Resiliens – hva er det med løvetannbarna ? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol. Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Resiliens begrepet brukes av mange : Asplenium resiliens A rare plant in Indiana, on moist exposed rock. 2

Etter 22. juli 2011 sa Hillary Clinton til Jonas Gahr Støre: ”Norway is a resilient country”

Resiliens – løvetannbarn - definert: Resiliens utledes fra det faktum at barn reagerer forskjellig på samme alvorlige belastninger, stress eller risiko I møtet med påkjenninger vil noen dukke under, andre vil greie seg bra og noen kan til og med komme styrket ut av det

Hva er det med løvetannbarna? Det krever at vi må forstå mekanismene bak variasjonen Gjennom å forstå hvorfor noen barn greier seg bra – tross dystre spådommer – kan vi lære noe nytt å bruke i forebygging Vi kaller ofte det som ligger bak for beskyttelsesfaktorer Det er faktorer som virker under risiko og som stålsetter barn å takle nye påkjenninger

Resiliens anvendt i din hverdag: Hvorfor viser ett søsken resiliens og ikke ett annet søsken i samme familie? Hvorfor liker vi å lese ”solskinnshistorier”? Hva har skjedd med pasienter/klienter det har gått bra med og som ikke kommer igjen? Hvorfor gikk det bedre enn du forventet?

Resiliens-forskningens utvikling i 4 bølger 7 1960 tallet oppdaget man at flertallet mødre med alvorlig psykiatrisk lidelse, hadde friske, glade barn, ikke psykisk syke barn 1970 tallet begynte man å undersøke resiliens og fant at man hadde oversett at det gikk bra med halvparten av barn i problemfamilier 1980-90 tallet kom beskyttelsesfaktorer i sentrum. Hva ”buffrer” risikobarn (”psykososiale airbags”)? 2010-2020 tallet undersøkes hvorfor noen risikobarn utvikler resiliens og man ser på genetikk, nevro-psykologi og livsløpsstudier

Viktigste bidrag: Perspektivendring og en rasjonale for å bevege seg utover mangler og risiko: hva skaper psykiske problemer hos barn? Hva skaper god fungering hos risikobarn Psykiatri Resiliens

Fokus på “lav”, ikke bare “høy” symptomgruppen” Medfødt Før belastning Under belastning Etter Senreaksjoner belastning Høy- symptomgruppe Traume stress livsbelastning Befolkningsgruppe Lav- symptomgruppe Risikofaktorer/ Beskyttelsesfaktorer 9

Apropos Utøya og NewYork 11.9. 2001 I New York, etter 11. september katastrofen, fant G. Bonanno at, uansett eksponering, hadde 1/3 av de voksne ingen psykiatriske symptomer etter Twin Tower katastrofen (Bonanno et al, 2006; 2011)

I USA fant man også ”indirekte” effekt på barna: Relasjoner beskytter I fjor utga American Psychologist; 2011, vol. 66, no 6. ett spesialnummer viet 10 års forskning etter 11.9.2001 terrorangrepet Resiliens er ett framtredene funn Forskere viser bl.a. at det er viktig for terapeuter og hjelpemannskap å lære opp nære venner/pårørende av ofre å trøste ofre og pårørende, fordi resiliens virker indirekte via vennskap

Innledning oppsummert Resiliensforskning øker Har supplert vår viten om utvikling og psykopatologi Vist at ca halvparten av barn eksponert for risiko greier seg bra Vennskap er gjensidig, vedvarende, rommer intime betroelser, gir trygghet, glede og rom for uenighet og en sentral beskyttelsesfaktor for Utøya ungdom

”Orphans’ best friends” has been painted. Thomas B ”Orphans’ best friends” has been painted. Thomas B. Kennington (1856-1916), UK

I planen for dette foredraget følger jeg noen av konferansens tema: Del 1) Krenkede barn og resiliens Del 2) Resiliente kommuner: fra nevroner til nabolag Del 3) Tilstandsbildet i Norge Del 4) Rus, risiko og resiliens Konklusjoner

Del 1. Krenkede barn

Eksempel: Isle of Wight studien: Kan barn som opplever seksuelle/ fysiske overgrep fungere uten psykiatriske problemer som voksne og hvis så, hvorfor ? Callishaw et al (2007): Resilience to adult psychopathology following childhood maltreatment: Evidence from a community sample. Child Abuse and Neglect, 31, 2111-2129 Det er innenfor denne variasjonen vi finner resiliens. 16 16

2307 10-12 åringer på Isle of Wight (1968) Isle of Wight studien: 1 av 3 som hadde opplevd overgrep som barn, viste resiliens som voksen 2307 10-12 åringer på Isle of Wight (1968) 10% utsatt for overgrep i barndommen 571 ble kontaktet igjen 42/43 år gamle Fant høy grad av psykopatologi hos ofre i voksen alder, men resiliens hos 1 av 3 Hvorfor var noen av ofrene resilient og ikke hadde symptomer på psykopatologi? 17

Resiliens:ikke bare en avspeiling av overgrepets alvorlighetsgrad 18

Sosiale relasjoner: en spesiell resiliensprediktor blant unge utsatt for overgrep Høy Grad av psykiat lidelse som voksen Lav Dårlige God Kvaliteten på relasjoner til foreldre, familie og venner 19

IoW studien oppsummert I Dårlige følger for majoriteten av misbrukte barn Men vedvarende resiliens 30 år for en signifikant minoritet Relasjoner spesielt viktig i lys av overgrep 20

IoW oppsummert II illustrerer også psykologisk plastisitet: sårbarhet og påvirkbarhet Noen av de mest sårbare vil som sagt, profittere på gode relasjoner og miljø Men vi ser også tilfelle der det er helt vanlige miljø og de sårbare faktisk kan fungere bedre enn de ikke sårbare Ellis, Boyce, Belsky, Bakermans- Kranenburg & van IJzendoorn (2012)

Del II Resiliente kommuner : fra nevroner til nabolag

UK / USA/ New Zealand: pågår longitudinelle barneforskningsstudier der bomiljo og resiliens er sentralt The Community Strengths Project (C-STRENGHTS) Longitudinal Neigborhood Study (Candice Odgers et al., Irvine, USA ) The Environmental Risk (E-Risk) Longitudinal Twin Study (Louise Arseneault, Terrie Moffitt, Avshalom Caspi et al., DukeUSA/King’s College UK /Dunedin NZ) Children’s Experiences and Developmental Study (CEDS) (Sara Jaffee et al, London/USA)

Slik designer man moderne studier: CEDS studien (n=500 barn) i London Det er en pågående studie om genetikk og tidlige erfaringers virkning på HPA-aksens funksjon og barnas atferd 8-10 år gamle De samler biologiske data + individ karakteristika + familiedata + nabolag data + systematic social observation using Google Street View Det muliggjør å isolere effekter i nabolag og finne mekanismer som kan være gjenstand for forebygging på kommunenivå Vet ikke funn herfra enda, men fra E-Risk studien:

I storbyers utendørsmiljø undersøkes en mekanisme ”Collective efficiency” = grad av sosialt samhold blant naboer kombinert med deres vilje til å gripe inn på vegne av alle og felles gode Dette måles med intervju/spørreskjema til beboere som kobles til alle de andre data inkl. ”virtuelle spaserturer der deltagerne bor” Odgers, C.L.,Moffitt, T.E., Tach, M.T., Sampson, R.J., Talylor, A., Matthews. C,L., & Caspi, A.(2009) The protective effects of neighborhood collective efficiency on British children growing up in deprivation: A developmental analysis. Developmental Psychology, 45, 942-957

De fant en beskyttende mekanisme i nabolagets kollektive innsats Barn i depriverte vs. velstående områder hadde mer antisosiale problemene som også avtok saktere hos disse barn i 5-10 års alderen Jo høyere ”dugnadsånd/nabokjærringeffekt” (collective efficiency), desto færre vansker ved skolestart, men bare i depriverte strøk. Dette funnet holdt selv etter kontroll av nabolagproblemer og familiefaktorer ”Kollektiv dugnadsånd” predikerte ikke grad av forandring av antisosial atferd fra 5-10 år Funnene indikerer at nabolagets dugnadsånd kan beskytte barn i depriverte miljø

Det er her Google bilene og Google Street View kommer inn slike forskningsdesign

Fysisk miljø som forskningsobjekt undersøkes med Google Street view

Ecometrics (Raudenbush, W. W, & Sampson,R. J,. (1999) Ecometrics (Raudenbush, W.W, & Sampson,R. J,.(1999).Ecometrics: Towards a science of assessing ecological settings, with application to the Systematic Social Observation of neighborhoods,Sociological Methodology,29,1-41 Google Street View og Google Earth Pro måler miljøegenskaper, online, kostnadseffektivt og reliabelt Undersøker f.eks effekter på individ av oppgradering (gentrification)i slum i Chicago I Norge: Google Street Views kan kombineres med SSB-befolkningsdata,survey i nabolag, intervju med barnehage/skole styrere osv. Uteareal i barnehager en beskyttelsefaktor?

Resiliens og risiko er uadskillelige I USA brukes metoden for å gi visuelle signal som kan brukes i rusforskning for å finne ”drug hot spots” , for eksempel, og for å se hvordan antisosial atferd og helse hos innbyggerne her utvikler seg i ulike miljø med forskjellig grad av ”drug hot spot” Eck, Chainey, Cameron, Leitner & Wilson (2005). Mapping crime: understanding hot spots. Washington DC: Nat Inst Justice Cohen, Farley & Mason (2003). Why is poverty unhealthy? Social and physical mediators. Social Science and Medicine,57, 1631-1641

Nevroner og nabolag oppsummert: Vi ser at resiliens oppstår under spesielle betingelser og da i høyrisiko- bomiljø I det neste 10 år vil resiliensforskere møte utfordringer i å samle data om både genetikk+ barnet selv+sosioøkonomi +familieforhold+barnehage+skole+venner+ nabolag

Del 3. Tilstandsbildet i Norge

Resiliens må vurderes gjennom en kulturell port Vi har god resiliensforskning på minoriteter Likevel en utfordring å gjøre resiliensforskning i Norge da vi har mindre elendighet og slum enn i mange andre land Derfor der det en utfordring i Norge å finne ut hvorfor våre småbarn har god psykisk helse sammenlignet med barn i mange andre land Hva beskytter?

Lavere forekomst av symptomer på psykiske problemer hos småbarn i nordiske land enn i Europa og USA – målt med foreldresvar på Strength and Difficulties Questionnaire

35 år med norske barnehager: en vellykket moderne historie

Barnehage reduserer fysisk aggresjon blant barn som kommer fra familier med høy risiko. (NMC=nonmaternal care, MC=maternal care) (Borge, Rutter, Côté & Tremblay, 2004)

Og I Norge har de fleste familier liten risiko for at barna skal utvikle problemer og dermed vanskelig å avdekke resiliens i tidlig alder Dette er en risikomodell Desto flere risikofaktorer, jo høyere sannsynlighet for mistilpasset atferd hos barn

Antall risikofaktorer i vanlige norske småbarnsfamilies Hele 50% av familiene har minimal risk, skår 1 eller 2, og 15.6% fikk 4 og mer (n=579) (Kildahl, 2009)

Psykiske vansker hos mødre er en kjent risikofaktor i Norge Har dette negative konsekvenser i graviditet for barnet? Nei, ingen signifikant effekt av norske mødres angst/depresjon i svangerskapet på senere psykiske vansker hos barna Men en vesentlig kontinuitet i mødres psykiske problemer før graviditet, under gravidetet og etterpå Bekkhus, Rutter, Maughan & Borge, 2012

Results II: There is no significant effect of prenatal maternal anxiety/depression on either child outcome 40

Results I: There is a substantial continuity in maternal anxiety/depression and family disharmony from pregnancy to 18 months after birth. Mat. Anxiety/depression 1 .56 2 3 4 .30 .37 .05 Emotional difficulties 5 .07 .07 .06 .04 .30 .20 .27 .38 .31 .06 .05 .03 .06 5 .03 Family d.harmony 1 2 3 4 .48 .51 .77 Physical aggression χ2 (df = 54) = 1049; CFI 0.99; TLI = 0.98; RMSEA = 0.03) Denne benyttes 11 november All estimates are significant at p< .000 level 41

Risikofamilier, dvs minoritetsfamilier, vil tape enda mer fordi de stimuleres til å ikke sende barna i barnehage – bare halvparten i barnehage

Del 3 Rus, risiko og resiliens

Resiliens i litteraturen er behørig illustrert og her er eksempel: Frank McCourt : ”Agela’s Ashes”: Alkoholiker-far og søsknene Frank, Malachy og Michael 44

William Hogarth (1697-1764) britisk satire tegner: Britiske familiers rusmisbruk. Han tegnet også ”the Gin road” som viste alkoholskadde barn på gatene i London

Fra autobiografien: The Glass Castle (nå også på norsk) 47 ”…Når Jeanettes brilliante,karismatiske far var edru, satt Jeanette og søsknene oppslukt og lyttet til hans forklaringer om fysikk, geologi, og hvordan man kan mestre livet uten å være redd. Når han drakk , løy han og var destruktiv Mor orket ikke ansvaret Wallbarna beskyttet hverandre, laget mat, ordnet klær og dro etter hvert til New York. Foreldrene valgte å forbli hjemløse ,tross barnas velstand

”Oslo studien” med ett resiliensblikk 49 Vibeke Moe og Kari Slinning fant at av 78 ruseksponert nyfødte hadde 23% (18 barn) ikke abstinens symptomer 15% (12)hjem til biologiske foreldre, ikke til Aline (Moe & Slinning, 2001) Dette er en oppfølgingsstudie og nå er disse barna snart voksne

Resilienspioneer Emmy Werner studerte resiliens hos samme barn fra fødsel til de var 42 år

Familier med store psykososiale problemer og den mest berømte resiliensstudien : 51 På 1950 tallet startet Emmy E. Werner & Ruth Smith den amerikanske Kauai-studien 1992: ”Overcoming the odds: High risk children from birth to adulthood” London: Cornell University Press 2001 ”Journeys from childhood to midlife. Risk, resilience and recovery” London: Cornell University Press

Alkohol og resiliens i Kauai studien Kauai studien fant at over halvparten- 59% -av barn i rusmisbrukende familier, allikevel ikke utviklet problemer Resiliens fant sted også i ungdomstid og voksen alder ”Sen-resiliens”) Beskyttelsesfaktorer : De resiliente barna hadde godt selvbilde og mestringstro Ambisjoner om bedre liv enn foreldrene Opplevde positive forhold første leveår – tross fravær av foreldre Fikk ikke nye søsken 2 første leveår Unngåelse av konflikt/krangel i småbarnsårene Se karakteristikker på resiliente barn s. 72. gjennomsnitlig intelligens og gode evner til å lese og skrive ambisjoner om å gjennomføre utdanning og få et bedre liv enn foreldrene hadde hatt ingen alvorlig sykdom Familiene til resiliente barn bidrog med: at mødrene var yrkesaktive i perioden da barna var 2-10 år færre skilsmisser da barna var i ungdomsalderen få konflikter med de unge fram til de var 18 år 52 52

Kauai undersøkelsen fant at 1/3 av risiko-barna var resiliente Viktige beskyttelsesfaktorer ved barna: Normal intelligens Sjarmerende Tiltrakk seg positive reaksjoner fra omgivelsene Aktive Knyttet følelsesmessige bånd til en ”ukritisk” bestemor og bestefar, og andre voksne Som ungdom hadde de tilgang til ytre støtteapparat (skole, kirke, ungdomsgrupper  Illustrerer betydningen av individuelle forhold OG sosiale relasjoner Kauai undersøkelsen – Pågått over 40 år i ett fattig område på hawaii (risiko= lav SES) Viktigste risikofaktorer er erhvervede vansker-fødselsrelaterte vansker- lav iq positive reaksjoner fra foreldre, søsken, besteforeldre og andre. Mao, var født med egenskaper som gjorde dem aktive, robuste og blide. Easygoing personlighet, tilpasningsdyktige. Godt forhold til en forelder Videre knyttet de følelsesmessige bånd til besteforeldre og andre i tillegg til foreldrene. Disse hjalp dem til å navigere gjennom utfrodringer etc. Som ungdom hadde de tilgang til ytre støtteapparat (skole, kirke, ungdomsgrupper). Illustrerer betydningen av sosiale relasjoner. 53 53

Konklusjoner I Resiliens omtales som ”løvetannbarn”, ”orkidébarn”, i solskinnshistorier og gir håp. Det handler om bli enda flinkere til å forstå hvor forskjellig barn reagerer i møtet med påkjenninger Resiliens kan skyldes faktorer som er tilstede før barnet viser avvik, som genetikk (Caspi, McClay, Moffitt, Taylor et al., 2003)

Konklusjoner II Resiliens kan skyldes ting som skjer under kriser og vendepunkt (Hauser, Allen & Golden, 2006). Resiliens kan skyldes omstendigheter etter familieproblemene, og best studert i oppfølgingsstudier og utemiljøstudier(Bojsjoli et al., 2007) 6 Resiliensforskning viser at ikke alle risikobelastede og traumatiserte barn og voksne trenger behandling

Takk for oppmerksomheten! Konklusjoner III Men ikke alle kan bli resilient, fortsatt viktig med terapi og hjelp Mennesket er sosialt og sosiale relasjoner er viktig, men det er også selvtillit og en personlig agenda Resiliens opererer gjennom livsløpet, involverer egenaktivitet, fleksible løsninger på ulike kriser og evne til å bruke vendepunkt (skolestart, bytte skole osv) til åpning av nye muligheter. Takk for oppmerksomheten!