Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Advertisements

Forskning og utvikling
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Forventninger og videre arbeid…...
Lærende nettverk IKT + skolebasert vurdering = SANT Av Vibeke N Holm
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Forutsetninger – barrierer - strategier VIRKNINGSFULLE TJENESTER - om å bygge opp og utvikle en virkningsfull tjeneste.
Senter for IKT i utdanningen Sylvi Barman-Jenssen.
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 1Rogaland II7/5/2014 Kilde: Aftenposten.no/reise.
Digital kompetanse i Mat og helse
Forside/oversikt Fag / tema
Kroppsøvingsdidaktikk
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Ungdomstrinn i utvikling
MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.
Hvordan satse på e-læring og fleksibilisering av studier? Innledning til debatt Julie Feilberg, Styreleder, Norgesuniversitetet.
Elever som forskere i naturfag – med wiki
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Tysktilbudet ved HVO Fra et tradisjonelt grunnfag innen humanoria
24. mars 2009Stokmarkneswww.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Lærende nettverk og nasjonale.
Oslo kommune Utdanningsetaten Skolens navn settes inn her.
Relasjonskompetanse -elev og lærer i samspill
TIDSLINJER 1.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Didaktiske analysekategorier
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Digital kompetanse - for hvem og hvordan?. Digital kompetanse Nå nytter det ikke lenger å vente på at det skal gå over. PFDK er her og er kommet for å.
LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Å være digital.
LISBET BERGEN KUL på Kringlebotn
Regjeringens navn på den nye skolereformen
Valgfag på Kastellet skole
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Høgskolen i Oslo Bruk av blogg og wiki i arbeid med bokbaser – et komparativt studium Vibeke Bjarnø (IKT) og Eva Michaelsen (norsk) Avdeling for lærerutdanning.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Ungdomstrinn i utvikling Helhet og sammenheng 23. januar
Praktiske erfaringer fra DN Bruk av kommunikasjonsverktøy som læringsarena Utviklingssjef Magnus Blegen
Skole - pedagogikk Innovasjonsprosjekter hvor pedagogikken har vært førende Opptatt av institusjonelle endringer Suksessfaktor: Lage substans Har en del.
Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI Vibeke.
Høgskolen i Oslo Samling 1: Norgesuniversitetets mentorordning for lærerutdanning Hvordan jobbes det med IKT i undervisning ved LUI, HiO? Allmennlærerutdanninga.
LÆRENDE NETTVERK - KØBENHAVN 2008 REKTORUNDERSØKELSEN 2007 Erik Eliassen, LU/HVE Jan Sivert Jøsendal, ILS/UiO Ola Erstad, PFI/UiO.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Vurdering av pedagogisk programvare i matematikk
Hva vet vi om Lærende Nettverk til nå? IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Kan teknologien hjelpe oss? Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold BCC Aug
LINK Lokale informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Mars 2001 Etter- og videreutdanning i IKT  LiNK – hva er det?
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
LINK Lokale informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg August 2001 Visjon Et Lærende Lokalsamfunn.
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)
Dmmh.no Ledelse av personalets læring og barns læring – TO SIDER AV SAMME SAK? Kari Hoås Moen
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Kompetanse for mangfold
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Kari Ludvigsen og Hilde Danielsen
Skolebasert kompetanseutvikling
IKT for læring Mattias Øhra.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Skolebasert kompetanseutvikling
Utskrift av presentasjonen:

Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi bidrar I liten grad til å endre elevenes læringsarbeid. Høgskolen i BuskerudLars Opdal

Bruk av IKT • Søk på internett – vi googler et emne • Kontorstøtteverktøy – word, PowerPoint • Elevene blir gode (eller bedre) på å søke informasjon, og klippe og klebe tekst og bilder • Fremmer vi kritisk refleksjon? • Tankevekker om tro på spill som læringsvei Tankevekker om tro på spill som læringsvei Høgskolen i BuskerudLars Opdal

Når vi bruker IKT i timen • Vi går på datarom eller henter fram maskiner som brukes I den planlagte økten • Teknologi blir et tillegg til øvrig aktivitet • - og blir nettopp en “aktivitet” Høgskolen i BuskerudLars Opdal

Forløpet med bruk av IKT • Elevene arbeider med en oppgave. Læreboka, og internett er kilder. • Arbeidet presenteres med eller uten bruk av teknologi • Forholdsvis enkelt å vurdere elevenes kompetanse på konkrete læreplanmål Høgskolen i BuskerudLars Opdal

Utfordringer • Vanskelig å oppleve mestring – har jeg søkt godt nok?, gjengitt godt nok? • Tilpasset opplæring knyttes i første rekke til tempo, og ikke til ulike måter å arbeide på. • Gi rom for kritisk refleksjon når vi har fokus på å søke og dokumentere Høgskolen i BuskerudLars Opdal

Elevarbeider – ett eksempel • Eleven bruker ikke bilder i teksten • Eleven bruker noen få bilder i teksten • Bruker bilder som sentralt element i teksten • Hva kan bilder bidra med? • Hvordan velge ut bilder? • Copyright – rett til bruk? • Er bildene behandlet? • Hva gjør et bilde “godt” Høgskolen i BuskerudLars Opdal

Tilpasset bruk av IKT • Det er med teknologi som alt annet – passe stor utfordring er som regel motiverende. Høgskolen i Buskerud LÆRING For lettFor vanskelig Lars Opdal

Faser for IKT I skolen Høgskolen i BuskerudLars Opdal

Forskningsfunn • SITES M2 • PILOT • ITU monitor Høgskolen i BuskerudLars Opdal

SITES M2 • 28 land, 174 studier • Får “autentiske” problemer inn i skolen • Involverer elever i virtuelle praksisfelleskap • Modeller og måter å visualisere ulike problemstillinger på bidrar til å se nye sammenhenger • Støtter elevsamarbeid • Elevene blir kunnskapsprodusenter Høgskolen i BuskerudLars Opdal

PILOT • Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi • 120 skoler ble fulgt fra 1999 til 2003 • Hovedkonklusjonen fra prosjektet: • Skoler som arbeider systematisk med organisatoriske rammer, fleksible metoder og fokus på læring, lykkes best med pedagogisk bruk av IKT Høgskolen i BuskerudLars Opdal

PILOT • Lærere som lykkes med bruk av IKT fremstår samtidig som tydelig fagekspert med didaktisk kompetanse. IKT bidrar til en profesjonalisering av lærerrollen. • Skoleledelsen har en sentral betydning for å få flere lærere involvert I bruk av IKT • IKT styrker differensiering og tilpasset opplæring Høgskolen i BuskerudLars Opdal

ITU monitor 2007 • Spørreundersøkelse til skoler hvert annet år • Teller antall maskiner, type bruk, og omfang av bruk • Vil på sikt gi indikasjon på utvikling i norsk skoles bruk av IKT • Startet i 2003 • Den digitalt kompetente skole Høgskolen i BuskerudLars Opdal

Den digitalt kompetente skole • Digitale læringsomgivelser – Endret rollefordeling med IKT? – Pedagogisk bruk av IKT • IKT-modenhet – Fra fokus på infrastruktur til fokus på bruk • Vurdering med IKT • Fleksibilitet – Tverrfaglighet, delingskultur, variasjon Høgskolen i BuskerudLars Opdal

Den digitalt kompetente skole • IKT-planer • IKT-drift • Ressurser til pedagogisk bruk av IKT • Kultur - organisasjonslæring Høgskolen i BuskerudLars Opdal

Den digitalt kompetente skole • Suksessfaktorer – Systematisk satsning på pedagogisk bruk av IKT – Systematisk kompetanseutvikling av lærere innen pedagogisk bruk av IKT – Utarbeiding av IKT-planer, som settes I sammenheng med andre planer og som forankres i kollegiet Høgskolen i BuskerudLars Opdal

Egne refleksjoner • Utgangspunktet er at tilgjengelig teknologi er lik for alle, men vi ser ulik bruk • Læreren er den viktigste enkeltperson i elevens møte med pedagogisk bruk av IKT • Retter fokus mot organisatoriske rammer og fysiske rammer • Begrunnelser for bruk – både tematisk og metodisk Høgskolen i BuskerudLars Opdal

Mine foreløpige funn • Terskelnivå på infrastruktur • Brukerstøtte • Samarbeid • Skoleleders rolle svært viktig Høgskolen i BuskerudLars Opdal