Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret 2010 - 2011.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Advertisements

U TDANNING OG FORSKNING AV BETYDNING FOR SAMHANDLINGSREFORMEN Marianne Hedlund, dekan ved Helse- og sosialfag, HiT.
Hvilken samfunnsnytte har ergoterapi?
Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
Utdanning for velferd Ekspedisjonssjef Toril Johansson.
Koordinatorforum 5.mai 2009 ”ReHabilitering – fra plan til praksis”
Samhandlingsreformen
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Statssekretær Ellen Birgitte Pedersen August/september 2009.
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
Forebyggende arbeid satt i system
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Som ledere må vi skape forventninger
Politiske føringer Bolig, utdanning og arbeid Aktivitet og deltakelse
Masterstudium Helsetjenester til eldre 120 studiepoeng.
Songdalen kommune Gjennomgang av kompetansesentre
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
St.meld.nr 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Trondheim Helseklynge
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Elin Veimo Helsefagarbeideren – vår nye medarbeider en ny ressurs!
Rådmannens forslag til handlingsprogram HKH Rådmannens forslag 1. november 2011 Handlingsprogram
Helge Brunborg Statistisk sentralbyrå
Samhandlingsreformen og nye helselover Sentermøte 15. desember 2011 Wenche Jensen.
45          Hvordan skal vi sikre god kvalitet og kompetanse og fornøyde pasienter i fremtidens helse- og omsorgstjeneste? Lisbeth Normann, forbundsleder.
Utfordringer i forhold til kompetanse Gjøvik kommune tjenesteområde Helse og omsorg.
Demensteam Lier Kommune
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Folkehelsearbeid Nasjonale mål og prioriteringer for kommunene i 2010 Kristiansand
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Høstseminar avd Buskerud FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Dagseminar tillitsvalgte i Aust-Agder FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
PROSJEKTSTILLING KOMPETANSEKOORDINATOR Mars 2010
Bakgrunnen er brev fra HOD av :
Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
St.meld. 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening «De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold.
Entreprenørskap i lærarutdanningen
Fagskoleutdanning i helse og sosialfag Nasjonale retningslinjer –Opptak –Planer –Vurdering –Dokumentasjon Læreplanarbeidet –Status og utvikling.
Satsing på utbygging av fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag Statssekretær Ellen B. Pedersen Bodø 14. mai 2009.
Regional kompetanseutvikling i tilknytning til DMS – erfaringer fra Midt-Troms og planer for videreutvikling.
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Lagt fram 19. juni 2009.
Strategidokument for de regionale helseforetakene Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
Helse – Midt 6. mars 2012 Erik Torjussen A-larmBrukermedvirker.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Forskningssamarbeid i UH-nett Vest: Status, utvikling og perspektiver Sigmund Grønmo Samarbeidsmøte HiB 30. november 2010.
KOMPETANSEBEHOV Helseregion Sør-Gudbrandsdal Gausdal – Lillehammer – Øyer – Ringebu Partnerskapsavtalen 2. samling Gjøvik 23. november 2012 TRUST Tiltak.
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Omsorgsplan 2015 – Hva kan Fylkesmannen bistå kommunene med? Møte med helse- og omsorgsnettverk Selbu – 4.mars 2009 Fylkeslege Jan Vaage.
Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd – Samspill i praksis
Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester NIBR-rapport 2008:27 Elin Kittelsen, Jan Erling Klausen og Erik Nergaard.
Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer.
Ringsaker kommune.
Pilotprosjektet Samhandling innen helse – og omsorgstjenester
Barnevernet i Norge - fakta og utfordringer Nina Hjertø Ingebrigtsen, KS tlf: / Anne Jensen, KS
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Kunnskap for en bedre verden Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid Bjørn Sortland EiT-leder.
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
Samhandlingsreformen – St. meld nr 47 ( )
Ny ordning for Utviklingssentrene
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Utskrift av presentasjonen:

Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret

Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg •I st. meld.nr 25 ( ) ”Mestring, muligheter og mening” pekes det på behov for kompetanseutvikling •Omsorgsplanen 2015, pekes det på kompetanseutvikling og utdanningskapasitet som to viktige forutsetninger i planen

Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg •Demensplan 2015 peker på styrking av demensomsorgen som tilrettelegging i eget hjem og forebyggende tiltak

Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg •St. meld.nr. 47 ( ) ”Samhandlingsreformen” peker på en ny kommunerolle. Kommunen skal sørge for helhetlig tenking med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON)

Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg •I st.meld. nr. 20 ( ) ”Vilje til forskning ” og st.meld.30 ( ) ”Klima for forskning” påpekes det at norsk forskning skal bidra til forskningsbasert velferdspolitikk og til forskningsbasert profesjonsutøvelse og styrke profesjonsutøverens forskningstilknytning og relasjon mellom forskning og utdanning

Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg Eldreplan 2015 nevnes blant ulike tiltak for en verdig eldreomsorg : • flere årsverk i pleie og omsorgstjenesten innen 2015 •Firedoblet innsats til forskning på pleie og omsorg

Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg Eldres helse : •En av tre eldre er i dag friske frem til de dør. Forventet levealder er stigende og vil sannsynlighet fortsette og stige (SSB) •Eldre lever lenger med kompliserte medisinske tilstander og har et omfattende behov for behandling og omsorg

Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg •En nasjonal spørreundersøkelse blant arbeidsgivere og helse og omsorgsarbeidere konkluderer med at det er behov for økt formalisert kompetanse innen eldre og aldring

Hva går studiet ut på? •Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg vil ha fokus på de utfordringer den kommunale helse- og omsorgstjenesten står ovenfor de neste ti årene med den store økende andelen eldre •Eldres rolle i samfunnet og den ressursen den friske eldre befolkningen representerer

Hva går studiet ut på? •Videreutdanningen skal styrke tjenesteyteres kompetanse om eldre generelt og aldringsproblematikk spesielt •Utvikling av tverrprofesjonell samarbeidskompetanse vektlegges

Hva blir du kvalifisert for? •Studiet kvalifiserer til arbeid med eldre i den kommunale helse- og omsorgstjensten •Høgskolen målsetting er at videreutdanningen på sikt kan gå inn i et mastergrad

Utdanningen •Studiet legger vekt på å gi studentene et redskap til å videreutvikle eget fag og til å utvikle tverrfaglig kompetanse i arbeid med eldre •Studiet er et deltidsstudie på 60 studiepoeng fordelt på 4 semester •Studiet starter opp høsten 2010

Utdanningen •Studiet er lagt opp med felles / obligatoriske emner, og valgfrie fordypningsemner

Utdanningen Aktuelle emner: •Eldres rolle i samfunnet •Gerontologi og Geriatri •Politiske og juridiske føringer for arbeid med eldre •Rehabilitering og Forebyggende helsearbeid med eldre •Aldersdemens •Vitenskapsteori og metode

Hvordan lærer du? •Vi legger opp til ulike studentaktive læringsformer i tillegg til forlesninger •Slike student aktive læringsformer kan være prosjektarbeid, feltbesøk, seminarer og studiegrupper •Studiestøttesystemet it`learning brukes som læringsverktøy

Opptakskrav •Det kreves helse og sosialfaglig utdanning på bachelor nivå

Kontaktinformasjon •Førsteamanuensis Jorunn Drageset •Høgskolelektor Olbjørg Skutle