Utfordringer for barnehager og skoler i Finnmark Et tilbakeblikk og et tidsbilde basert på barnehage- og skoleforskning i fylket Professor Sidsel Germeten, HIF 2012

Et tilbakeblikk.. 1976: Hammerfest. Lærermangel og etablering av nye institusjoner knyttet til ny Grunnskolelov (fra 1975).Stort behov av utdannede lærere. Desentralisert lærerutdanning og førskolelærerutdanning Etablering av Pedagogisk psykologisk tjeneste og lekotek for kommunen (senere interkommunalt samarbeid) Barnehageutbygging i stort omfang ”Integrering av funksjonshemmede”.

2005-2012 barnehage - og skoleforskning i Finnmark 2005-2007: Evaluering av LOSA i Finnmark (Finansiert av Finnmark Fylkeskommune) 2006-2008: Snøscooter og trafikksikkerhet i nord (Finansiert av Statens Veievesen avd. nord) 2006-2008: Alle har en historie å fortelle. Livshistorier om spesialundervisning i Finnmark (Finansiert av HIF) 2007:Spesialundervisning i Norge og Finland (Finansiert av Utdanningsdirektoratet) 2007-2010: Tilpasset opplæring, spesialundervisning og fagdidaktikk ved innføring av Kunnskapsløftet i Finnmark (Finansiert av NFR) 2008-2011: Barnehagen – et inkluderende fellesskap (Finansiert av NFR) 2007-2011: Evaluering av Kunnskapsløftet – samisk (Finansiert av Utdanningsdirektoratet) Fra 2012: Nordisk og annen utenlandsk publisering av data og lærebøker

Evaluering av LOSA i Finnmark ”Læring i samarbeid med arbeidslivet”, ny modell for videregående opplæring der elevene det første året på videregående bor i hjemkommunen og får opplæring der det ikke finnes vg-skoler. ”Moderskolen” i Honningsvåg hadde elevsamlinger og kurs. Basert på elevundersøkelser (3 år), og intervjuer med lærere, arbeidsplassinstruktører, veiledere og elever LOSA godt egnet til å planlegge 5-årige utdanningsløp (=spesielt tilrettelagte tilbud) Elevene trives og gjennomfører (flere kommer til). Med et tilbakeblikk: LOSA første året reddet mange fra drop-out (elevintervjuer etter 3 år). Store utfordringer med å samkjøre elevtilbudet på arbeidsplassen og på skolen (=ulike kunnskapssyn) (Solheim, 2012) Små lokalsamfunnet kunne skreddersy arbeidstilbud til elever de kjente (= viktig rekruttering) Er da sentralisering av skoler i Finnmark veien å gå? Nei ut fra denne evalueringen.

Snøscooter og trafikksikkerhet i nord Det er registrert ca 65 000 snøscootere i Norge, halvparten av dem i Nord-Norge. Vi trenger kunnskap om opplæring, sikkerhet og ungdomsadferd i f m scootertrafikken. Undersøkelsen er basert på a) litteraturgjennomgang av tidligere forskning og b) intervjuer med brukere i politi, reindriftsnæring og turistvirksomhet. Utfordringer i forhold til ungdoms risikoadferd (Doktorgrad av Mehus, 2012). Også et ansvar for skolen og grunnopplæringa? Trengs det trafikkopplæring og kjøreopplæring for å kjøre snøscooter? (for eks sjåførutdanning i regi av høgre utdanning). Scootertrafikken trengs regulering i forhold til et forbedret løypenett og merking av ruter. Videre forskning knyttet til skaderegistrering og hva som er årsakene til ulykker f eks påvirkning av alkohol og annen rus.

Alle har en historie å fortelle Alle har en historie å fortelle. Livshistorier om spesialundervisning i Finnmark Spesialundervisning i Finnmark før 1970: Mange ble sendt bort til sentralinstitusjoner sørpå. Dette prosjektet handler om livshistoriene til 3 menn (nå 54-64 år) som ble født på tre ulike steder i Finnmark, og som alle ble testet på 50 tallet og klassifisert som ”psykisk utviklingshemmede” (IQ under 75) og dermed plassert under HVPU. Mitt spørsmål har vært: Hvordan har dette preget deres liv, oppvekst og skolegang. Hvor står de nå i livet? På dette området har det skjedd et kvantesprang i forhold til omsorg og opplæring fra 1950 til i dag. Ingen tvil om det. Likevel har vi noe å lære av disse historiene: 1)Å bygge opp et godt lokalt skoletilbud for alle, ikke eksportere problemer ut av egen barnehage eller skole. Tilhørighet til et lokalsamfunn viktig. 2) Å være inkludert handler om å føle seg inkludert , ingen utenom personen selv kan uttale seg om at personen er inkludert, og 3) Selv om disse tre har lidd ulike skjebner , så har livserfaringene like vel ikke tatt fra dem mot og humør, og heldigvis sier de at de har det bra i dag. 4) Hvem skal ha rett til å klassifisere folk til diagnoser eller lkategorier? Er dagens praksis i PPT, BUP så mye bedre ?.

Spesialundervisning i Norge og Finland Hvorfor klarer elever seg så mye bedre i Finland enn i Norge? Har Finland et bedre system for spesialundervisning enn det vi har her i landet? Prosjektet omfatter tekstlig forarbeid, intervjuer med elever, lærere og ledere i skole- og barnehager og observasjon av undervisning i Finland. Hva kan vi lære av Finland? Ja! a) ”Nærdemokratiet i skolen”, b) delt veiledningstjeneste med andre yrkesgrupper inn i barnehagene og skolenes rådgivningstjenester , c) Den tredelte spesialundervisningen, der kun nivå 3 trengte ekstern sakkyndig vurdering og c) lærernes og ledernes status

Tilpasset opplæring, spesialundervisning og fagdidaktikk ved innføring av Kunnskapsløftet i Finnmark (TOPFAG) Problemstilling: Hvordan tolker, iverksetter, tenker og planlegger lærere og skoleledere implementering av Kunnskapsløftet fra tekst til praksis? Et omfattende prosjekt med fem aktive forskere med ulik tematikk over tre år. Resultatet har blitt en doktoravhandling om inkludering (Harkestad Olsen, 2012), 8 delrapporter fra HIF som også finnes på www.hifm.no, utallige artikler i ulike tidsskrifter (blant annet Første steg, Spesialpedagogikk og Bedre skole) og tre lærebøker. Vanskelig å oppsummere relativt kort: a) Spesialundervisningen: toskritt fram og ett tilbake? b) Tilpasset opplæring handler mest om det smale begrepet som omfatter lærerens arbeid, ikke skoleledelsens. c) Utfordringer i videregående skole er knyttet til helhet og sammenheng innenfor og på tvers av fag (fagdidaktikk og tverrfaglig arbeid), d) Frafall i opplæringen har også noe med skolens innhold å gjøre? e) Vanskelig å implementere en ny reform, når skoleeier ikke følger opp sin del av prosessen.

Barnehagen – et inkluderende fellesskap Problemstilling: Hvordan arbeider barnehagene med å inkludere barn med samisk/norsk, russisk/norsk og kvensk/norsk bakgrunn? Dette var også et treårig prosjekt med 5 forskere med ulik tematikk, og som også har resultert i en doktorgrad (Kleemann, 2012 om samisk/norsk språkveksling i lek), 3 HIF-rapporter, utallige artikler (blant annet en diskusjon om begrepet etnisitet i Første Steg, og artikler i to lærebøker. Også her omfattende resultater: a) Språkveksling er mer komplekst og sammensatt enn tidligere antatt. b) Barnehagene arbeider jevnt og trutt med å inkludere barn som har flerkulturell og flerspråklig bakgrunn uten å ha særlig formell kompetanse på området. c) Barnehageeiere (både private og offentlige) og er lite på banen i form av opplæring og kompetanseutvikling. D) barnehagens styrere er ofte ensomme ”dronninger” i sine barnehager og skaper det kulturelle innholdet de selv prioriteter. Dermed kan noen barnehager fremstå som mono-kulturelle for eks knyttet til språkopplæring og religionsopplæring. d) Barnehager i Finnmark er små enheter , sårbare for turnover i personalet og ”privatisering” av innhold. e) Foreldre opplever å ikke ”slippe til” med sin flerspråklige og flerkulturelle kompetanse.

Evaluering av Kunnskapsløftet – samisk (LK06S) Et samarbeid mellom Nordlandsforskning, NORUT (Alta/Tromsø) og Høgskolen i Finnmark. Dekker bruk av LK06S over hele landet, og på tvers av alle de tre samiske hovedspråksområdene. Tre innsamlingsrunder: 1) administrativt nivå, 2) skolenivå og 3) elevundersøkelser. HIF hadde ansvar for all datainnsamling på skolenivå i det nordsamiske området (Finnmark, Troms og skoler sørpå). Undersøkelsene omfatter læreplananalyser (sammenlignet med L97S), spørreskjemaundersøkelser til elever, elevintervjuer og intervjuer med lærere, skoleledere og foreldre. Resultatet er 4 rapporter fra Nordlandsforskning og 2 tilleggsrapporter fra HIF, hvorav den ene er en oppsummering av vår del av undersøkelsen som også finnes i de fire rapportene fra NF. Alle rapportene fra Nordlandsforskning finnes både på samisk og norsk. Hovedresultater: a) Det er overraskende lite forskjell på opplæring i samisk og på samisk innenfor og utenfor samisk språkområde. b) Det er mest i faget samisk at opplæringen foregår på samisk, litt i samfunnsfag samisk og veldig lite i de andre fagene, både innenfor og utenfor samiske strøk. c) få forskjeller mellom elever med samisk som førstespråk som andrespråk. d) Ofte sammensatte grupper på skoler utenfor samisk språkområde, vanskelig å få til god språkopplæring i slike grupper. e) Samisk ungdom sier at de har få språkforbilder i lokalsamfunnet, og foreldre trekkes lite inn i opplæringen. F) Læremidler mangles fortsatt, selv om lærere forteller om en stor forbedring i grunnskolen og mest i faget samisk. Fortsatt mye aktiviteter basert på selvlagede bøker/kopieringsark.

Framtidsutfordringer for barnehager i Finnmark Mangel på barnehagelærere. Med effektuert rett til barnehage, og nye bemanningsnormer (jf. forslag til ny barnehagelov) vil Finnmark fortsatt mangle mange barnehagelærere. Nye utdanningsformer. Utvikling av arbeidsplassbasert, samlingsbasert og nettbasert utdanning i regionen. Barnehageeiere mer aktive med hensyn til samarbeid på tvers av barnehager om utviklingsarbeid og kompetanseutvikling mellom barnehager i kommunen. Barnehager til beste for barn. Samarbeid på tvers av etater og instanser som har med små barn å gjøre, spesielt samarbeid med barneverntjenesten og PPT. Spesialpedagogiske tiltak som barnehagens ansvar (jf. ny lov om barnehager). Ny barnehagelærerutdanning med muligheter til fordypning og forsterkning på bachelornivå.

Framtidsutfordringer for spesialundervisningen i Finnmark Flere skritt fram - og ingen tilbake. Inkludering må bli tatt på alvor som opplevd inkludering, tilpasset opplæring må praktiseres og videreutvikles i alle fag, og segregering (bortstuing i kjeller og loft på vanlige skoler) må ikke bli den nye trenden. Bredere spesialpedagogisk kompetanse hos alle nyutdannede grunnskolelærere. Mer kunnskap om inkludering, tilpasset opplæring, IOP utvikling, kartlegging og dokumentasjon inn i all lærerutdanning. Mer bruk av teknologiske læremidler fra 1.klasse og ut videregående. Den utvidete betydningen av begrepet tilpasset opplæring: skoleledelse, økonomiforvaltning, universell utforming, organisering av grupper og klasser, aldersblanding, timeplanlegging etc.

Framtidsutfordringer for grunnskolen og videregående i Finnmark Lærermangel: Se tilbake på tidligere erfaringer med ulike former for arbeidsplassbaserte utdanninger. Særlig rekruttering av lærere til å undervise i og på samisk. Samiske opplæringstilbud på HIF også? Mindre turnover blant lærere og skoleledere. Det er mye flytting innad i fylket og ut/inn til fylket. Stimuleringstiltak for å være fem eller 10 år, i stedet for skattelette? Rett til tilpasset opplæring og støttetiltak uten å måtte ha blitt utredet eller ha ”en diagnose”. Lærere må kunne takle varierte pedagogiske utfordringer hos et mangfold av elever, skoleledeposisjonen viktig. Bedre rettigheter knyttet til samisk opplæring etter LK06S. Flere lærere som kan undervise i skolefag på samisk. Bedre samarbeid og koordinering for elever med samisk som andrespråk, spesielt utfordrende på videregående. Timer til samisk må ikke bli en kamparena. Bedre gjennomføringstakt i videregående. Desentralisering av skoletilbud i stedet for sentralisering? Analyser av innholdet og samarbeidet på tvers av fag for å få til bedre elevmedvirkning og tilpasset opplæring? Det kulturelle innholdet/feltet i Finnmark knyttes nærmere opplæringsmålene i skolen. Utvikle en sterk grunnopplæring som retter seg inn på samfunn og næringsliv i regionen, utvikle mer samarbeid og entreprenørskap mellom skole og arbeidsliv

Framtidsutfordringer knyttet til kunnskapsutvikling på feltet Et bedre samarbeid om regional samfunnsutvikling mellom kommuner, institusjoner , høgskoler/universitet, fagfolk og fagforeninger. Flere fora og muligheter for dialog. Konkrete prosjekter knyttet til utvikling av institusjoner som barnehager og skoler i fylket. Ex: arbeidsplassbaserte utdanninger, både for elever i vgs og deres framtidige lærere. Gjerne støttet av lokalt næringsliv. Samarbeid om utviklingsarbeid og forskning. Høyere utdanning, fagforeninger og ansatte kan samarbeide om områder for utvikling og forskning. Initiativ til forskning om skoler og barnehager på oppdrag fra lokale- eller fylkesnivået i fagforeninger? De ”kjenner hvor skolen trykker”, høgskoler og universitet har kompetanse til å iverksette og dokumentere utviklingsarbeid og forskning. Sørge for lokal rekruttering innenfor toppkompetanse i høgre utdanning i regionen. Rekruttering av godt utdannede til toppstillinger innenfor høgskoler og universitet er vanskelig i Norge generelt, og i Finnmark spesielt. Flere sponsede stillinger for å rekruttere fylkes egne ungdommer til å kvalifisere seg til toppstillinger som professor. Aktiv ”juniorpolitikk” ! Uten toppkompetanse vil fylket miste høgskolen og sentrale utdanningstilbud, og miste muligheter til videre kunnskapsutvikling gjennom forskning.

Tilbake til utgangspunktet… 1976- 2012, og snart 40 år som observatør av barnehage- og skoleutvikling i Finnmark. På mange områder har det vært ”revolusjon” i fylket. Barnehageutbyggingen har vært stor, likedan har det skjedd mye på området ekskludering og inkludering av elever, både på grunnlag av funksjonsnedsettelse, kulturell- og språklig bakgrunn. Likevel er det noe som gjør at historien gjentar seg: Det bor for få folk i Finnmark (og i Norge)! Vi må ha noen ”lokkemidler ” for å få folk til å bosette seg her, arbeide her, føde barn her og videre bli her! Natur, kultur og muligheter til videre karriereutvikling var mine grunner til å flytte fra Oslo til Hammerfest i 1976 og komme tilbake i 2005 og ta ”sistejobben” i i samme fylke. Finnmark gjorde noe med meg! Det finnes flere der ute……

Takk for meg! Lykke til med diskusjonen på årsmøtet!