Ajer-prosjektet Oppsummering av resultater. Agenda • Prosjektet • Metoden • Prosessen • Funn Oppsummering Ajer-prosjektet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
Advertisements

Teknologi i klasserommet
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Web-publisering som alternativ presentasjonsform i sykepleieutdanningen NVU konferanse 13.Mars 2006 Gjertrud Husøy Høgskolen Stord/Haugesund.
Laget av Embret Lund 1BAA. Hovedlærer når vi lærte det praktiske av ‘’gamle metoder’’ og var flink i det han viste oss. Det syntes også godt at han hadde.
Noen utfordringer for skolene
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
Lars OpdalHøgskolen i Buskerud Hvorfor Google? ”Jeg lurer på hva som egentlig er bra med en søkemaskin på Internett som kommer tilbake med
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Forslag til ny vurderingsforskrift
Forbedringskunnskap kan læres gjennom personlig forbedringsarbeid
Foreldresamarbeid Kan vi gjøre det enda bedre ?
NASJONAL KONFERANSE NAFO
Nysgjerrigpers lynkurs NKUL 2005
Overgangsprosjektet.
På vei til ingeniør ? Eit tilpassa utdanningsløp, lokalt og for fagfolk Er det mulig ? Elisabeth og Turid.
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE FOR VG1
Lesing av fagtekster Nordre Modum ungdomsskole
Hvordan vi jobber på Bestum skole.
Den autentiske læringsdialogen
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Bokpresentasjon Bergen
Berit Bratholm : BREDBÅNDSPROSJEKTET DIGITALE MAPPER OG SAMARBEIDSLÆRING.
TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo.
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
CASE VÅRE ELEVER: Umotiverte elever Dårlige lese- og skriveferdigheter
En beskrivelse av IKT i skolen Sett fra en lærers ståsted
PÅ SAMME LAG for å bedre læringsutbytte for alle
Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Digital kompetanse - for hvem og hvordan?. Digital kompetanse Nå nytter det ikke lenger å vente på at det skal gå over. PFDK er her og er kommet for å.
Vorspiel En vakker vårdag ringer rådmannen i Hamar til en av sine sjefer, og de begynner å diskutere status i kommunen…
Berit Bratholm BREDBÅNDSPROSJEKTET DIGITALE MAPPER OG SAMARBEIDSLÆRING.
UNG som skyggeredaksjon. Anne Lene Blystad. Jeg er koordinator for UNG-reporter redaksjonen i Hamar Arbeiderblad. Jeg er 22 år, nyutdannet journalist.
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
GØY MED GRAMMATIKK: KURS FOR LÆRERE
Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Å være digital.
LISBET BERGEN KUL på Kringlebotn
Prosjektbeskrivelse av Lærende nettverk
Om vurdering og nye eksamensformer. Hvorfor er dette viktig å snakke om? Mange elever ”skjønner alvor” først når de er midt oppe i eksamen. Det kan virke.
Er uglen smart? Vi har forsket litt og her er svarene.
Bruk av data i kvalitetsarbeid
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Og.
Lysekrone fra sykkelhjul til lysekrone
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Sammensatte tekster ?.
Digitalt prosjektrom og samarbeidsteknologi Muligheter for meningsskaping og relevans i et «kombinert klasserom» Jorunn Thortveit og Hans Erik Bugge IGIS.
Velkommen til et nytt skoleår!
Åpne læringsmiljøer- kunnskapskonstruksjon mellom verktøy, elever og lærere. Resultater fra LAVA Læring Ingvill Rasmussen, InterMedia, UiO.
Drop-In metoden i skolen
Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse
Om vurdering og eksamen Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter Terminkarakterer, januar og.
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Lesing og lesestrategier
Kunnskapsløftet og kroppsøvingsfaget v/ Reidun Nerhus Fretland Konferanse i Loen mars 2006.
Anna Kristine Halvorsrud, Symra barnehage
Digital kompetanse Presentasjon basert på essayet ”Den sjette kompetansen” Jostein Tvedte.
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Forebyggende arbeid En community-psykologisk studie av endringer etter forebyggende intervensjon Camilla Blestad og Tuva Engen.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Eigenvurdering og sjølvregulering
Eigenvurdering og sjølvregulering
GOD SKOLE FOR BARN I KAMBODSJA
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Inkluderende bruk av digitale hjelpemidler.
Utskrift av presentasjonen:

Ajer-prosjektet Oppsummering av resultater

Agenda • Prosjektet • Metoden • Prosessen • Funn Oppsummering Ajer-prosjektet

Bakgrunn • Stor satsing på IKT i den norske skulen • Lite dokumentasjon som viser at læringsutbyttet aukar Oppsummering Ajer-prosjektet

Støtte frå Forskningsrådet Vi fekk 3 millionar frå Norges Forskningsråd til prosjektet Bruk av digitale verktøy- eleven som aktiv kunnskapsprodusent Gjennom forskningsprogrammet PraksisFoU (Program for praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning) Prosjektperiode: Oppsummering Ajer-prosjektet

Forskande partnerskap HøgskolenAjer ungdomsskole Hamar kommune IKT-opplæring og støtte Forskning Undervisning samtaler og refleksjonsskriving Tilrettelegge IKT IKT-drift

Metode • Aksjonsforsking med  8-10 lærarar  110 elevar  4 forskarar • Aksjonen:  Innføre IKT-baserte læringsmåtar med vekt på elevane som kunnskapsprodusentar • Data  Observasjonar av læringsprosessar  Digitale elevarbeid  Fokussamtalar og intervju med lærarar og elevar  Refleksjonsnotat frå lærarane  Målingar av elevane sin digitale kompetanse  Karakterar i sentrale skolefag  Undervisningsdokumentasjon Oppsummering Ajer-prosjektet

Prosjektmål • Hovudmål  Å studere samanhengen mellom elevane sin digitale kompetanse og læring på ungdomstrinnet • Delmål 1.Undersøke betydningen av eleven som kunnskapsprodusent i læringsarbeidet 2.Prøve ut arbeidsmåtar og teknologiformer som kan auke læringsutbyttet 3.Prøve ut ulike måtar å bruke lærerstudentar i forskning Oppsummering Ajer-prosjektet

Ajerprosjektet Aksjonsforskning • To formål  å endre praksis på Ajer ‒ Stimulere til at elevane brukar digitale verktøy i læringa på ein slik måte at det gir meir læring  å produsere ny kunnskap ‒ Kva for verktøy og arbeidsmåtar fungerer best? ‒ Lærer elevane meir når dei brukar digitale verktøy? ‒ Kva skal til for å lukkast med integrering av IKT i fagene?

Prosessen • : etableringsperiode med oppstartseminar • Prosjektstart august 07  Kurs i digital historieforteljing (MS Photostory)  Kartlegging av elevane sin digitale kompetanse • Første året: berg og dal-bane  Tekniske problem  Manglande kompetanse • Andre året: opptur  Animasjon som hovudaktivitet ‒ Kurs for lærarane juni 08 ‒ Puljevis animasjonsarbeid i samfunnsfag/naturfag  Avsluttande måling av digital kompetanse våren 09 • Tredje året:  Effektstudie på Ajer  Bearbeiding av data  Formidling og publisering Oppsummering Ajer-prosjektet

Hypotese for prosjektet Elevar som arbeider aktivt med digitale verktøy i ein rolle som kunnskapsprodusentar blir meir motiverte og oppnår betre læringsresultat

Oppsummering Ajer-prosjektet Kunnskapsprodusent • Elevene uttrykker kunnskap gjennom produksjon av sammensatte tekster

To sentrale arbeidsmåtar • Digitale forteljingar (Digital Storytelling) • Animasjon • Poenget med begge arbeidsmåtane er at elevane skal bearbeide og uttrykke kunnskap gjennom å utforme digitalt samansette uttrykk (samansette/multimodale tekstar) Oppsummering Ajer-prosjektet

Digital historieforteljing i nynorsk: Berre du som veit Oppsummering Ajer-prosjektet Anders

Animasjon i naturfag: Death Mix Oppsummering Ajer-prosjektet Joakim Anders Eirik

Funn • Elevane sin digitale kompetanse • Kva seier elevane? • Kva seier lærarane? • Mot ein utvida tekstkompetanse • Stemmer hypotesen? • Kva skal til for å lykkast? Oppsummering Ajer-prosjektet

Ajer-funn: digital kompetanse Oppsummering Ajer-prosjektet

Ajer-funn: verktøybruk Oppsummering Ajer-prosjektet

Kva seier elevane om å lage film? • Det var så morsomt å skulle lage en film at vi brukte mer tid på oppgaven enn vi pleier … men det tar så mye tid å lese, planlegge og skrive tekster. • Og så må vi finne gode bilder og musikk … og noen ganger måtte vi gjøre alt om igjen fordi mikrofonen ikke virket … • det var tidkrevende å finne relevant stoff på internett, vi måtte lese mye mer enn vi vanligvis må når vi skal presentere et prosjektarbeid … • det er også vanskelig fordi vi ikke kan kopiere alle bildene og musikken på grunn av opphavsrett … Oppsummering Ajer-prosjektet

Kva seier elevane … (2) • Det var hardt arbeid, men det var morsomt å se hvordan det ble… • Det var tidkrevende, men for å få et godt resultat må du bruke litt tid på det • Det var ganske gøy å klippe ting og sånn, men jeg synes egentlig at det var ganske kjedelig. Mye styr og – det er ikke min stil akkurat • for meg er dette det eneste lyspunktet i uka Oppsummering Ajer-prosjektet

Kva seier elevane … (3) • Kult. Det var gøy, ja, å lage alle figurene, og se når det ble ferdig, se hvordan det ble… • Den ble bra … litt morsom, god historie … de litt usannsynlige tingene, som når han dør og blir skutt opp med kanon og slike ting … • Vi hadde nå ikke regnet med det da … Jeg hadde regnet med en 3-er... ja, jeg og … jeg pleier aldri få sånn super karakter • Det var gøy … vi hadde masse problemer, jeg synes kanskje vi hadde mest av alle … men det var bra å bli ferdig, vi hadde blitt igjen på skolen mange ganger … jeg synes den (filmen) ble bra … den er jo litt kjedelig da Oppsummering Ajer-prosjektet

Kva seier elevane … (4) • Tross alt er det jo første filmen vi lager da så jeg er ganske fornøyd med at vi faktisk klarte å lage en film. • Vi kan finne ut veier ut av det, måter å løse det på.. vi skjønner hva som er problemet hvis det skulle oppstå et problem. Frustrerte blir vi men vi løser det til slutt. • Du får mer fakta inn i en PowerPoint presentasjon, men du husker bedre noe du har laget en film om • Det er mer tidkrevende for eksempel å trekke ut hva som er relevant informasjon å ta med … Vi må gjøre mer research og bruke mer tid på emnet enn normalt … Oppsummering Ajer-prosjektet

Kva seier elevane … (5) • For de som skal høre på er lettere å huske det de har sett på film enn bare en PowerPoint-presentasjon … en film er noe du kan se på senere, for repetisjon … du ser ikke tilbake på en PowerPoint • Daniel fiksa animasjonsfilmen, editering og sånn … Han laget historien og jeg fant på den, og så var jeg med på å skrive og forbedre teksten og min rolle filmen var en tung rolle. Egentlig gjorde Daniel mesteparten av arbeidet, men vi kan ikke alle gjøre like mye som han … • Presentasjonen er ferdig så vi kan bare starte den uten å snakke... Photo Story er morsomt … det er ikke så flaut å ha framlegg som før og hvis jeg ser på de andre sine presentasjoner så er det lettere å følge med … Oppsummering Ajer-prosjektet

Kva seier lærarane? • Når elevene får i oppgave å lage Photo Story arbeider de mer med engelsk-uttalen. De vil at den skal være bra … • Jeg ville aldri brukt animasjon bare i samfunnsfag. Det må kombineres med kunst og håndverk for å få nok tid. • Vi må legge mer vekt på det faglige innholdet i bildemanuset • At kvaliteten på presentasjonene er høyere betyr at de andre elevene lett kan følge med og det gjør det mer interessant … de som enda ikke har presentert har sine egne produkter klare på en minnepenn, noe som betyr at kan de være mer tilstede og følge bedre med på de andre presentasjonene og dermed lære mer av dem Oppsummering Ajer-prosjektet

Kva seier lærarane om Internett? • De beste elevene er også bedre til å bruke Internett som informasjonskilde enn de svake elevene. De som er flinke til å skrive og lese og har erfaring med å bruke biblioteket, er også best i bruke datamaskinen som støtte. De svake elevene unngår biblioteket og er raske til å starte datamaskinen, men de får lite gjort… • Læreren må bestemme når og hvordan elevene skal bruke Internett … • Det er meningsløst å starte en prosjektperiode ned Internettsøking… • Synet på bruk av Internett har blitt meir positiv utover i prosjektet:  Internett og IKT kan hjelpe meg til å praktisere en mer kontruktivistisk og mindre lærerstyrt undervisning … Oppsummering Ajer-prosjektet

Kva seier lærarane om motivasjon og arbeidsinnsats? • Vi har mange elever som aldri leser bøker, men de leser nettsider… • Vi har elever som aldri har levert en presentasjon, men som nå har levert en Photo Story presentasjon • I engelsk kan jeg se at elevene er mer motiverte og arbeider mer… • Elevene synes det er morsomt å arbeide med Photo Story … det var ikke noe problem å motivere dem til å arbeide • De har ingen problemer med programvaren, dette viser at de er gode på data – problemet er oss lærerne … • Mine elever er svært entusiastiske … også de svake elevene arbeider mer • Bruk av IKT har økt interesse og motivasjon for mitt fag … Oppsummering Ajer-prosjektet

Kva seier lærarane om prosess og produkt? • Å kunne presentere et produkt med estetisk kvalitet slik som tekst og bilder er inspirerende og stimulerer elevene til å fullføre et påbegynt arbeid • Effekten av visualisering og muligheitene til kontinuerleg editering og forbedring av produktet blir spesielt framheva • Fleire hevdar at spesielt for dei litt usikre elevane er det god hjelp i å kunne førebu ein presentasjon heime og berre ”trykke på knappen” når dei skal framføre • Fleire nemner vurdering av samansette tekstar som vanskeleg og etterlyser meir opplæring i dette Oppsummering Ajer-prosjektet

Blir elevane meir sjølstendige? • Ja til ein viss grad, spesielt de flinke elevene. De svakere eleven i min klasse har også vist økende interesse for faget (naturfag) når de har fått lov til å bearbeide kunnskapen med digitale verktøy og ta i bruk IKT-kompetansen sin… • Når skolearbeidet er mer motiverende blir elevene mer selvstendige … • Men elevene trenger fortsatt veiledning og tradisjonell undervisning • Som matte-lærer tror jeg ikke lærerens rolle har endret seg med innføringen av IKT … Oppsummering Ajer-prosjektet

Lærernes syn på IKT og læringsutbytte for elevene Oppsummering Ajer-prosjektet

Stemmer hypotesen vår? • Vi ser følgjande indirekte teikn på meir læring  Mange elevar blir meir motiverte  Fleire elevar opplever meistring  Det er teikn på at elevane arbeider meir med det faglege  Det er teikn på meir ”ekte” samarbeid  Av og til ser vi tendensar til eit læringsfellesskap rundt bruken av digitale verktøy Oppsummering Ajer-prosjektet

Utvida tekstkompetanse • Dei digitale elevarbeidene viser at elevane er i stand til å skape meining på mange andre måtar enn gjennom verbaltekst • Elevane sin digitale kompetanse gir eit godt grunnlag til utvikle ein utvida tekstkompetanse • Evne til å utforme samansette tekstar som kommuniserer meining er viktig for å gjere seg gjeldande i eit ”semiotisk” samfunn Oppsummering Ajer-prosjektet

Kva skal til for å lykkast? • Lærarane treng å vera trygge på det IKT-tekniske før dei får sjøltillit nok til å planlegge IKT brukt i eigen undervisning • Det tar lang tid å endre praksis og det skjer først når lærarane sjølve erfarer at det nye fører til betre læringsutbytte for elevane • Vedvarande støtte og oppfølging er betre enn å dra på kurs • Kompetanse på skaping og vurdering av samansette tekstar er ein forutsetning Oppsummering Ajer-prosjektet

IKT i fagene - frå læringsmaskiner til semiotiske verktøy? Oppsummering Ajer-prosjektet