Skal legen eller jeg bestemme om jeg er frisk nok til å gå på jobb? Embla, Lillesand, v/Torunn S. Olsen Institutt for arbeidsliv og innovasjon 1

Kvinner går oftere til fastlegen enn menn 2

Innbyggere på Agder går relativt mye til fastlegen 3

Legers sykmeldingspraksis kan være vilkårlig og oppleves som byrdefullt  Ikke-medisinske grunner kan prege utfallet Gulbrandsen m.fl. (2002) fant at mer enn halvparten av legene, iblant eller ofte, tilla pasientens ønske større vekt enn eget medisinsk skjønn Pasientene i stor grad har det avgjørende ord i beslutninger om syke- og friskmeldinger (Carlsen & Norheim 2005, Carlsen & Nyborg 2009, Carlsen 2009, Nyborg 2010)  Leger velger standardiserte løsninger mtp fraværslengde Leger har en preferanse for fravær av 3, 5 og 7 dagers varighet (Halvorsen m.fl. 2011) 61 % av sykemeldte går tilbake på jobb på en mandag (Brage & Thune 2008)  Mange leger opplever sykmeldingsarbeidet som byrdefullt Subjektive plager og sammensatte lidelser oppleves som mest byrdefullt å ta stilling til (Engblom m.fl. 2009, Nilsen m.fl. 2011) 4

5

Bidrar legene til å holde sykefraværet kunstig høyt?  Legers sykmeldingspraksis kan være vilkårlig  Kvinner går oftere til leger enn menn  Kvinner har høyere sykefravær enn menn  Bidrar legene til at for mange blir borte fra arbeid?  Og bidrar legene til at fraværet varer for lenge?  Hva hvis man « kobler av » legen?  Hva hvis kvinner selv bestemmer om de er for syke til å gå på jobb eller ikke? 6

Tillitsprosjektet i Mandal kommune • Kvinnedominert arbeidsplass • «Koblet av» legen • Unikt og innovativt prosjekt som det er knyttet stor nasjonal interesse til • Oppstart i hele kommunen • Omfatter alle sysselsatte med Mandal kommune som arbeidsgiver, herunder fast ansatte, vikarer, lærlinger og midlertidig ansatte 7

Dispensasjon fra Folketrygdloven til å prøve ut 365 egenmeldingsdager:  Ansatte kan egenmelde seg ved egen sykdom i 365 dager o Dvs at ansatte ikke trenger å gå til lege for å legitimere sykefraværet sitt overfor arbeidsgiver  Fokus flyttes fra lege-pasient til arbeidsleder-ansatt  Fokus flyttes fra sykdom og diagnose til arbeidsevne  Arbeidstaker, i samråd med leder, er best egnet til å vurdere egen arbeidsevne og når man er frisk nok til å utføre arbeid  Utvidet rett til egenmelding suppleres med dialog og oppfølging på arbeidsplassen  Et elektronisk egenmeldingssystem er utviklet som skal sikre lik oppfølging på tvers av kommunen 8

 Arbeidsgiver oppfordrer de ansatte til å bruke egenmelding som førstevalg – men frivillig ordning  Arbeidsgiver oppfordrer de ansatte til å oppsøke lege eller annen behandler for medisinsk behandling og veiledning – men ikke for å sykmelde seg  Ved 100 % fravær utover 8 uker, stiller NAV krav om utvidete legeopplysninger ifm sykepengeutbetaling: NAV-kravet vil framtvinge kontakt med lege o Uavhengig av NAV-kravet kan de ansatte levere egenmelding til arbeidsgiver i 365 dager 9

Sentrale arbeidshypoteser i Tillitsprosjektet: Ved utvidet rett til egenmelding vil ansatte komme tilbake til jobb så snart de er friske nok til det – uavhengig av ukedag. Dette vil gi:  En jevnere fordeling av friskmeldingsdager i løpet av uka  Fraværslengden blir kortere  Redusert sykefravær 10

Tillitsprosjektet er evaluert: • UiA og Agderforskning • Bestilt og betalt av Mandal kommune • Høsten 2007 – høsten 2011 (3 fulle driftsår) • Multimetodisk tilnærming – rikt datatilfang o Observasjon o Dokumentinnsyn o Intervjuer: Gruppe og en-til-en o Spørreundersøkelse (årlig Medarbeiderundersøkelse) o Registerdata Olsen, T.S. og N. Jentoft (2012) Tillitsprosjektet: Innovasjon ved bruk av 365 egenmeldingsdager. Evaluering av Tillitsprosjektet i Mandal kommune. FoU-rapport nr. 2/2012. Kristiansand: Agderforskning Olsen, T.S. og N. Jentoft (2013) ”Skal legen eller jeg bestemme? Utvidet rett til egenmelding i 365 dager”. Søkelys på arbeidslivet. Under utgivelse 11

Vellykket implementering av Tillitsprosjektet! • Allerede 4 måneder etter oppstart – ble målet om at 90 % av fraværet skulle egenmeldes nådd • Egenmelding ble tatt i bruk ved både korte og lange fravær År 1 År 3 Korte (≤ 16 d.)95,5 %98 % Lange (> 16 d.)53 %75 % [86-88 % av de sykmeldte var kvinner] 12

Ble det en jevnere fordeling av friskmeldingsdag på ukedagene? JA – ved det korte fraværet! NEI – ved det lange fraværet!! o Ved det lange fraværet følges det samme mønsteret som ved legemelding o Mellomlederne og de langtidssyke forklarte hvorfor… 13

14

Ble fraværslengden kortere? 3 første driftsår (målt i tapte dager): • Det korte fraværet ble i gj.snitt kortere (stat.sign. p=0.005 ) År 1: 2,25 dagerÅr 3: 2,08 dager • Det lange fraværet ble i gj.snitt lengre År 1: 60,7 dagerÅr 3: minimum 62,5 dager • Det totale fraværet økte År 1: 9,1 dagerÅr 3: minimum 9,95 dager 15

16

Opprettholdt de ansatte kontakt med lege eller annen behandler, selv om de leverte egenmelding? Ja 42,948,844,747,1 Nei 55,650,353,251,8 Ubesvart 1,60,92,21,2 N JA! En like stor andel ansatte har hatt kontakt med sin lege under sykefraværet – til tross for overgang til egenmelding 17

Var de ansatte tilfreds med muligheten til å egenmelde seg? ÅrNn Missing og vet ikke Gj.snitts- verdi , , , ,29 JA! Grad av tilfredshet økte fra år til år. I 2011 ga 54 % svarverdi 6 (svært tilfreds). 18

Oppsummering Positive funn • Egenmelding har blitt førstevalg i MK • Ansatte har beholdt kontakten med legen – selv om de egenmelder seg • Tillitsprosjektet har styrket dialogen mellom leder og ansatt • Mellomledere opplever at de er mer involvert i beslutningen om tilbakekomst til arbeid – spesielt ved lange fravær • Svært mange er tilfreds med muligheten til å egenmelde seg • Ved korte fravær ( ≤ 16 dager) innfris arbeidshypotesene: o Jevnere tilbakekomst til arbeid i løpet av uka o Signifikant kortere fraværslengde o Sykefraværet går ned 19

Negative funn: • Ved det lange fraværet (>16 dager) innfris ikke arbeidshypotesene: o Tilbakekomstmønsteret fordeler seg ikke jevnere i løpet av ukedagene o Fraværslengden har blitt lengre o Det totale fraværet har økt • Dette til tross for: o Mer systematisk oppfølging o Økt overvåking av sykefraværet o Igangsetting av flere helsefremmende og forebyggende tiltak o En betydelig ressursinnsats fra NAV i kraft av tilretteleggingstilskudd  Ingenting i våre data tyder på at kvinner er mer «syke» fordi legene definerer dem som mer syke. 20

Diskusjon I Mandal har ikke legene hatt en sentral plass i å definere hvem som skal sykmeldes og hvor lengde de skal sykmeldes for: Disse beslutningene har blitt overlatt til de ansatte selv i samråd med deres arbeidsledere Det er det lange fraværet som er mest interessant – og da er de ansattes beslutninger relativt likt utfallet av legenes beslutninger. Spiller det da noen rolle hvem som melder det lange fraværet? Spesielt sett i lys av at legers sykmeldingspraksis kan være vilkårlig. Hvis det ikke spiller noen rolle – kan legers ressurser utnyttes til andre mer samfunnsnyttige oppgaver – enn å skrive ut meldinger som legitimerer fravær overfor arbeidsgiver. Bør man dekoble arbeidsgivers legitimeringskrav til fravær – fra NAVs dokumentasjonskrav til sykdom? 21

Noen avsluttende tanker…. • Er vi alltid «syke» når vi er borte fra jobben? • Har vi et for rigid system – som ikke gir rom for andre type fravær? • Trenger vi flere type fravær - «velferdsfravær» - som kan administreres lokalt, eksempelvis i et samarbeid mellom leder og tillitsvalgt? 22