Tina Åsgård, kvinnepolitisk leder i SV

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
LIKEVERD Bevar ditt hjerte!.
Advertisements

Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Håndverk Tro Makt Symbolikk Noe å leve av? Identitet Periode Stil Funn
Likestillingsarbeid i barnehagen fokus på menn
Hva er den katolske kirkens syn på kjønn og kjønnsroller?
KRL Av Karina Schjølberg
Språk og sosialisering
Kroppsøvingsdidaktikk
Sosiologi i barnehagen
Hva er den katolske kirkens syn på kjønn og kjønnsroller?
11. Legitimitet og makt Påstandene:
Hvor tidlig? Hvor viktig?
Leken i et samfunnsperspektiv
Oversiktsforelesning-2003
1. Innledende påstander om organisasjoner
Nyere sosiologisk teori
Goffman, Garfinkel og Giddens
Mangfold og fellesskap
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
1 Jeg og samfunnet.
Kulturteori
Tvangsekteskap 20.Mai 2009 Av Shilan Shorsh.
Kjell Erik Øie Statssekretær
Kriminalitetsforståelser
Den bevisste opplevelsen av seg selv som menneske
Hvorfor det utvidede likestillingsbegrep – presentasjon av LDOs veiledning Av Mona Larsen-Asp underdirektør Høgskolen i Lillehammer 24. april 2008.
Morten William Knudsen
Institusjonalisering av ulikhet Formelle eksempler: Inntektssystemet, herretoalett og dametoalett, utdanningssystemet - kanskje de tre mest iøyenfallende.
Definisjoner.
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
Forelesning nr. 3 Er emosjoner medfødte og universelle eller sosialt konstruert? Hvordan tilnærme seg et studie av emosjoner?
Å være offer, hva betyr det? Offerbegrepet og offeropplevelser i et kjønnsteoretisk perspektiv Helga Eggebø, sosiolog, Senter for kvinne og kjønnsforskning.
Tidlig psykologisk antropologi:
Kjønn og sånn… Hvorfor og hvordan jobbe med likestilling i barnehagen.
HABITUS Habitus – våre sosiale og kulturelle disposisjoner.
Om Å være som andre og samtidig være seg selv.
Berit Bratholm: Utdrag fra Mattias Øhras forelesning:
Likeverd som prinsipp, utfordringer og muligheter Pedagogiske konsekvenser for likestillingsarbeid og toleransebygging i barnehager (og ellers) Forelesning.
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Likestilling og likeverd i barnehagen
CLAUDIA SCHIFFER PLAKATER
Med utgangspunkt i Frederik Engelstad(2006)og Dag Østerberg (2000)
Religionen og det levde livet Noen fortellinger og tanker om maskulinitet, familieliv og islam i Norge Elise Skarsaune, Reform.
Pierre Bourdieu ( ).
Sosiologi ovenfra: Pål Repstad(2007) Hva er Sosiologi? Dag Østerberg. I: sosiologoske nøkkelbegreper (2002)og samfunnsformasjonen(1991). Og Zygmunt Baumann.
SAMTALEN I BARNEHAGEN – det handler om mer enn rosa og blått.
Bourdieus kapitalbegrep
Den samfunnskapte virkelighet (2) Berit Bratholm.
Den røde regndressen Likestilling i barnehagen. Sandefjord
Pierre Bourdieu ( ).
Hva er demokrati Litteratur: Engelstad (2005)Hva er makt. Larsen og Slåtten (2006)En bok om oppvekst Forelesning 8 mars - 07.
Hvorfor og hvordan jobbe med likestilling i barnehagen. Samf vår 2009 F1A,B og D. Ved Rønnaug Sørensen. (Litt; Se siste lysbilde)
Prinsesse eller pirat – et fritt valg? Barnehage 2016.
En metode for litt av hvert Rønnaug Sørensen. Sosiolog.
Normer, sanksjoner og internalisering Normer:  forventninger til et individs atferd i en bestemt situasjon Sanksjoner:  ros eller straff som har til.
Har vi et kjønnsperspektiv i barnehagen? Tønsberg 2007 Innspill til den nye rammeplanen ved Rønnaug Sørensen. Sosiolog og høgskolelektor ved Høyskolen.
1 Kan det finnes gode argumenter for at Gud eksisterer?
Sosial ulikhet i barnehagen Larsen og Slåtten(2006),Prieur 1996.Boudieu (1996,2000)
Kjønn og etnisitet analytisk verktøy eller en tvangstrøye ?
Den norske arbeidslivskulturen
Kjønn som sparringspartner
Hvordan misforstå hverandre bedre - flerkulturell kommunikasjon
Pierre Bourdieu ( ).
Institusjonelle omgivelser
1. Innledende påstander om organisasjoner
1. Innledende påstander om organisasjoner
Tidlig psykologisk antropologi:
Utskrift av presentasjonen:

Tina Åsgård, kvinnepolitisk leder i SV Kjønn og biologi Tina Åsgård, kvinnepolitisk leder i SV

Biologiens utgangspunkt Kjønn er natur Gener påvirker atferd Gutter/menn og jenter/kvinner har ulike preferanser Feminister avviser menneskets natur Menn og kvinner er ulike Er de likeverdige?

Biolog Inger Nordal: Hjernens utvikling er avhengig av stimuli og bruk Umulig å skille arv og miljø når det gjelder forskjeller i hjernen hos kvinner og menn

Kjønnsforskningens utgangspunkt Biologien har legitimert forskjellsbehandling av kvinner og menn Historien er full av eksempler på hvordan biologien har blitt brukt for å gi vitenskapelig legitimitet til samtidens kvinneundertrykkende normer og strukturer Biologien eksisterer, men er ikke vesentlig for å forstå produksjon og reproduksjon av kjønnsforskjeller i verden i dag Kjønn er en sosial konstruksjon Kjønnssystemer må studeres basert på historiske og kulturelle forestillinger og maktforhold

Bologiens undertrykking Den mannlige og den kvinnelige kroppen legitimerer den sosialt konstruerte ulikheten mellom kjønnene Kjønnene er ikke bare ulike, de har også ulik verdi: Det mannlige er overordnet det kvinnelige Mennene utfolder seg i den offentlige sfære, kvinnene i den private Dominansstrukturen produseres og reproduseres av familie, religion, skole og stat

Pierre Bourdieu: Symbolsk vold Volden er usynlig vold, også for ofrene Mannlig dominans oppfattes som naturlig Sosialisering av det biologiske og biologisering av det sosiale Arbeidsdelingen mellom kvinner og menn er det mest naturlige i den sosiale orden

Historie og biologi Viser historien at kjønnsstrukturene i samfunnet er evige? Viser historien at kvinnenes situasjon har endret seg i betydelig grad? Historisk handling og endring er mulig Kvinner er historiske aktører Biologenes syn på kjønnsforskjellene fører til resignasjon og passivitet

Simone de Beauvoir: Det annet kjønn ”Man er ikke født som kvinne, man blir det.” Kvinnen er ”den andre”. Det maskuline er målestokken alt måles mot. Den verste ydmykelsen en mann kan utsettes for, er å bli sammenlignet med eller behandlet som kvinne Man kan ikke tilskrive kvinnen noen indre essens

Er anatomi skjebne? Kroppen som situasjon Mennesket er både naturlig og kulturelt samtidig Du blir ikke utformet til kvinne hvis du ikke har blitt gjenkjent som en som har kvinnekropp Det å ha kvinnekropp er en gunnleggende annerledes situasjon enn å ha mannekropp Denne bakgrunnen er en betingelse for mine valg, men ikke en deterministisk horisont

Kast biologiens svøpe! Kvinner kan både tenke og handle Kvinner kan velge å fortsette med å oppfylle de forventninger som stilles til oss, eller handle annerledes Det er ingenting ved kvinners kropper som tilsier at vi fortjener mindre makt og innflytelse enn menn Kvinner kan bruke egne erfaringer til å skape en bedre verden