Hva har vi og hvordan bruker vi det?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ny lov om folkehelsearbeid
Advertisements

Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver Årsmøte Støyforeningen 15.mars 2012 Støyhåndtering etter plan- og bygningsloven.
Overordnede føringer – arealplan Innspill fra næringslivet i Sarpsborg • Sunn vekst Nærings- og arbeidsplassutvikling må være fokus og drivkraft også i.
SLT i Sandnes Orientering om bakgrunn, formål, organisering og tiltak
Koordinatormøte
BOLIGER - eget hjem for mennesker med funksjonsnedsettelser
| Veien til egen bolig NFU's konferanse 13. november 2007 | 1 Statusrapport om utviklingshemmedes levekår, tjenestetilbud og rettssikkerhet.
Forum for Sandnes som sunn by 10. juni Rogaland arboret Sakliste: •Referat fra møte •Ny plan for integrering og inkludering •Kort pause.
- Hvordan bidra til helsefremmende samfunnsutvikling i kommunene?
10Velstand og velferd.
Hva er et bærekraftig lokalsamfunn?
Boligkonferansen 2014 Trondheim Onsdag 07 mai 2014
Lars-Marius Ulfrstad Avdelingsdirektør Husbanken Bærum
Økonomiplan Presentasjon av rådmannens forslag i bystyrekomiteen 9. november 2011.
Levekår i Drammen En orientering om planer for utarbeidelse av en temaplan som vedlegg til revidert Kommuneplan.
Folkehelsestatistikk – muligheter, hensyn, begrensninger
Nye rammebetingelser for folkehelsearbeidet Samling for folkehelsekoordinatorer/HEFO koordinatorer 13.april 2010 Kjetil Drangsholt Seniorrådgiver Regionalutviklingsenheten.
Folkehelsearbeid Nasjonale mål og prioriteringer for kommunene i 2010 Kristiansand
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
De usynlige Hva vet vi om situasjonen i Oslo i dag? Noen inntrykk fra Kirkens Bymisjons virksomheter Sturla J. Stålsett Generalsekretær.
Samspill mellom stat og kommune i boligpolitikken Boligpolitisk konferanse i Bodø 25.mai 2009 Adm. direktør Geir Barvik.
Boligsosialt arbeid Formålet med det boligsosiale arbeidet er å motvirke og bekjempe bostedsløshet ”På vei til egen bolig” er regjeringens strategi for.
Ungdomstiltak Tiltak mot fattigdom blant barn, unge og familier Drevet med tilskudd fra kap. 857 post 60 ”Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn.
Oslo kommune Bydel Grorud
Oslo – flest utfordringer – størst oppmerksomhet
om sosialt boligarbeid i Oslo ved Nina Børresen og Tilde Knudtzon
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Framtidens barnehage.
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Nytt fra NAV på boligfeltet Hege Løchen, KS storbyforum
Levekår og helse i Bergen
Rådgiverkoordinatorforum i Bodø 27.januar 2015
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
Boligutfordringer i Oslo og Akershus Innlegg ved politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet.
Pressekonferanse 9. mai 2003 Statsråden St.meld. nr. 31 ( ) Storbymeldingen Om utvikling av storbypolitikk.
Folkehelseoversikter – Én for alle – alle for én!.
Høring kommunedelplan folkehelse
Rana kommune -systematisering av kommunalt folkehelsearbeid – 1.Bakteppe 2.Oppbygging av det systematiske folkehelsearbeidet 3.Forklaring av modell for.
Den gode barndommen, de store utfordringene Grete Herlofson Norske Kvinners Sanitetsforening 5/10-15.
Sosial ulikhet i Norge Fattigdom i Norge handler ikke om mangel på mat eller tak over hodet Den handler om systematisk ulik fordeling av viktige goder.
«Å komme sammen er begynnelsen, å holde sammen er fremgang, å arbeide sammen er suksess!» Henry Ford Torunn Dahlberg Frances Reardon Undervisning medisinerstudenter.
Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Groruddalssatsingen Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet Fredrikstad Synnøve Riise Bøgeberg.
Folkehelse og rus Avdelingsdirektør Ole Trygve Stigen.
HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen 1.
IWH/HUSBANKEN Levekårskartlegging på sonenivå i Sarpsborg Betydning for det boligsosiale arbeidet og den sosiale boligpolitikken: Hva slags kunnskap?
Sammen for bedre: LEVEKÅR INKLUDERING NÆRMILJØ PSYKISK HELSE AKTIVE ELDRE
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Innbyggerundersøkelsen 2013 Innbyggerdel Innbyggerundersøkelsen.
Sluttanalyse Boligsosialt utviklingsprogram i Asker kommune
Folkehelsearbeidet i Norge. Hva er folkehelse? Folkehelsa beskriver helsetilstanden til befolkningen sett under ett Ikke en beskrivelse av helsa til hver.
Hva er utfordringene? Økonomisk ulikhet > Levekårsutfordringer: Mange barn som lever i lavinntektsfamilier > Forskjell i medianinnteksten på Sosial.
Overordnede strategier v/folkehelserådgiver Gun Kleve
Oversikt over helseatferd og påvirkningsfaktorer hos barn og unge
Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger
Boligsosiale utfordringer, - og vår måte å møte dem på
Ung i Buskerud 2017 Lampeland 26. januar 2017.
Om Rettighetsutvalget innstilling Bergen 27. oktober 2017
Sundvolden NAV-veiledere i VGS.
Ungdata i folkehelsearbeidet i Vestfold
Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger
Friluftsområder Kort introduksjon til modulen.
Hvor er vi nå og hvor vil vi?
Bærekraftig boligbygging
Friluftsområder Kort introduksjon til modulen.
Husbankens boligpolitiske utfordringer
Folkehelsemelding 2019 Den åttende levekårsundersøkelsen
Plankonferansen 11 desember 2014
Lokalt og regionalt folkehelsearbeid
KILDER TIL LIVSKVALITET, Regional folkehelseplan Nordland
Utskrift av presentasjonen:

Hva har vi og hvordan bruker vi det? Levekårskartlegging på sonenivå i Sarpsborg Hva har vi og hvordan bruker vi det?

Formål Bedre levekårene og utjevne sosiale forskjeller Avdekke områder med opphopning av levekårsutfordringer og dårlige oppvekstvilkår for barn Bygge kunnskap som grunnlag for prioritering av tiltak/ressursbruk

Grunnsteinene 20 indikatorer 36 soner med gjennomsnitt på1400 innb. Bolig, bomiljø Utdanning Økonomi Sysselsetting Trygghet Sosiale og helsemessige forhold 20 indikatorer 36 soner med gjennomsnitt på1400 innb. Regelmessig rullering Det å finne indikatorer har vært et krevende arbeid. Utfordringen har vært å få tak i relevant statistikk som kan presenteres for mindre geografiske områder uten at personvernet blir et problem, eller at feilmarginene er så store at dataene ikke sier noe om den enkelte sone. Levealder og barnevernstatistikk er eksempler på reelvant statstikk som vi ikke har kunnet ta med av disse grunner. På grunn av kommunens visjon har vi hatt et ønske som særlig fokus på barn og unge. Vi hadde blant annet et ønsket om statistikk over ungdomskriminalitet i Sarpsborg. Her får vi jobbe videre sammen med vårt lokale politikammer for å fram data til neste rapport. Det er brukt datasett fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Politiet i Sarpsborg har levert kriminalitetsstatistikk ,mens øvrig statistikk er kommunens egen. Nå vet jeg at det jobbes med å få Statistisk sentralbyrå til å levere kommunene et sett med indikatorer som dekker levekår, slik at kommunene ikke bare kan sammenligne seg med seg selv, men også med hverandre. Indikatorene er: Befolkningssammensetning (andel barn, eldre, ikke-vestlige innvandrere) Flyttinger (flyttinger og barneflyttinger mellom soner i kommunen) Utdanningsnivået (høy/lav utdanning) Inntekt og gjeldsnivå Fattigdom og barnefattigdom Sosiale forhold (arbeidsløshet, ungdomsarbeidsløshet, sosialhjelp, uføreytelser) Kriminalitet Boligforhold (trangboddhet, boligstørrelser og boligtyper) Vi begrunnet overfor SSB hvorfor vi ville ha akkurat disse indikatorene, så vi laget et indikatorskjema.

Indikatorene Barneandel Ikke-vestlige innvandrere Flyttinger/ Barneflyttinger Utdanning Inntekt/ Fattige/ Barnefattigdom/ Gjeld/ Finanskapital Arbeidsløshet/ Ungdomsarbeidsledighet Sosialhjelpstilfeller Arbeidsavklaringspenger Overgangsstønad Uføre/ Unge uføre Kriminalitet Botetthet

Hva vet vi etter kartleggingen? De aller fleste i Sarpsborg lever i områder uten store levekårsutfordringer Sonene med størst opphopning av levekårsutfordringer danner en sirkel rundt sentrum Tiltak bør settes inn i disse sonene for å hindre at utviklingen går i feil retning Innbyggernes egne opplevelser av sine levekår er ikke kartlagt Rapporten gir ikke grunnlag for å si at en sone er god eller dårlig å bo i

Høy utdanning

Nettoninntekt

Ikke-vestlige innvandrere

Bruk av rapporten Grunnlag i planarbeid, tjenesteyting og enkelttiltak Grunnlag for prioritering av ressurser Sees i sammenheng med andre pågående prosjekter (boligpolitisk plattform, prosjekt barnefamilier i by, plattform for folkehelse, arealplaner, barnehage- og skoleplan) Oppfylle sentrale paragrafer i folkehelseloven Helt vesentlig for at kommunen skal kunne bedre levekårene og utjevne sosiale forskjeller

Boligsosialt utviklingsprogram Områdeløft i soner med opphopning av levekårsutfordringer i samarbeid med Husbanken Forprosjekt

Helhetlig forebyggende løp for barn og unge Mål: Styrke barn og unges psykiske helse, forebygge rusbruk og kriminalitet Hindre frafall i vgs. Redusere sosiale forskjeller og bidra til bedre skoleprestasjoner Målgruppe: Alle barn og unge fra 0 til 19 år

«Inkluderende Østfold» Levekårskartleggingen Tusenårsjubileet, Kreativ byutvikling Boligsosialt utv.program, områdeutvikling Sentrumsutvikling mot 2016 Bedre bymiljø (miljømessig, sosialt og estetisk) Helhetlig forebyggende løp Framtidens byer Ny sentrumsbarnehage Ny sentrumsskole Belysningsplan Parker og plasser Kulås, Tarris, Glengshølen, St. Marie plass, …Kraka Gågata

Folkehelseforskriften Tverrsektoriell statistikkgruppe Nettet og løpende oversikt og oversikt for langsiktig folkehelsearbeid Supplert med statistikk fra folkehelseinstituttet, fylkesmannen og fylkeskommunen UNGdata Marmot-prosjektet Ny levekårsrapport i 2014 Nettet og facebook