Overordnede mål for medisinerutdanningen ved UiO

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kvalitative studier Trond Hatling Sintef Unimed Helsetjenesteforskning
Advertisements

Helse Øst RHF Geografisk ansvarsområde: Oslo Akershus Oppland Hedmark
PROBLEMBASERT LÆRING VED MEDISINSTUDIET I OSLO
Utlandsprosessen Studiestøtteonferansen i Stockholm 1. – 3. juni 2014.
Nåværende programmer - avsluttes 2005 Mental helse (26 mill kr) Helse og samfunn (22 mill kr) Helsetjeneste og -økonomi (17 mill kr) Pasientnær klinisk.
Etikkutvalg for fagskolen
Lederutvikling og skreddersøm
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Kan det lages et felles internkontrollsystem i kommunen. Åre
Line Hurup Thomsen, PKO sykepleier Stavanger universitetssykehus
Læring av uønskede hendelser – for bedre pasientsikkerhet
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
KOMPETENTE MEDARBEIDERE NØKKELEN TIL SUKSESS
Sykehuset Innlandets satsingsområde
Kurs for opplæring av rådgivningsfarmasøyter er klart til bruk
Seksjonsleder/hygienesykepleier
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 1 Master i FOLKEHELSEVITENSKAP Natur og miljø – helse og.
Samhandlingsavtalene status og fremtid •Kvalitet i helsetjenestene •Det handler om kvalitet-medvirkning og prioritering •Brukermedvirkning i samhandlingsavtalene.
Veiledning av studenter
Hvordan overleve i grenseland mellom økonomi og fag.
«Sammen om Kvalitet» Informasjon om kvalitet, kvalitetssystem og avvikssystem Kurs tillitsvalgte Utdanningsforbundet 23.mai 2013 Kjell Meen, kvalitetssjef.
Fagmedisinsk forening - nye muligheter for norske barneleger. Bjarne Riis Strøm Fagdirektør Soria Moria,
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
Etiske retningslinjer for Seksjon helse og sosial
”Litt bedre i dag enn i går”
Samhandling – palliativt team, Helse- Sunnmøre
Det regionale helseforetaket sin kvalitetsstrategi - Helse Vest RHF
Helse Sør Kvalitetsstrategi Ingrid Risland Helse Sør RHF
Oppsummering av FOU - prosjekt
Strategidokument for de regionale helseforetakene Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten.
VIDEOKONFERANSE I UNDERVISNING OG VEILEDNING ved Nasjonalt senter for telemedisin Bodil Bach Regionkontakt Helse Øst Nasjonalt senter for telemedisin.
FAGSKOLEUTDANNING.
Organisering og arbeidet i kommunene
NVHs kvalitetssystem Allmøte på NVH: Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
Hans Seierstad, Leder i KS i Oppland og ordfører i Østre Toten Begrensninger og muligheter Dialogkonferansen 2011.
Hvilke forventninger og planer har St. Olavs Hospital knyttet til at reformens hensikt skal kunne bli en realitet? Samhandlingssjef Rolf J. Windspoll.
Lokal arbeidstidsavtale
Senter for helsefremmende arbeid - fra avmakt til mestring
Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd – Samspill i praksis
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten John-Arne Røttingen og Gro Jamtvedt Status for Kunnskapssenteret og Helsebiblioteket Dekanmøtet i medisin.
Hvilke leger trenger samfunnet i fremtiden, og hva kan det bety for utdanningen av dem?
Med fokus på læringsutbytte siden 1996 "Oslo' 96" - en omlegging av profesjonsutdanningene i medisin og odontologi Per Brodal Institutt for medisinske.
Opplæring i elektromedisinsk utstyr Håndtering av opplæringsavvik i elektromedisinsk utstyr ved Oslo Universitetssykehus.
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Ledelse av sykepleiepraksis – bruker vi sykepleiekompetansen? ”Er vi på hugget eller på hælene?” Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef i Vestre Viken 4. November.
MINI-METODEVURDERING - NÅR OG FOR HVEM? Anund Rannestad Forsknings- og utviklingsavdelingen Helse Bergen HF
Kvalitetskultur ”Litt bedre i dag enn i går” Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge
Årsrapporter pasient- og brukerombudene RBU-møte 19. mai 2014 Oddrun Nasvik.
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
Plan for utarbeiding av veileder for akuttpsykiatri Akuttnettverket 18. oktober 2010 Torleif Ruud, avdelingssjef/professor FoU-avdeling psykisk helsevern,
Presentasjon av Pasientforløp Arbeidsvurdering
Retningslinjer for klinisk praksis
Standardisert pasientforløp Langvarige rygg- og nakkeplager Tverrfaglig poliklinikk rygg-nakke-skulder Utarbeidet våren 2015.
Oppsummering av FOU - prosjekt
Standardisert pasientforløp Kronisk lymfatisk leukemi
Standardisert pasientforløp Akutt myelogen leukemi (AML) Akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) Myelodysplastisk syndrom (MDS) Utarbeidet vinteren 2016.
Kvalitet i et moderne sykehus
Program for dagen Velkommen v/Dekan Thrina Loennechen
Standardiserte pasientforløp i et lokalt og regionalt perspektiv
Oppsummering av FOU - prosjekt
Rollen som fasilitator til gode prioriteringer
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Standardisert pasientforløp Akutt myelogen leukemi (AML) Akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) Myelodysplastisk syndrom (MDS) Utarbeidet vinteren 2016.
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Hensikt med veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling:
Regionale retningslinjer for (medisinsk og helsefaglig) forskning
Utskrift av presentasjonen:

Overordnede mål for medisinerutdanningen ved UiO ”Etter endt grunnutdanning og turnustjeneste skal studentene kunne fungere selvstendig som leger. Studenten skal i løpet av studiet, gjennom praktisk og teoretisk utdanning, og gjennom kontakt med pasienter, ha: 1) ervervet nødvendige kunnskaper og ferdigheter som grunnlag for senere spesialisering innen alle spesialiteter og for å kunne gjennomføre turnustjenesten og deretter fungere adekvat i helsetjenesten 2) utviklet holdninger og arbeidsformer som avspeiler selvstendighet, evne til vitenskapelig tenkemåte og ansvarsbevissthet 3) kunnskap om og erfaring i samarbeid innenfor helsearbeidets viktigste områder 4) utviklet de nødvendige holdninger og ferdigheter for livslang læring.” frederik.froen@fhi.no

Tematiske områder i KLoK frederik.froen@fhi.no

KLoK? Observere Delta / endre ? Lege 10. semester 11. semester Kan ikke noe om KLoK Observere Pasienten Pasientflyt Pasientinnflytelse Teamarbeid Mikrosystemer Retningslinjer Kunnskap vs. Praksis ? Delta / endre Gruppearbeid / ledelse Identifisere forbedringsmuligheter Finne kunnskapsgrunnlaget Monitorere og evaluere praksis Prosjektplanlegging Lege Kunnskap Ledelse Kvalitet Nei Vil ha KLoK? Ja Kvalitet i praksis Organisering Ledelse Retningslinjer Evaluering Pasienten Pasientflyt Retningslinjer Teamarbeid Kunnskap vs. Praksis Kvalitet Indikatorer Endring Forbedring Teamledelse Evidensbasis Prosess Veiledning Veiledning Veiledning Overlevelse Simulering i akuttmedisin Pasientsikkerhet Prioriteringer Når alt har gått galt Fortsatt forbedring Veiledning på sykehuset Eksamen 10. semester 11. semester 12. semester

12 læringsmål Kunne beskrive de viktigste trekk ved helsetjenestens oppbygging, organisering, finansierings- og styringssystem 2. Ha kunnskapsmessig grunnlag for tverrfaglig samarbeid innen en faglig organisasjon og på tvers av organisasjoner som innenfor et sykehus, mellom primær- og spesialisthelsetjenesten og innen en kommune. Herunder inngår ved egne observasjoner å kunne beskrive og evaluere pasientflyten og tverrfaglig samhandling gjennom helsesystemet frederik.froen@fhi.no

Læringsmål 3. Kjenne ulike aspekter ved ledelse og lederroller innenfor en faglig organisasjon og offentlig forvaltning, både fra ledernes og fra underordnet synspunkt. Herunder inngår teamledelse, nettverk, endringsledelse og kvalitetsforbedring å kunne beskrive og drøfte karrieremuligheter og kunnskapskrav for leger innenfor ledelse 4. Kunne presentere noen prioriteringsdilemmaer og tilnærmingsmåter for å fatte prioriteringsbeslutninger på ulike nivå. Herunder inngår prinsippene for kostnad/nytteanalyser og deres anvendelse å kunne beskrive opplegg for å utvikle legitime beslutninger ved vanskelige normative problemstillinger å gjøre rede for hensynet til det beste for den enkelte pasient versus fordeling av ressurser i en befolkning faglige beslutninger mellom legeautonomi, tverrfagligsamarbeid, pasientmedvirkning og faglige retningslinjer frederik.froen@fhi.no

Læringsmål 5. Kunne forstå og begrunne kunnskapsgrunnlaget for beslutninger på ulike nivå: i konsultasjoner med pasienter, på organisasjons og ledelsesnivå, i utforming og bruk av veiledere og retningslinjer og ved godkjenning av legemidler og medisinsk teknisk utstyr 6. Kunne identifisere informasjonsbehov i praksissituasjoner og bruke elektroniske kilder til oppsummert forskningsbasert kunnskap 7. Kjenne til forbedringskunnskap som en viktig og integrert del av all medisinsk virksomhet 8. Ha kunnskap og erfaring med å evaluere og bedre kvalitet i systemer og i tjenestekjeden. Herunder inngår kunnskap om ønsket og uønsket variasjon i medisinsk praksis å kjenne til nasjonale og lokale kvalitetsindikatorer, kvalitetsregistre og faglige retningslinjer, akkreditering og sertifisering å kunne etterspørre, finne og bruke forskningsbasert kunnskap om tiltak for kvalitetsforbedring frederik.froen@fhi.no

Læringsmål 9. Ha kunnskap og erfaring med å evaluere og bedre kvaliteten av egen klinisk praksis. Herunder inngår å ha deltatt i utformingen av en protokoll for evaluerende praksis og vært med på å planlegge og om mulig gjennomføre et enkel personlige/lokalt kvalitetsforbedringsprosjekt å være i stand til å identifisere områder i egen fagutøvelse som har et forbedringspotensial og å kjenne de ulike verktøyene som brukes i forbedringsprosessen. - å presentere en strategi for livslang læring 10. Kunne involvere pasienten og pårørende i forebygging, behandling og forbedring av tjenestene. Herunder inngår å forstå brukermedvirkning og familien som en viktig ressurs å kunne innhente pasienterfaringer, for eksempel via spørreskjema frederik.froen@fhi.no

Læringsmål 11. Vite at det medisinske beslutningsgrunnlag i ulik grad er tuftet på usikkerhet og basert på risikovurderinger. Herunder inngår - å tilegne seg ulike mestringsteknikker for å håndtere og å leve med klinisk usikkerhet, for eksempler gjennom simuleringsøvelser 12. Kunne beskrive og drøfte ulike elementer av pasientsikkerhet og håndtering av utilsiktede hendelser i medisinen. Herunder inngår - de personlige aspektene for legen, pasienten og de pårørende - samfunnets og medias perspektiv på medisinske feil - bruk av avvik og avviksmeldinger som forbedringsarbeid, både lokalt og i et nasjonalt perspektiv. frederik.froen@fhi.no