Forelesning SOS1005: 15.09.04 Terje Andreas Eikemo Hva betyr klasse for velferd? NB: Hele forelesningen er lagt ut på min hjemmeside: http://www.svt.ntnu.no/iss/terje.eikemo/sosial_ulikhet.htm

Tema for forelesningen Hvorfor blir noen av oss syke og andre ikke? Hvorfor dør noen tidligere enn andre? Har velferdsstater bedre helse enn andre land? Har vi ulikheter i helse i Norge? Hva er helse (og klasse)? Er klasse viktig verktøy for å forklare ulikhetene? Hvilke teorier finnes som kan forklare eventuelle ulikheter?

Medisinsk sosiologi – ett nytt fagfelt LEGER Har tradisjonelt studerert ”harde fakta” SOSIOLOGER Har tradisjonelt studerert ”myke fakta” Epidemiologi: leger og sosiologer møtes! …er læren om sykdommers og sykdomsdeterminanters fordeling i befolkninger og deres årsaksforhold.  Både myke og harde fakta spiller inn.

Helse i Norge Helse viktig for individet: klarer seg bedre i livet når det gjelder jobb, økonomi og opplevelser Helse viktig for samfunnet: God helse i befolkningen betyr mer arbeidskraft, ressurser og mindre utgifter til trygd og behandling Helse påvirker menneskets livskvalitet og samfunnets politikk Velferdsstatens mål: bedre levekår for alle gjennom handlingsplaner Norge bruker stadig mer kroner per hode på helse Helsetjenesten sentralisert for å samle kompetanse  Konsekvensen er at vi lever lengre, men flere blir syke

Generelt om helseulikheter Har sykdomsbildet et systematisk preg? Eilert Sundt konkluderte slik allerede for 150 år siden Oppmerksomheten rundt dette skjøt fart i 1960-årene Helseulikheter omtales blant leger som sosioøkonomiske helseulikheter Sosiologene kaller slike ulikheter for sosiale helseforskjeller Elstads (2000) definisjon: ”varig og viktig forskjell i aggregert helse mellom sosiale posisjoner i den samme sosiale strukturen”

Relevansen til klasser The Black-Report fra 1980 skapte oppsikt: Ny interesse for klasser Lignende undersøkelser i Norge; blant annet av Dahl og Kjærsgaard (1993) og Borgan (1995) viste samme resultater Forskningsartikler om klasse og helse har kommet hyppig de siste tiårene: hovedsakelig fra Skandinavia og Nederland

Måling av klasse og helse Helse måles etter mortalitet eller morbiditet Morbiditet måles ofte som subjektiv generell helse, langvarig sykdom, mental lidelse eller kronisk lidelse Det fokuseres på dårlig helse – ikke god helse Mortalitet måles som antallet dødsfall innenfor et visst område i en gitt periode Vi kan benytte prevalensrate, incidencerate eller regresjonsanalyser Kvalitative undersøkelser benyttes også Målinger av klasse tar i bruk klasseskjemaer For eksempel Wright eller Goldthorpe

Teorier om sammenhenger mellom klasse og helse Artefakte forklaringer Sosial-konstruktivisme: vi har ingen forskjeller Materialistiske-/strukturelle forklaringer Naturlig utvikling lager ulikhetene Livsstil/behaviouristiske forklaringer Sosial posisjon påvirker helsedeterministiske valg Psykososiale forklaringer Negative erfaringer fra lavere klasser fører til helsedestruktive handlinger Sosial mobilitetsforklaringer De med god helse kommer i bedre klasser

Konklusjon (bla.a. ut fra tabeller i forelesningstekst) Vi har klasseforskjeller i nordiske velferdsland Ulikhetene i Norden er relativt større enn i resten av Europa. Dette gjelder særlig for ulike utdanningsnivå, men også for klasser Likevel bør vi fokusere på å finne både relative og absolutte forskjeller i helse