Kampen om plass i kystsonen Bjørn Hersoug NFH, UiT, Nor-fishing 2010.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Påvirkningsparadokser
Advertisements

Kommunikasjonsdirektør FHL
FISK OG SEISMIKK 2012 Fiskerinæringens bidrag til bedre samordning
Hvordan forvalte bestandene? Neste generasjons forvaltningsstrategier Sverre Johansen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Bergen –
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
Økosystemforvaltning i nordområdene
Nye muligheter for private oppmålingsfirma Bjarne Pedersen, siviløkonom NHH styreleder GeoLofoten AS.
Utvikling av kveite oppdrett; erfaringer og utfordringer
Jakt, fiske og friluftsliv som næring
Steinar Nesse, DNV Consulting (Fagrådgiver til OED)
Fylkeskommunenes Akvakulturseminar 2012 Planarbeid.
Biogass 09 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Arealavgift AqKva 2008 Havbrukskonferansen Geir Magne Knutsen.
Næringslivets bistandskonferanse 2010, Oslo 10. febr. ”Megastore investeringers betydning for økonomisk og sosial utvikling – eksempel Angola” V/ Jon Vea,
Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.
Oppfølging av NTP og forvaltningsreformnen 29.oktober 2009 Bjørn H. Kavli.
Hva er planlegging? Hva mener vi med begrepet bærekraftig planlegging?
Astafjordprosjektet – videre planer
Studieretning Bygg og anlegg
Kystsoneplanlegging Kystsoneplanlegging(iKyst) Et felles forskningsprosjekt mellom NFH, UIT og NTNU/SINTEF samt 9 andre samarbeidende institusjoner.
Tromsø, den 23. oktober 2012 Reidar Nilsen Norges Fiskarlag Bør næringa selv ta ansvaret for en effektiv fiskeriforvaltning?
Oppdrettsnæringa utvikles gjennom levende lokalsamfunn Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
Trøndelag som havbruksregion – hvordan utvikle næringen videre Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Fusjonsprosessen UiA/HiT Larvik 6. juni 2011 John W. Viflot Høgskolen i Telemark.
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
Maritim politikk og regionene Sverre Mauritzen Internasjonal koordinator Vestlandsrådet Sola
Trøndelag – verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
Foreløpig oppsummering etter tilsyn med styring av vedlikehold
Miniseminar om villaks, oppdrett og miljøkrav ”Situasjonsbilde for den atlantiske villaksen i Norge” Janne Solli, direktør i Direktoratet for Naturforvaltning.
1/9 Christian Steel Rådgiver, SABIMAs sekretariat Ny naturmangfoldlov – Blir det godt nok?
Tradisjonelt fiske Basis for lokal verdiskaping og kystkultur? Malangen brygger 28. mars 2011 Arvid Ahlquist Fiskarlaget Nord.
Kystsoneplanlegging En viktig faktor for regional verdiskapning i kystsonen Regionrådet: Balsfjord – Tromsø – Karlsøy, 28.mars 2011 Seniorrådgiver.
Langesund 11. august 2011 Norges Fiskarlag Jan Skjærvø
Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei = Heiplanen Hva, hvorfor, litt hvordan. Muligheter.
V/ Sigvald Persen Sjøsamisk kompetansesenter Lokal kunnskap, fjorder og økologi i endring.
Velkommen til kystsonen
«Kampen om plass på kysten»
Akvakultur og ny teknologi Florø 24 og
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Utfordringer med åpne merder
Frisk torsk !! Et forprosjekt delfinansiert av Hordaland Fylkeskommune (RUP)
Responderer forvaltningen i tide på endringer i økosystem og samfunn? Knut Sunnanå Forsker, Havforskningsinstituttet Fiskeripolitikk i bevegelse, Nordisk.
Fiskeindustrien i Lofoten
Norwegian Ministry of Fisheries Verdier fra havet - Norges framtid Havbrukspolitisk redegjørelse Stor oppfølgingsinnsats ”Verdensmester i rammebetingelser”
Mange bekker små gjør en stor Å! Fra helhetlig tenkning til helhetlig handling i ? Kristin Uleberg Vest-Agder fylkeskommune Prosjektleder for.
Fiskeripolitiske utfordringer og tiltak - for en økt marin verdiskaping Pressekonferanse G.O.Sars Nor-Fishing 11. august 2004 Fiskeri- og kystminister.
Forslag til ny akvakulturlov Fiskeriforum Vest 13. januar 2005 Ekspedisjonssjef Magnor Nerheim.
"Verdier fra havet - Norges framtid"
Kraftvarmverket på Mongstad Utslippstillatelse til Statoil Forpliktende samarbeid om helhetlig miljø- og energiprosjekt Pressekonferanse torsdag 12. oktober.
Muligheter for midtnorsk havbruksnæring Alf Jostein Skjærvik, leder Midtnorsk Havbrukslag.
Norwegian Ministry of Fisheries Rent og rikt hav Statssekretær Thorhild Widvey, Fiskeridepartementet Tromsø 22. november 2002.
Årsmøte Fiskarlaget Vest Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen Bergen 12. mai 2005.
Kommunereform - hva skjer?
Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i seismikkrådgivning Seniorrådgiver Kristoffer Bjørklund.
Praktiske erfaringer, oppdrett i Ghana
Representantskapsmøte Norges Råfisklag Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen Tromsø 26. mai 2005.
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
Offentlige anskaffelser 4 Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier (av leverandør) Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning.
Jakten på tidstyvene i forvaltningen Miljøseminaret i Florø 2016 Solveig Skjei Knudtsen, prosjektleder Fylkeskommunenes Akvakultursamarbeid.
Dialog i plansaker Bodø 21. april Pbl. § 1-1, andre ledd Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver.
Arealplanlegging i sjø og tilrettelegging for havbruksnæringa i kommunane. Status, utfordringar og moglegheiter. ANNE SOFIE SANDVIK Einingsleiar areal.
Forslag til planprogram for ny Kystsoneplan - Vågan Regionalt planforum Bodø, 17. april 2013 Snorre H. Navjord Eirik Wiggen.
Konsekvensutredning og kunnskapsgrunnlaget Rådgiver Marianne Siiri, plan og miljø plannettverDato Foto: Peter Hamlin.
Samhandling for effektive planprosesser
En forskningsstudie utført av SINTEF og advokatfirma Schjødt
Mechatronics Innovation Lab
PlanCoast - innlegg 28/10-16 Kjell Harvold, NIBR - HiOA
Ressursutnytting i Norge
Utskrift av presentasjonen:

Kampen om plass i kystsonen Bjørn Hersoug NFH, UiT, Nor-fishing 2010

God plass? •Utgangspunktet: 2500 km kystlinje og bare 4,6 mill •Konklusjon: mer enn nok plass! Men: 1.Stor ekspansjon i alle kystrelaterte næringer 2.Utviklingen går fort (jfr olje!) 3.Alle områder er ikke like verdifulle (jf. behovet for ”superlokaliteter” i oppdrettsnæringa) Oppdrettslokaliteter 2010

Flere interesser Transport Olje/gass Fiske Oppdrett Vern Turisme Energi • Økte ambisjoner i hver sektor • Økt fokus på de beste lokalitetene Nytt: • Endringstakten; flere må ha svar på kort varsel

Status 2010 •Hva er status for kystsoneplanlegging?: •Ny PBL kystsoneplanlegging godt i gang i de fleste kystkommuner •Fra 2009: grunnlinja + 1 nautisk mil •Veiledende kystsoneplaner fylkesnivå •Nasjonale og fylkesvise verneplaner •Fartøyleder •Samordnet plan for Barentshavet/ Lofoten og Norskehavet •Forvaltningsplaner for fiskebestander

Plankaos? •Arealplaner •Ressursplaner •Sektorplaner •Økosystem planer •Verneplaner •Liten eller ingen samordning •Lokale planer kan overkjøres av nasjonale hensyn •Nasjonale hensyn kan forsinkes av lokal sendrektighet •Fortsatt ikke noe system som sikrer optimal tildeling av plass (størst mulig verdi- skaping, jf. torsk vs. laks)

Hovedproblem: •Manglende informasjonsgrunnlag •Manglende samording •Manglende felles institusjoner (sektordelt) •Manglende kriterier (for hvilke områder som skal brukes til hva) •Liten organisert deltakelse fra brukergrupper •Dagens planlegging statisk med liten vekt på dynamisk utvikling

Virker det? •På tross av alle mangler har Norge: •En velutviklet fiskerinæring med bestander i god forfatning •En verdensledende akvakultursektor •En stor (og svært lønnsom) olje og gass-sektor •En raskt økende kystturisme •Et lite men økende utvalg av marine verneområder •Et velfungerende sjøtransportsystem, osv. •Så langt har sektorene klart seg rimelig bra, MEN…

Hvorfor behov for nytenking? •Flere brukerinteresser melder seg på i kystsonen – nye utfordringer og nye konflikter •Stort potensiale i kystsonen dersom konflikter og ulik bruk kan håndteres mer rasjonelt

Målsettinger iKyst •Hovedmål: –Bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for planlegging og forvaltning og tilhørende støttesystemer for bærekraftig bruk av kystsonen •Delmål: –Utvikle indikatorer for planlegging og forvaltning –Etablere et system for kunnskapsutvikling og bruk som danner en troverdig og legitim basis for planlegging og forvaltning, samt identifisere betingelser for implementering av ny kunnskap i kystplanlegging –Utvikle en metode for studier som tar hensyn til interessenters forpliktende og aktive medvirkning

Utfordringer for fiskerinæringa •Ressursplaner følger en annen logikk enn PBL (som er arealbasert) •Fiskerne blir færre og taper innflytelse •Fiskerne må kunne dokumentere arealbruk (fiske, gyteplasser, kasteplasser, steng)

Utfordringer for oppdrettsnæringa I •Teknologi og logistikk bidrar til konsentrasjon av anlegg •Trenger mer plass på færre steder (super- lokaliteter) •Behov for reforhandling av plass: nye lokaliteter

Utfordringer for oppdrettsnæringa II •Sykdom bidrar til krav om større avstand og avlastingslokaliteter •Forslag om ”brann- gater” vil utfordre både kommuner og struktur i næringa •Krav om ”all in, all out” rammer de mindre oppdretterne

Utfordringer for plansystemet •Krav om økosystem- basert planlegging kompliserer (FBL en komplisert prosess) •UMULIG å drive slik planlegging innen gitte kommunegrenser •Kystkommunene har verken kapasitet eller kompetanse for slik planlegging

En avstikker til Chile

Anlegg rammet av ILA i 2009

Hva skjer i Chile? •Produksjon •Estimat 2010

Moralen er: •Uten skikkelig planlegging og kontroll går det til h……! •Markedet alene ikke i stand til å regulere seg selv •Gode plan- og kontrollsystemer viktig for hele fiskerinæringa •Et spørsmål om legitimitet

Hva er det som truer? Ytterpunktene: •Kysten som enklave (olje, oppdrett, kraft, etc.) •Kysten som et reservat/museum

Hvor ligger løsningen? •Bedre planlegging •Bedre kunnskapsgrunnlag •Større deltakelse •Større allsidighet (mer robuste kystøkonomier) •= Bærekraftig utvikling

En advarsel: •Mye kan forenkles og effektiviseres, men de fleste konflikter i kystsonen er ikke enkle! •”Forenkling” vil ofte medføre at legitime interesser overkjøres •En økosystembasert forvaltning vil gi større kompleksitet •Økt kompleksitet gir grunnlag for nye konflikter