Individuell kartlegging/Hjemmet som forutsetning for rehabilitering.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Arbeid Trygd Bistans Attføring Trygdekontorprogrammet
Advertisements

Høyere livskvalitet -færre bekymringer. Ny teknologi – nye muligheter Eiere: Konseptutviklingen startet våren Tryggere Hjem AS ble stiftet:
v/geriatrisk sykepleier Hege Holtar, SIV HF
Hva kan kommunehelsetjenesten gjøre for å sikre innleggelsesprosessen i sykehus slik at pasienten får et best mulig behandlingsforløp ? Lene L. Østebrøt.
Psykiske utfordringer ved MS
Forebyggende arbeid satt i system
Hvordan ivareta BRUKERMEDVIRKNING ved rehabiliteringsforløp
- Hverdagsrehabilitering Del 4 - Hva er det i praksis?
Individuell plan: ”Gjør det så enkelt som mulig”
Hjelp til selvhjelp Bydel Grünerløkka
Hverdagsrehabilitering
Det sømløse helsevesenet – Erfaringer fra Trondheim
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Hverdagsrehabilitering
Rehabilitering innen psykisk helsevern Midt-Norge Brukerkonferansen november 2013 Laila H. Langerud.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Lister ergoterapeut Lister brukerutvalg
Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Et besøk i fru Paulsens leilighet
Astrid 83 år For 3 dager siden: Falt i hjemmet på natta
KØH Døgnopphold Østre Agder
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
HVA STYRER TILDELING AV PLASS I SYKEHJEM?
Et prosjekt i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen
Arbeid i andres hjem + Arbeidsmiljøet når du jobber der
Copyright Sissel Eeg-Larsen HiO/SU Lov om helsetjenesten i kommunene av 1982, med endringer av 21.desember 2000.
Lov om helsetjenesten i kommunene
Møte med bydelseldrerådene Onsdag 30.oktober 2013
NAV Hjelpemiddelsentral Oppland
Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade
Erfaring med eldre brukere og rehabilitering
Drammen kommune Anne Bøhm
Som bakteppe i arbeidet ved Voksenhabiliteringstjenesten
Spesialisthelsetjenesten som premissleverandør for helsetjenester i kommunehelsetjenesten Distriktsmedisinske sentra og kommunale fyrtårn – arenaer for.
FRA HJEM TIL SYKEHJEM- VIA SYKEHUS
Utfordringer i tjenestetilbudet til eldre Bergen 2. april 2008
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
Velferdsteknologi i Værnesregion Boligkonferansen 2014 innlegg 8. Mai
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
- Hverdagsrehabilitering Del 4 - Hva er det i praksis?
Tvang eller frivillighet
Prosjekt Hverdagsrehabilitering Larvik kommune
Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Fysisk aktivitet på Mørkved Sykehjem.
Matsituasjon Våre reaksjoner Lite hygienisk
FoU-dag 4.juni 2014 Copyrights prosjektleder Gunnbjørg Furuset 2013.
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
Utskrivningsklare pasienter – Hvem er de og hvor hører de hjemme?
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Støttekontakt til personer med demens
Stavanger kommunes satsing på Velferdsteknologi
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
Ringerike kommune ALS-seminar oktober Park Inn Hotell, Gardermoen Ergoterapi, tilrettelegging og velferdsteknologi Kari Hidem Sætre,
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper,
Rehabilitering i samhandlingsreformen Knut Tjeldnes, seniorrådgiver.
Hverdags-rehabilitering
Velferdsteknologi.
VELFERDSTEKNOLOGI I SØR-ØSTERDALEN
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Lindrende behandling ved livets slutt
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Hva er viktig i livet ditt?
Hverdagsrehabilitering
Erfaringer med støttegrupper for yngre personer med demens
HVERDAGSREHABILITERING Gir hverdagsmestringmål
Tilbud til pasienter med hjerneslag i Horten kommune Hjemmebasert og institusjonsbasert «Hva er viktig for deg»
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Selvstendig, trygg og aktiv med GPS i Larvik
Larvik kommune - med fokus på mestring Roy Sæther, avd
Utskrift av presentasjonen:

Individuell kartlegging/Hjemmet som forutsetning for rehabilitering. Kompetanseprogram i Geriatri. 26.04.13 Brit Arntzen. Geriatrisk sykepleier. Ambulant Rehabiliteringsteam. UNN Narvik June Rondestvedt. Spesialergoterapeut. Geriatrisk Team.

Borte bra, men hjemme best?

Astrid 83 år For 3 dager siden: Falt i hjemmet på natta Hjemmetjenesten blir tilkalt av datteren Astrid er nå forvirret, har smerter og redusert allmenntilstand Oppfattes av datter som nå fullstendig hjelpetrengende Innlegges sykehus.

Familie/Sosialt: Tidligere jobbet som lektor. Bor med sin ektemann (som også har redusert helsetilstand). 4 barn. Datter bor i nabohus med sin mann og 2 barn. De andre barna bor utenbys og er sjelden hjemme. Enebolig over to plan. Trapp opp til hovedplan, gelender på en side, trappeheis nylig installert. Romslige oppholdsrom. Soverom og bad er små/trange.

Tjenester/tiltak fra tidligere: Astrid mottar hjemmesykepleie: Hjelp og støtte til personlig pleie, morgen og kveld. Kateteriseres x 2. Hjemmesykepleie administrerer medisinutdeling, multidose. Tar selv behovsmedisin. Hjelpemidler: trygghetsalarm, synshjelpemidler, høreapparater begge ører.

Funksjonsnivå: Går med rullator. Er lite i aktivitet i hjemmet. Har lav utholdenhet. Redusert fysisk funksjon. Er lite utenfor hjemmet, må ha ledsager/hjelp for å komme seg ut av huset. Flere tidsavgrensa treningsopphold/ tilbud i spesialisthelsetjeneste og i kommunen. Gir verbalt utrykk og ønske om trening og aktivitet, men lar seg lite presse og tar ikke selv initiativ. Redusert funksjon i skuldre/armer (smerter) Har nedsatt syn og hørsel.

Hva trenger vi å vite mer om? Førfunksjon vs pasientens funksjonsnivå på nåværende tidspunkt etter innleggelse. Grundigere kartlegging av familie/nettverk- Finnes det andre ressurspersoner? Innhente informasjon om pasientens hjemkommune og tilbud som finnes i kommunen. Pasientens ønsker og målsetninger. Bolig. Vet at det er trapp m/trappeheis. Behov for videre kartlegging av pasientens hjem.

Hjemmebesøk- Hensikt? Pasientens reaksjon på og komme hjem. Hva er det første hun gjør osv? Pårørendes reaksjon/ opplevelse av situasjonen. Skape grunnlaget for samarbeid og kontakt mellom pas, pårørende og tjenesteyter. Kartlegging av funksjon. Observasjon av aktivitetsutførelse.

Mestringsstrategier. Hvordan mestrer pas de fysiske omgivelser (f.eks forflytning, aktivitetsdeltagelse). Kartlegging av de fysiske omgivelser. Behov for tilrettelegging/trening? Kartlegging av risikofaktorer i hjemmet.

Overordnet målsetning: Trygghet i eget hjem Trygghet i prosess

Tiltak: Tilrettelegging Kompensering Trening/ ADL-trening Trygghetsfremmende tiltak for pas og pårørende. Veiledning av pas og pårørende. Koordinering av pasientforløp og tjenester til kommunal koordinator er på plass. Lage plan for veien framover i samarbeid med kommune.

Observasjon av sikkerhet i hjemmet. Statistikken viser at antall eldreulykker stiger, og hyppigst er ulykker som skyldes brann og fall. En økt satsing de siste årene på at eldre skal kunne bo hjemme i egen bolig lengst mulig, gjør at mange som bor hjemme er skrøpeligere enn tidligere. Dette kombinert med at antall eldre i befolkningen vil øke i årene framover gjør at antall eldreulykker vil forsette å stige.

Faremomenter Trafikkulykker Våpenulykker Brannulykker Fallulykker Feil bruk av hjelpemidler Feil bruk av legemidler

Risikofaktorer for fall Indre risikofaktorer: Kjønn (kvinne) Bor alene Tidligere fall 4 eller flere medikamenter, typer medikamenter (bivirkninger) Sykdommer og medisinske tilstander ↓ syn ↓ kognitiv funksjon ↓ BMI, underernæring, dehydrering ↓ gangfunksjon, muskelstyrke, balanse, utholdenhet Inaktivitet Problemer med ADL Depresjon, frykt for å falle Fotproblemer Husk sammenheng mellom redusert kognitiv funksjon og fallrisiko! Manglende planleggingsevne Redusert innsikt Vansker med å se konsekvenser Evne til å tilkalle hjelp Problemløsning

Ytre risikofaktorer: Fallfeller i hjemmet Fallfeller utendørs Tepper, ledninger, terskler, dårlige lysforhold, uhensiktsmessige trapper osv. Fallfeller utendørs Vinterføre, ujevnheter i underlag, yttertrapp osv. Uhensiktsmessig skotøy og klær Uhensiktsmessige tekniske hjelpemidler og ganghjelpemidler Nytt ganghjelpemiddel etter sykehusinnleggelse?

Sjekkliste Under utprøving For kartlegging og dokumentasjon Informasjon til pas, pårørende, kommunehelsetj. (tildelingskontoret) Igangsettig av tiltak på noen områder Eksempler Husk eksempler på hvilke tiltak vi gjør Hjelpemidler Fjerning av matter Tips/råd til pas/pårørende Justering av medisiner – ger pol Henvisning til fysio/ergoterapi i kommunen (trening, tilrettelegging) Stor undersøkelse fra Harstad (eldre >65år)  reduserte antall bruddskader med 26% hos hjemmeboende eldre gjennom observasjon av leilighet, informasjon om risikofaktorer, rådgivning og veiledning om høvelig skotøy ifht. bla. vær/føre (”stø-kampanje”).

Hjemmet som arena for rehabilitering. Omgivelsenes betydning- Hva fremmer og hva hemmer aktivitet og deltagelse? ICF- Miljøfaktorer er med og bestemmer hvilke tiltak som skal prioriteres i rehabiliteringsforløpet. Mer relevant trening i hjemmet: Trening i og mestre akkurat DEN vasken, DEN komfyren og DET toalettet de skal bruke siden. GAP- Hvilket tiltak kan forminske gapet mellom omgivelsenes krav og pasientens forutsetninger?

Informasjonsskriv Tjenesten omfatter ikke stell av husdyr. Dersom du har husdyr, kan husdyrhold være et problem i forhold til ansattes allergi, hygiene og ansattes arbeidssituasjon. Det kan da være aktuelt å be om tiltak som motvirker dette, som for eksempel å holde husdyret i et annet rom. For å ivareta de ansattes sikkerhet i henhold til arbeidsmiljøloven, må du være forberedt på at ansatte kan forlate dersom det erfares rusmiddelbruk, trusler eller vold. Politi varsles dersom det erfares lovbrudd, uten hinder av lovpålagt taushetsplikt. Vilkår for tjenesten: Det kan bli satt vilkår som må innfries før innvilget tilbud blir iverksatt. Dette kan for eksempel være at miljøvennlige rengjøringsmidler skaffes, at nødvendig rengjøringsutstyr innkjøpes, at rundvask bør utføres, at det må være noen som har ansvar for snørydding eller at det monteres hjelpemidler.