU SOM METODE VEKS II
Lise Fogstad Fysioterapeututdanningen Høgskolen i Oslo
Kvalitativ forskningsdesign innledning for EiT, 4. feb. 2004
Kvalitativ metode i markedsforskning
Primærmedisinsk verksted Senter for Helse, Dialog og Utvikling (PMV) Sverresgt. 10, 0652 Oslo tlf.:
Kjønnsforskjell i sykefravær
University of Tromsø – Faculty of Medicine uit.no NAFKAM Når pasienten beveger seg ut i det alternative, hva da…? Vinjar Fønnebø Professor NAFKAM, Universitetet.
Traumer og posttraumatiske reaksjoner blant nåværende og tidligere omsorgsplasserte Et samarbeid mellom Institutt for klinisk psykologi, Universitetet.
Prosjektoppgaven – krav og suksessfaktorer. Suksessfaktorer Bruk biblioteket Bruk veilederen Start skrivingen tidlig Jobb jevnt (lag gjerne tids- og handlingsplaner.
”Fosterdiagnostikk på aldersindikasjon – et aktuelt helsetilbud for kvinner med minoritetsbakgrunn?” En kvalitativ studie knyttet til genetisk veiledning.
SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAG OG TRADISJONER
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny ”Kulturstrategier for Levanger kommune”. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Behovet.
Tysktilbudet ved HVO Fra et tradisjonelt grunnfag innen humanoria
12 Reflekterende lesing.
Elisabeth Backe-Hansen NOVA
Kvalitative og kvantitative metoder
Induktivt og deduktivt design, metodevalg.
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
Mennesket i byen Universell utforming og interaksjonen menneske – sted i et humanistisk perspektiv Inger Marie Lid Stipendiat, Høgskolen i Oslo
Hege Lundeby NTNU-samfunnsforskning/ISH, NTNU.
Workshop Sosiodynamisk fagkonferanse HiL 20. mai 2008.
Kvalitativ metode i medisinsk forskning
Eksempler på Rettskildestudier (“annen rettskildeforskning”) Dag Wiese Schartum, AFIN.
Åpne læringsmiljøer- kunnskapskonstruksjon mellom verktøy, elever og lærere. Resultater fra LAVA Læring Ingvill Rasmussen, InterMedia, UiO.
Etnisitet i et minoritetsperspektiv. Cultural diversity Its social psychology Xenia Chryssochoou (2004) Sosial psykologiske forklaringsnivåer: Intrapersonlig.
1 Legen som kvalitativ forsker – en studie om arvelig høyt kolesterol Jan C. Frich Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin Universitetet i Oslo / Nevrologisk.
PSYC april 2008 Framgangsmåter i kvalitativ forskning Hovedoppgaven i fokus.
Kvalitative forskningsmetoder
Forskning – 3 grupper (OECD 1981) Grunnforskning Originale undersøkelser som har til hensikt å skape ny kunnskap og forståelse Karakteriseres ved at den.
Forklaringsprinsipper, positivisme og falsifisering
Masterskolen 2012 : Introduksjon Opplegget for Masterskolen –Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave –Teori, metode og empiri (data)
Lesing og lesestrategier
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Hvorfor være sammen? Noen sosiologiske grunnbegreper Dag Østerberg. I: sosiologoske nøkkelbegreper (2002)og samfunnsformasjonen(1991). Og Zygmunt Baumann.
Sosiologiske metoder. Kvantitative metoder: ulike metoder for å måle mengder og er underlag for statistikk. Kvalitative metoder: et mangfold av teknikker.
Kartlegging og observasjon 2008 Tone Sunde. OBSERVASJON er et bindeledd som kobler teoretisk innsikt til praktisk erfaring (Gunnestad s 77)
Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter – kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Berit.
Oppsartsmøte Byåsen IL. ALLSIDIG TRENING, HVA ER DET? Finnes ingen regler Treningen i seg selv er lite forutsigbar Må være motiverende og utfordrende.
Sosiologiske metoder. Kvantitative metoder: ulike metoder for å måle mengder og er underlag for statistikk. Kvalitative metoder: et mangfold av teknikker.
Kjønn og etnisitet analytisk verktøy eller en tvangstrøye ?
Lekens egenverdi.
Arbeidet med prosjektskissen
Kvalitative og kvantitative metoder
Kvalitative forskningstradisjoner Plan for forelesning 23. august 2012
STUDENTDELTAKELSE i FOU-PROSJEKT Kari Spernes
Gjennomgang før eksamen
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

HELSEF 4100 - 31.august 2006 Wenche Bjorbækmo, stipendiat Tema: fenomenologi og sykdom HELSEF 4100 - 31.august 2006 Wenche Bjorbækmo, stipendiat

Disposisjon Noen innledende spørsmål Presentasjon av doktorgradsprosjekt *Bakgrunnen *Formål *Teoretisk perspektiv *Metode og materiale Små utdrag fra materialet – til felles analyse og diskusjon Pause Presentasjon fortsetter *Analyse arbeidet * Noen resultater De innledende spørsmålene, nye spørsmål? – diskusjon

Innledende spørsmål Hvordan utforske sykdom, funksjonshemning i et fenomenologisk perspektiv? Hvordan utforske bevegelse i et fenomenologisk perspektiv? Hva har fenomenologisk perspektiv å bidra med i kunnskapsutvikling innen helsefagene?

Prosjekt om; barn, kropp, bevegelse, trening og erfaring (prosjektperiode; høst 2005 - vår 2009) Wenche Bjorbækmo, stipendiat Gunn Engelsrud, professor

Bakgrunn og kontekst ”Hjertebarn” prosjektet ”Kartlegging et spørsmål om perspektiv og projeksjon” (Bjorbækmo 2000) Erfaring med bevegelse og trening fra flere posisjoner Lite helsefagforskning der barns egne synspunkt om kropp, helse, sykdom eller bevegelse har blitt etterspurt. I større grad stolt på foreldre som barnas talerør (Garth B & Aroni R 2003) Det er essensielt å gi barn en egen “stemme” i helsefagforskning (Sartain et al 2000; Kjørholt AT 2002; Garth B & Aroni R 2003; Jans M 2004) Utvidelse av ”hjertebarnprosjektet” - dr. prosjektet høsten 2005

Formål Undersøke hvilke erfaringer barn og unge har med å være kronisk syke eller definert som funksjonshemmet og da særlig relatert til bevegelse, deltagelse i lek og ulike former for trening i dagliglivet Undersøke hvordan barnas foreldre ser på og forstår barnets bevegelsesutvikling, aktivitetsutfoldelse, deltagelse i lek og ulike former for trening Sammenligne data fra barn og foreldre med henblikk på *variasjon og mangfold *det mer allmenne *alder *kjønn *type medisinsk diagnose *diskurser om bevegelse, trening, funksjonshemming, kronisk sykdom

Teoretisk perspektiv – ontologisk og epistemologisk Kroppen som tilgang til å være og å ha verden. Kroppen som erfaringssentrum (Merleau-Ponty, M 2005) Bevegelse/ kinestetisk erfaring primært i og for menneskers væren (Sheets-Johnstone, M 1999) All kunnskap er subjektiv og delvis. Objektiv/ ”den rene, sanne” kunnskapen er utopi (Haraway 1998; Berger P et Luckman T 2000) E. Munch Eventyrskogen

Maurice Merleau-Ponty Kroppens filosof Maurice Merleau-Ponty Kroppen, subjektets tilgang til å være Kroppen som erfaringssentrum Persepsjon - kroppens intelligente involvering i verden Kroppen og tvetydigheten (1908-1961)

Bevegelse Bevegelse er personlig, ekspressive, intensjonell og relasjonell (Merleau-Ponty, 2005) Mennesket er født i og til bevegelse Vår felles grunn er ordløs. Bevegelse er menneskets felles morsmål (Sheets-Johnstone, M 1999) ”Infants are competent, nonlinguistic animate forms” (Sheets-Johnstone 1999:224) ”An infant is not a mind trying to control a body, nor is it an out of control body waiting for a mind to catch up with it” (ibid:150) Den taktil kinestetiske kroppen som erfaringssentrum All kunnskap er kroppslig

E. Munch Eventyrskogen

Metode – Kvalitativ og fortolkende tradisjon Intervju og feltarbeid - historisk og politisk basert (Denzin et al 2005) ”Empatiske” kontra ”nøytral” intervjuform (ibid) Kunnskap fra intervju er alltid produsert i kollektiv samhandling mellom de involverte parter i en spesifikk kontekst (Elmholdt C 2005; Haavind H 2001, Denzin N et Lincoln Y 2005)) Intervjuet og observasjonen - kontekst og mulighetsbetingelse for kunnskapsproduksjon (Denzin et al 2005; Fontana A, Frey JH 2005; Elmholdt C 2005) Barn som informanter - to ekstreme og ulike perspektiv med metodiske konsekvenser (Punch 2002)

Status - Hva er gjort? Hva gjøres? Vært to dager på RH når barn har blitt testet 11 intervjuer med barn (10/1) 11 intervjuer med foreldrene (10/1) 1 intervjue med en voksen med medfødt hjertefeil 9 kortidsobservasjon en skoledag (9 (-1)/ …) Kortidsobservasjon trening (1/…) Transkribert og transkriberer intervjuer Skrive®, renskrive feltnotater Pågående analyseprosess Gjennomgått journalen til 9 av barn, på RH Utfordret egen bevegelseserfaring Våren 06 observert og fulgt 5 barnegrupper på skolen for samtidsdans Forberedt, forbereder et utforskende bevegelsestilbud for barn Skriver Intervjuer, observasjoner osv fortsetter

Analyse Åpen lytting og lesning – induktiv tilnærming Ut i fra tematikken; bevegelse og trening systematisk søke i materialet etter uttrykte og tatt for gitte meninger Analytisk og reflekterende fokus på intervjuene og observasjonene som en klargjøring mellom kontekst og tekst

Resultater Sentralt hos barna står ønsket om å delta, det å være med i lek Bevegelse - en nøkkel til deltagelse i lek Barna ”strekker seg” for å delta, men må ta hensyn til at de har begrenset energi Barna har ulike strategier for å økonomisere med krefter og energi slik at de klarer å delta i leken Å ha begrenset energi får betydning for forholdet til andre De fleste barna tenker ikke på hjertefeilen, men alle har vissheten om den med seg hele tiden Foreldrenes perspektiv på barnets bevegelse og aktivitet er sammenvevd med den erfaringen de har med å ha fått et sykt barn og med de mer og mindre eksplisitte diskursene om helse, sykdom, bevegelse og trening som er virksomme i samfunnet Foreldre har et tvetydig forhold til barnets bevegelse og aktivitetsutfoldelse. De er redde for å miste barnet, de har ambisjoner på barnets vegne, de må forholde seg til ulike råd om hva og hvordan… Foreldrenes erfaringer med å ha fått et sykt barn skiller seg fra barnas erfaring med å være syk (”ha den derre feilen”) Barnas og foreldrenes erfaringer er forskjellige, men også sammenvevd

Bevegelsestilbudet – et utforskende prosjekt Samarbeid ml seksjonen, UiO og Hab. tjenesten i Østfold Hensikt: Å få fram et materiale som kan si oss mer om hvilke erfaringer barn gjør seg dersom de får anledning til å arbeide utforskende med bevegelse Deltagere; barn med ulike bevegelsesvansker uavhengig av medisinsk diagnose Starter september 2006

Bevegelsestilbudet – vil vektlegge Å anerkjenne det enkelte barns bevegelsesuttrykk og kreativitet Å tillegge barnas bevegelser betydning for utforming av opplegget Å tilrettelegge for bevegelse som oppdagende prosjekt for alle Ansvarlige for gjennomføringen av tilbudet vil være: Guro Anna Wyller Odden Anne Synnøve Skogstad

Spørsmål…. Hva har fenomenologisk perspektiv å bidra med i kunnskapsutvikling innen helsefagene? Ulike perspektiv; forskjeller, likheter, muligheter og begrensninger?