Økosystemets toleranse og grensesetting for menneskebestander Internasjonal uke i Bodø Seminar om menneskerettigheter, mat, miljø, fattigdom og felles ansvar Høgskolen i Bodø 20.-21. oktober 2008 Økosystemets toleranse og grensesetting for menneskebestander How to find the balance and limitations of the ecosystem’s endurance to man’s needs and greeds Stig Skreslet Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø © Stig Skreslet

Mennesket: Naturens herre eller trell? Dominerende kulturell rolleoppfatning Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden! (1. Mosebok, 1.kapittel, 28. vers) Økologisk rolledefinering Mennesket er en biologisk art utviklet av Jordens biologiske evolusjon og styres av økologiske prosesser forankret i naturlover Naturforvaltning Forvaltning av lover som regulerer menneskers aktiviteter i forhold til eget miljø, naturressurser og livsformer

Hovedkomponenter i nordområdenes marine økosystem Vannkraft Industri Rovfisk Toppkonsument Oppdrett Klima Alger Hoppekreps Sild/Lodde Mel/olje

Økosystem Solenergi Jordenergi Varme- Gravitasjon stråling H O O C O 2 2 Produsenter Konsumenter Solenergi Jordenergi Gravitasjon Varme- stråling Nedbrytere PO --- Fe +++ NO -- 4 3

Effektivitet i næringsnett Varmetap Kroppsvev Føde Avkom Arbeid Organisme 90% (driftskostnader, vedlikehold) 10% (produkt) Planktonalger 1 Dyreplankton 2 Sild og lodde 3 100 10 1 g C m-2 år-1

Nedslagsfelt og havstrømmer i Det Arktiske Middelhav (CAFF)

To hoppekrepsbestander i Det arktiske middelhav ”Raudåte” Nord-Amerika Eurasia Calanus finmarchicus hyperboreus

Raudåtemengder i Saltfjorden i oktober Antall per kvadratmeter sjøoverflate varierer proporsjonalt med klimaindeksen NAO i mars-juli (Skreslet and Borja 2003)

North Atlantic Oscillation: Lufttrykkforskjell mellom Azorene og Island (Greene & Pershing 2000) The air pressure difference between the central North Atlantic Ocean and Iceland direct the flow of airborne water towards Europe, generating condensation and precipitation over different regions. H H Lavtrykk følger en nordlig bane Stor nedbør i norske fjellområder Sterk vestlig vind i nordøst-Atlanteren Økt vanntransport inn i Norskehavet Lavtrykk følger en sørlig bane Lite nedbør i norske fjellområder Nordlig vind i Norskehavet Svekket vanntransport inn i Norskehavet

Kystnedbør i Norge Kondensering Komprimering av uttørket luft Kjølig og fuktig pålandsvind Kondensering Komprimering av uttørket luft Fønvind Lufttrykksfall Regn og snø Kyststrøm Hav Luftrykksfall gir avkjøling Ferskvannsavrenning fra land skaper Den Norske Kyststrøm, en kileformet, nordgående havstrøm Raudåta gyter i Kyststrømmens ytterkant i juni-august når den er mektigst grunnet avrenningen av smeltevann fra land

Godt gyteresultat for Lofotskrei i år med stor vårflom i Møre-Trøndelag Beregnet årsklassestyrke Ilandført kvantum vårtorsk P=0.05 P=0.01 Før 1960: Mengden av årsyngel i Barentshavet var proporsjonal med flomvannsmengden året før Etter 1960: Årlig fangstkvantum av 2-5 år gammel ungfisk i Finnmark var proporsjonal med flomvannsmengden tre år tidligere (Skreslet 1976, 1986)

Kvantum av norsk arktisk torsk i Lofoten i forhold til vekst av furu Lofotkvantum, mill. skrei Registrert Beregnet 10-7 fisk (Ottestad 1979) (Ottestad 1942) Maksimalfangster av skrei ble tatt 9-10 år etter god furuvekst Det ble produsert sterke torskeårsklasser i år med god furuvekst Vekstsesongen til furu avgjøres av tilgangen på vann i skogbunnen Vanntilgangen bestemmes av vårflommens tilførsel av grunnvann

Hovedbestander i norske havområder Norsk-arktisk torsk Barentshavlodde Norsk vårgytende sild Nordøst-atlantisk raudåte

Kopling mellom atmosfære og hav Sykliske svingninger i: Størrelsen på bestanden av NVG sild (øverst) Global temperatur-anomali (nederst) Et naturgitt nedgang i sildebestanden rundt 1960 ble forsterket av teknologisk utvikling i snurpenotfisket etter 2. verdenskrig: Ekkolodd til lokalisering av sildestimer Hydraulisk kraftblokk tillot større nøter (Klyashtorin og Lyubushin 2005)

Menneskets energidisponering Natur- menneske Varmetap Somatisk vekst Assimilert energi Arbeid Moderne Menneskets energidisponering Energi: Vannkraft Petrokjemisk Tidevann Vind Stoff: Vegetabilsk Mineralsk Fossilt Teknisk arbeidskraft (maskiner og roboter) Varmetap Teknisk mikrohabitat Avfall

Økologisk og økonomisk verdi Planktonalger Sild Raudåte Torsk 90% Kostnader i biologisk omsetning 20 NOK 40 NOK 80 NOK 160 NOK 100% Fisker Detaljist Grossist Fiskemottak Avanse i omsetning av torsk

Tradisjonelle omsetningsstrukturer for fisk og potet Naturalhusholdning Varebytte Handel (og planøkonomi)

Industriell produksjon for et fritt marked Kapitalistisk markedsøkonomi Forrentning av kapital Investering innen sektoren Skatt og offentlige og private investeringer utenfor primærnæringene Spekulasjonsøkonomi Overskridelse av naturgitt bærekapasitet

Bestanders forhold til bærekapasitet Antall Kmax Bærekapasitet Kmin Miljømot- stand Potensielt maksimal vekstrate (J-kurve) Kontrollert populasjonsvekst (S-kurve) Teknologi brukes til å bekjempe naturens miljømotstand Tid

Noen påstander til diskusjon Menneskebestander er integrerte og legitime deler av økosystemer Naturressurser og kunnskap er nasjoners eneste realkapital Nordområdenes nasjoner høster av et felles marint økosystem Økosystemers avkastning styres av klimaprosesser Levende ressurser vil alltid variere og medfører ofte fordelingsproblemer Klimaprosessene er sykliske og de økologiske effektene derfor forutsigbare Trygge investeringer tar høyde for nedgangsperioder og ressursminima Rovdyrkapitalisme som tærer på naturens grunnkapital er risikobefengt Økosystemer ødelegges aldri, men investerer heller i alternative verdier Vern, så vel som uttak, av levende ressurser gir økologiske konsekvenser Støtte i naturvitenskapens økologiske teori sikrer sunn økologisk økonomi Takk for oppmerksomheten!