Kyst og innland. Religiøse kulturmøter i Nord-Troms og Finnmark Heid Leganger-Krogstad Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO

Konfliktlinjer Kyst Innland same kven N S

Kyst – internasjonale kontakter Stort handelssamkvem: tørrfisken – Europa Hanseatene og Pomorhandelen Hammerfest, Vadsø og Vardø unntatt fra Konventikkelplakaten, gjestene fri religionsutøvelse Religiøs innflytelse fra øst og sør Høytstående foreldre sendte barn til russisk skole Religiøst mangfold synlig til dags dato (Salsgata i Hammerfest er eks.) Kirkebygging foregikk bare langs kysten, markering av nasjonal tilhørighet

Naturreligiøsitet Naturen selv er Guds største og fineste katedral Avhengighet av Gud Lever under marginale forhold Gud og været omtales i ett Gud gir og tar Gud gir føda, avhengighet av naturressurser Natur som arbeidsplass Første trosartikkel har vekt

Kontrastenes land

I tradisjonen, taust liv Avstandsforhold til Den norske kirke som institusjon Taus tillit, trenger ikke mange fine formuleringer, gjentar tradisjonen og lever i denne Liten sans for fornying av salmer/sanger, liturgi og bibelspråk (russisk-ortodoks påvirkning?) Åndelig selvberget – ikke avhengig av ekspertisen Bruker ritualene – ber, helbreder og forvalter nattverd i livstruende situasjoner Liten sans for ”reformkirken” styrt sørfra, men lojal tilhørighet Oppslutning om livsriter – mindre oppslutning om søndagsgudstjenesten

Handling – ikke ord Handling / praksis er avgjørende å leve inkluderende og romslig – Jesus som etisk eksempel pietismen har liten plass – livsbejaende livsførsel grovbarket humor og selvironi - ofte i alvorlige situasjoner sans for fest og glede liten sans for kontroll og styring utenfra

Innland De tre stammers møte: samer, kvener og nordmenn Ferdsel over vidda vinterstid og langs store elver sommerstid Nomadisk mobilitet Funksjonsdeling når det gjelder næring mellom kyst og fjord/innland – kombinæringer i fjordene Sameland (sein fastsetting av riksgrenser) 1716 Thomas von Westen første norske misjonsreise til samene. Berettet at alle var døpt og deltok i kristne gudstjenester, men praktiserte samtidig gammel samisk religion (noaidene sterk stilling)

Lars Levi Læstadius 1800-61 Svensk-samisk prest i Karesuando og Pajala Kristendom på nordnorsk Botaniker, språkmann, strateg og prest Samlet samisk mytologi Brukte muntlig fortelling Omvendelsesopplevelse: Gud kan ikke fattes med hodet (fornuften) Så samenes fortrinn i å kjenne Gud gjennom naturtilhørighet Ga dem tilbake selvrespekten Krevde omvendelse fra gammel livsstil

Læstadianismen Samisk og kvensk vekkelsesbevegelse Nordkalott- Frelse hentes i menighetsfellesskapet - syndstilsagn

Læstadianismen Lekmannsbevegelse innenfor rikskirkene Konservativ lekmannsfokynnelse – ordrik og gjentakende. 2.trosartikkel er sentral Presten er sakramentsforvalter Pietistisk – tydelig livsstil

Læstadianisme motkultur Storsamfunnet Nasjonalsamfunn Individuell tenkemåte Kjernefamilie Liten slektskontakt Stedsmobilitet Likestillingsideal Oppdragelse i offentlige institusjoner Oppdragelse til selvstendighet Verdifellesskap med skole Minoritet Nordkalott-tilhørighet Kollektiv tenkemåte Storfamilie Stor slektsbevissthet Stedsstabilitet Klart kjønnsrollemønster Oppdragelse i hjem og menighet Oppdragelse til lydighet Verdikonflikt med skole

http://www.pajala.se/fakta/laestadius/ http://makkeri.bravepages.com/norsk.htm Jonsell, Bengt, Inger Nordal, and Håkan ydving. 2000. Lars Levi Læstadius : botaniker - lingvist - etnograf - teolog, Edited by D. N. V.-A. K. S. Vetenskapsakademien. Oslo: Novus. Kristiansen, Roald E. 1993. "Vårherre, kysten og folket. Et gløtt inn i nordnorsk religiøsitet." Tidsskrift for Kirke, religion og samfunn??:105-113. —. 1994. "Samisk religion i en økologisk sammenheng." Kirke og Kultur 101?:145-160. —. 1996. Religion i kontekst : bidrag til en nordnorsk teologi, Edited by R. religiøsitet. Oslo: Norges forskningsråd. Leganger-Krogstad, Heid. 1993. "Læstadianerne og norsk skole." Prismet 44:26-32. —. 1995. Læstadianske oppdragelsesidealer og skolekonflikten i Alta : foreldrenes ønsker for opplæring og oppdragelse. Alta: Høgskolen i Finnmark Avdeling for barnehage- og skolefag. —. 1996a. "Fortellingens plass i læstadiansk tradisjon: Kontrast mellom fortid og nåtid." Pp. 27-51 in Religiøsitet og litteratur i regionalt perspektiv, KULTs skriftserie ; 68, edited by T. Meistad. Oslo: Norges forskningsråd. —. 1996b. "Læstadianerne og samfunnet." Pp. 5-27 in Internasjonal innflytelse på regional religiøsitet, KULTs skriftserie ; 67, edited by T. Meistad. Oslo: Norges forskningsråd. —. 1998. "Ethnic Minority in Conflict with Norwegian Educational Ideals." PANORAMA International Journal of Comparative Religions Education and Values 10:131-145. Nesset, Sigmund and Øyvind Norderval. 2000. "Vekkelse og vitenskap : Lars Levi Læstsadius [sic] 200 år." Pp. 267 s. in Ravnetrykk ; 23. Tromsø: Universitetsbiblioteket i Tromsø. Wold, Helge A., Marit Anne Hauan, and Einar-Arne Drivenes. 1994. Nordnorsk kulturhistorie. Oslo: Gyldendal. Aadnanes, Per M. 1986. Læstadianismen i Nord-Noreg. Oslo: Tano.