Stanley Kubricks Eyes Wide Shut (1999)

Resolusjon ”…bare så sikker jeg er på at en natts virkelighet - for ikke å snakke om den i et helt liv - noen gang kan være hele sannheten” ”Og ingen drøm er noen gang bare en drøm”

Stanley Kubrick ( ) Født i New York - jødisk, rumensk, østerriksk og polsk bakgrunn (stedspolyfoni preger filmene) Født i New York - jødisk, rumensk, østerriksk og polsk bakgrunn (stedspolyfoni preger filmene) Filmografi utvalg 1960 – Spartacus 1962 – Lolita 1964 – Dr. Strangelove 1968 – 2001: A Space Odyssey 1971 – A Clockwork Orange 1980 – Ondskapens hotell 1987 – Full Metal Jacket 1999 – Eyes Wide Shut

Kubrick som regissør Kan plasseres i en modernistisk, postklassisk og en postmodernistisk tradisjon Kan plasseres i en modernistisk, postklassisk og en postmodernistisk tradisjon De fleste filmene hans er adaptasjoner De fleste filmene hans er adaptasjoner Fortellingen ligger både i innhold og form Fortellingen ligger både i innhold og form Tematikk  dehumanisering  sivilisasjonskritikk Estetikk  Lange tagninger  Kamerakjøringer og bruk av steady-camera  Bruker nærbildet aktivt  Bruker klassisk musikk  Kontrast i lyd og bilde (bruker bevisst ulike stemninger for å markere avstand og ironi)

Eyes Wide Shut  Adaptasjon av Traumnovelle av Arthur Schnitzler (Østerrike, 1928)  Postmodernistisk film med postklassiske og modernistiske elementer  Filmens motiv - To førjulsdager i et ektepars liv - Ektefellene utfordrer hverandre gjennom gjensidig fantasiavsløring

Overordnet fortellerstruktur  Introduksjon Bill lever i en illusjon/falsk virkelighet (søvn) – eyes wide shut Bill lever i en illusjon/falsk virkelighet (søvn) – eyes wide shut  Komplikasjon Bills virkelighetsforståelse settes på prøve (drøm) Bills virkelighetsforståelse settes på prøve (drøm)  Resolusjon Bill våkner opp (våken tilstand) eyes wide open Bill våkner opp (våken tilstand) eyes wide open

Introduksjon – eyes wide shut  Bill tumler seg bevisstløst og ansvarsløst gjennom livet – lommebok, hvordan Alice ser ut, barnepassers navn, vil ikke pakke gaver  Postmoderne fremmedfølelse – Zieglers party er en maskerade  Homo decorans

KomplikasjonDrømmelogos  Forskyvning Karakterer: Bill + Alice= Carl + Marion= Tom + Nicole, både karakterene og forhold Karakterer: Bill + Alice= Carl + Marion= Tom + Nicole, både karakterene og forhold Bills kvinnebilde: Marion, Domino, datteren til Millich, maskekvinnen – og alle ligner de Alice Bills kvinnebilde: Marion, Domino, datteren til Millich, maskekvinnen – og alle ligner de Alice  Representasjon Symboler: masker, farger, maleri, speil, nakenhet, herskapshuset Symboler: masker, farger, maleri, speil, nakenhet, herskapshuset

Dagrester og assosiasjoner – opptrer i looper - henter opp elementer fra introduksjonsfasen Dagrester og assosiasjoner – opptrer i looper - henter opp elementer fra introduksjonsfasen  Samtalene  Tema - relasjoner  Drømmer repetert i drømmen (Alices mareritt)  I scenografi (julepynt, tepper, entreer, speil, lys og arkitektonisk utforming)  Selskapene

Resolusjon – eyes wide open Bill trer inn i en ny tilstand – tilstedeværelse i eget liv  Ny dialogform - tilhører ikke lenger ekteskapsklisjeen  Det glorete julelyset slukkes for første gang  Nye ansikter – masken har falt (annen sminke, lyssetting - dagslys)

Postmoderne mentalitet og sivilisasjon  Homo decorans og inautentiske og løse relasjoner  Avhumanisering  Vegring mot forpliktelse, varighet og alvor – øyeblikkets hedonisme

Det postmoderne klassesamfunnet og fravær av moral Filmen skildrer to umoralske samfunnslag på hver sin ende av skalaen: - et samfunnslag som er hevet over loven gjennom sin økonomiske, samfunnsmessige og kulturelle kapital – de er moralsk fritatt /frikjøpt pga posisjon (dekadanse) - et samfunnslag uten både økonomisk, samfunnsmessig og kulturell kapital – dehumanisert, primitiv storbyjungel (selger datteren sin) – de resignerte og utstøtte fra det samfunnsmessig fellesskapet

Ulike nivå i fortellingen: ytre handling og mentale prosesser  Ytre: Overklasseliv i New York  Indre: Bills psykologiske oppvåkningsprosess  slik blir form også innhold – filmens hvordan blir filmens hva

Postmoderne ironi Det henvises til klisjeer for å oppnå et troverdig univers  Bills yrke, en referanse til triviallitteraturen  Alice, hans kone som drev kunstgalleri  Alice i eventyrland?  Julen – psykedelisk og vulgær julepynt  Butikkeieren som selger sin egen datter til japanske menn  Overklassen er hvite amerikanere og underklassen er etniske minoriteter eller prostituerte  Bruk av symbolklisjeer (speil, masker)

Metafiksjon Kommunikasjonen mellom film og tilskuer  Tilskueragenter – dialoger som deler ut lesebriller  Repetisjon i samtaler, scenografi og kamerabevegelser  Casting (Cruise og Kidman)

Tilskueren er med i det dekadente spillet  Seksuelle undertoner leker med tilskueren. Vi venter på den visualiserte fantasi – men får den ikke.  Bills seksuelle forhold til konen og de prostituerte fullføres aldri. = vi alle er kikkere og får ta del i den skammen som Bill bærer

Oppsummering  Postmoderne sivilisasjon og mentalitet  Dekadanse og moralsk forfall  Homo decorans og inautentiske relasjoner  Blandet representasjonsformer  Postmoderne ironi, symbolikk og intertekstualitet  Modernistisk, postmodernistisk og postklassisk representasjonsform

Kilder og lesetips  Giddens, Anthony: Modernitetens konsekvenser, Pax 1997  Per Thomas Andersen: Tankevaser, Universitetsforlaget 2003 og Modernisme, Fagbokforlaget 2008  Dag Asbjørnsen: Dypt og grunnleggende overfladisk, Spartacus 1999