Bosetting Nina Gran

HVORFOR NY BOSETTINGSMODELL -01 2000-2001:Vanskelig å få kommuneplasser ÅRSAK: Regjeringen: kommunene var uvillige. Stort.meld nr 17. 2000/01: Foreslo en modell hvor alle kommuner skal bosette. KS: for dårlige rammebetingelser. Løsning: øke integreringstilskuddet og bedre bruk av Husbankens boligvirkemidler. ”De kommuner som har gode betingelser for god og stabil bosetting bør bosette.” Sverige: Folk oppmuntres til å flytte inn hos venner og kjente. Store konsekvenser mht trangboddhet og problemer for alle parter. Danmark: Alle kommuner skal bosette bortsett fra de som har mange fra før. Lite overførbart til norske forhold.

BAKGRUNN FOR MODELLEN Forhandlinger mellom KS og Dept For å unngå en modell som kunne innebære tvang overfor kommunene, påtok KS seg en pådriverrolle for å sikre bosettingsbehovet. Målet: en stabil og rask bosetting basert på frivillighet for kommunene Fikk støtte fra fylkene på høstkonferansene Mars 2001: Stortinget sa nei til regjeringens modell (stort.meld). Alternativ modell fikk oppslutning

Bosettingsmodellen iverksettes mars 01 . Bosettingsmodellen iverksettes mars 01 . Opprettelse av Nasjonalt Utvalg : 4 + 1 vara fra stat (IMDI, UDI, Fylkesmannen, Husbanken) 4 + 1 vara fra KS/kommuner (KS, ordfører, rådmann) Oppgaver: Fastsette behovet for neste års bosetting, og evt endringer ved økt/redusert tilstrømning Foreslå årlig fordeling til fylkene. Følge opp bosettingsarbeidet/foreslå evt tiltak

Avtale mellom AID og KS fra 2004, en videreføring av bosettingsmodellen 2001 KS har forpliktet seg til å arbeide for at kommunene skal tilby det antall bosettingsplasser som IMDi anmoder om Forutsetninger for KS` rolle: 1: Frivillighet for kommunene 2: Gode rammebetingelser for kommuner som påtar seg oppgaven med bosetting og integrering.

1. Har mod. basert på frivillighet lykkes? Mange viktige bosettingskommuner økte bosettingstallene Ved utgangen av 2001 hadde kommunene vedtatt å bosette 7000 pers. (tidl.3-4000) Antall bosettingskommuner er redusert fra 380 til 220 i 2008 Tiltross for at antallet kommuner er redusert, har et bosettingsbehov på rundt 5000 årlig vært dekket. De fleste kommuner har fulgt opp anmodningene etter modellen 2001. Noen kommuner har i perioder vedtatt å ta imot færre enn anmodet (pga øk, boligmangel) Kun 2 sentrale kommuner har sagt nei i perioden 2001-08. Aldri oppnådd 100% vedtak, men behovet har vist seg mindre enn forventet (anmodningene)

2. Er rammebetingelsene sikret? Integreringstilskuddet er økt stor økning det året modellen ble innført Tilskuddet til funksjonshemmede fra 500 – 770 000 Husbankens boligtilskudd tidl 40%, nå 20% Andre virkemidler fra Husbanken: - Startlån - Bostøtte

Prosessen… Etablere møter med kommuneledelsen hvis behovet er større enn forventet tilgjengelige plasser. Skal følge opp tallene på vedtaksplasser gjennom året. Innkaller aktuelle kommuner hvis det er behov for å øke antall vedtak i enkeltkommuner eller regioner. Tar kontakt med enkeltkommuner etter meldinger fra IMDi/ i samarbeid med IMDi. IMDi og KS: rapport om bosettingsarbeidet til Nasjonalt utvalg.

Hva er utfordringene? Mange kommuner får ikke det antallet de har planlagt å bosette Årsaker : - ikke nok familier til ledige familieleiligheter - stor andel enslige skal bosettes, få boliger til enslige i kommunene - små kommuner ønsker et begrenset antall nasjonaliteter - bosettingen skjer ofte i de regionene mottakene ligger – for lite bosetting på tvers av regionene