”Egne tenner hele livet” - positivt eller. … ”Egne tenner hele livet” - positivt eller? ….viktig for helse, trivsel og ernæring eller bare til plage? Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Ledende tannpleier Liv Brattås Overtannpleier Eva Rydgren Krona

”Eldes betyr å bli eldre ”Eldes betyr å bli eldre. Vi er bestandig, fra fødselen sysselsatt med det, og å bli gammel er ingen sensasjon. Det kommer en dag da vi alle biter forsiktig i brødet.” Ivar Lo-Johansson 1952

Fra ”klare sjøl” til måltid med venner

Mat og måltider viktig for helse og trivsel © NORSK TANNVERN 2005 FOTO: ANNE LINE BIBERG

Dagens høydepunkt… © NORSK TANNVERN 2005 FOTO: TONY AXELL

Norsk tannhelsetjeneste Todelt: 3/4 privat tannhelsetjeneste: tilbyr tjenester hovedsakelig til voksne, som betaler selv. Liten grad av refusjon for tannbehandling til voksne i Norge. 1/4 offentlig tannhelsetjeneste: fylkeskommunalt organisert etter lov av 3. juni 1983 om tannhelsetjenesten. Loven trådte i kraft 01.01.84.

Lov om tannhelsetjenesten Lov av 3. juni 1983 § 1 - 3 (Omfanget av Den offentlige tannhelsetjenesten) Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Den skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til: a. Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år b. Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon c. Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie d. Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret e. Andre grupper som det er fattet vedtak om i fylkestinget I tillegg til de prioriterte oppgavene kan den offentlige tannhelsetjenesten yte tjenester til voksent betalende klientell. Forebyggende tiltak prioriteres foran behandling

Målsetting Eldre, langtidssyke og funksjonshemmede i Buskerud skal ha tilfredsstillende tyggefunksjon, kunne ha sosial omgang uten plager og ikke ha smerter i munnen. Pleie- og omsorgspersonellet i kommunen skal ha innarbeidede rutiner som gjør at munnstellet blir en del av den helhetlige pleien.

Samarbeid mellom pleie- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten Formalisert med samarbeidskontrakter: Lover og forskrifter som styrer arbeidet Pleie- og omsorgstjenestens ansvar Gi tilbud til de som har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven Daglig tann- og munnstell til de som ikke klarer dette selv Tannhelsetjenestens ansvar Undersøkelse og behandling av de som har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven Arrangere samarbeidsmøter Opplæring og veiledning i tann- og munnstell for pleiepersonell Felles ansvar Dokumentere behov for tann- og munnstell, og beskrive tiltak i pleie-/individuell plan

Eldre og uføre i institusjon og hjemmesykepleie, registrert og behandlet i 2008 Gruppe Totalt antall Antall registrert Undersøkt/behandlet Eldre og uføre i institusjon 1713 1855 1569 (91,6%) Eldre og uføre i hjemmesykepleie Hallingdal 5827 455 3152 430 2413 (41,4%) 352 (77,4 %) C1+C2 6551 5007 3982 (60,8%)

Fasttannlegeprosjektet i Hallingdal 2006 - 2008 Eldre, funksjonshemmede og langtidssyke i institusjon og i hjemmesykepleie kan velge seg en fasttannlege blant tannleger i både privat og offentlig tannhelsetjeneste

Formål med prosjektet En faglig god, tilgjengelig og effektiv tannhelsetjeneste for alle i institusjon og hjemmesykepleie Stabilitet i stillinger, rekruttering av nytt personell og en variert og interessant arbeidsdag for den enkelte Bedre samarbeid mellom offentlig og privat tannhelsetjeneste og hensiktsmessig oppgavefordeling mellom tannlege og tannpleier Kunnskaper og erfaringer med nye drifts– og samarbeidsformer som har overføringsverdi

Positive erfaringer Tannleger i den private tannhelsetjenesten var litt skeptiske før prosjektet startet, men nå er de positive og er fornøyd med ordningen De er også mer oppmerksomme på brukernes rettigheter av kommunens tjenesteapparat Man har fått systematisert tilbudet til brukere av det psykiske helsevernet.

Hva nå? Vellykket prosjekt som videreføres ut 2009 Usikker framtid pga bevilgninger Ønskelig fra statens side med utprøving av samarbeid mellom privat og offentlig tannhelsetjeneste Tannhelse hatt sentral rolle i valgkampen Vi venter på ny tannhelselov…..

Hvordan er det i Buskerud?

Belegg- og slimhinneindex = BSI Måler summen av Beleggstatus på en skala fra 1 – 4 og summen av Slimhinnestatus på en skala fra 1 – 4 Summen av B og S danner BSI 2-4….bra/akseptabel status 5-6….ikke akseptabel status 7-8….dårlig status

Belegg- og slimhinneindex = BSI

BSI-kartlegging på sykehjem i Buskerud, våren 2009 Resultatene fra kartleggingen blir brukt til å forbedre samarbeidsrutiner og opplæringstilbud Sykehjem og avdelinger har fått tilbakemelding om egne resultater Resultatene for hver kommune tas opp på møter med kommuneledelsen

BSI-undersøkelse våren 2009 Kartleggingen ble foretatt fra februar til mai Kartlagt 80,6 % av beboerne på sykehjem Varierer mellom 3 og 5,8 på institusjonsnivå Varierer mellom 3,1 og 4,6 på kommunenivå Gjennomsnittlig BSI på 3,8 i Buskerud

Utvikling i tann- og munnstell År Antall BSI Bra 2-4 Ikke bra 5-6 Dårlig 7-8 Egne tenner Egne + protese Bare protese Tann-løs 1998 1855 4,7 826 48 % 687 40 % 213 12 % 658 37 % 328 18 % 727 41 % 78 4 % 2001 1734 4,2 1035 65 % 504 32 % 44 3 % 685 323 20 % 574 35 % 73 2009 1405 3,8 967 70 % 366 26 % 52 748 53 % 245 359 23 % 61

Resultater Flott utvikling av BSI, tyder på gode rutiner på mange sykehjem Men fremdeles noen som ligger for dårlig an Over halvparten (53 %) av de som bor på sykehjem har bare egne tenner + 18 % med egne tenner og proteser Nesten ingen som har behov for akutthjelp (7) 218 (16 %) trenger hjelp til tannpuss, og ikke har fått det til nå

Hva nå? Målsetting: Redusere andelen med BSI 7-8 til 0! Rutiner for tilbakemelding og oppfølging av de som har for dårlig BSI Tidsfrist for kontroll, 3-4 uker etter nye tiltak er iverksatt Ny BSI-kartlegging for hele fylket i 2012

Hvorfor er tann- og munnhelse viktig? Munnhulen er innfallsporten til hele kroppen © NORSK TANNVERN 2005

Undersøkelser viser: Sammenheng mellom marginal periodontitt (tannløsningssykdom) og åreforkalkning, slag, sukkersyke og for tidlig fødsel Forskning indikerer at orale infeksjoner er like viktig predisponerende faktor for åreforkalkning som røyking, for lite mosjon og høyt kolesterol

Fokalinfeksjonslæren – tanninfeksjoner ansvarlig for leddbetennelser, magesår og blindtarmbetennelse Mikroorganismer/deres produkter spredte seg fra områder med kronisk infeksjon – kan gi skade på f eks hjertet Munnhulen – utgangspunkt for systemiske infeksjoner

Bakterier fra tannbelegg får blodplater til å klumpe seg sammen Større risiko for åreforkalkning, infarkt og slag Streptokokker fra munnhulen kan hos enkelte gi subakutt bakteriell endokarditt og blodpropp

Epidemiologiske studier – påvist større festetap hos pasienter med diabetes enn hos ikke-diabetikere – dårligere immunforsvar Marginal periodontitt – disponerer for, eller forverrer sukkersyke Diabetikere trenger mindre insulin hvis de har behandlet sin marginale periodontitt Uttalt periodontitt – viktig risikofaktor for utvikling av sukkersyke

Bakteriemi: bakterier i blodbanen Tannuttrekking Tannkjøttsbehandling Rotbehandling Tygging på infisert tann/tenner

Marginal periodontitt kan gi aspirasjonslungebetennelse – livsfarlig infeksjon hos eldre med nedsatt immunforsvar Sammenheng mellom marginalt beintap og osteoporose

Professor Ingar Olsen ved det odontologiske fakultet i Oslo ”tannhygiene bør bringes opp på linje med medisinske merkesaker som røykestopp, økt mosjon og redusert fettinnhold i kost” Professor Ingar Olsen ved det odontologiske fakultet i Oslo

Tannhelse i eldre år Flere eldre Andelen over 80 år øker Flere gjenværende tenner pr individ Mange går regelmessig til tannhelsekontroll © NORSK TANNVERN 2005 FOTO: Anne Line Biberg

Hyppig inntak av surt og søtt Lite bruk av fluor Risikofaktorer Sykdom og medisiner Dårlig munnhygiene Tobakksbruk Hyppig inntak av surt og søtt Lite bruk av fluor ”Overplomberte” tenner

Risikofaktorer for pleietrengende eldre Sykdom Medisinbruk Munntørrhet Periodontitt Svekket immunforsvar Svekket førlighet/motorikk Dårlig selvrensing av munnhulen Mange fyllinger, kroner, broer og implantater Blottlagte tannhalser

Tenner blir ikke dårligere med årene, men forandringer i kroppen gjør at en ekstra innsats er nødvendig for å opprettholde en god tannhelse. Medisiner - ofte flere typer – munntørrhet Enkle hjelpemidler (munnspray, gel, Xerodent, vanlige fluortabletter)

Hva skjer hvis tenner og munnhule ikke stelles? Dårlig lukt Ser ustelt ut Sykdommer i tenner og munnhule - tannløsning Ernæringsmessige problemer Systemiske lidelser Smerter Isolasjon Lungebetennelse Død

Hvordan fungerer samarbeidet i dag? Samarbeidsmøter med ledelse/tannkontakter på sykehjemmene Undervisning for pleierne Veiledning på bruker som vegrer seg Undervisning på sykepleierhøgskolen, praksisplasser

Hva kan forbedres? Kvalitetsindikatorer (skriftlig samarbeidsavtale mellom den offentlige tannhelsetjenesten og kommunene) Mer fokus på tannhelse i de individuelle planer/pleieplaner (Samarbeid med tannpleier når disse skal skrives) Avkrysningsskjema ved utført tannpuss?

Valgmuligheter…. © NORSK TANNVERN 2005 FOTO: ANNE-LINE BIBERG

Konsekvenser av valg…. Noen bør pga lav vekt og behov for næring ha hyppig mat og drikke som inneholder sukker Brukere med egne tenner, som er munntørre pga sykdom og/eller medikamenter, vil raskt få ødelagt tenner, og ha fare for infeksjoner Må derfor ha tilpassede rutiner for tann- og munnstell

© NORSK TANNVERN 2005 FOTO: TONY AXELL

Alle sykehjem i Buskerud Laget i samarbeid med Norsk Tannvern Vann førstevalg som tørstedrikk Vann er sunt, godt, nesten gratis og den beste tørstedrikken

Utfordringer! Pleiepersonellet har ansvar for daglig tann- og munnstell, tannhelsetjenesten har ansvar for opplæring av pleiepersonell Tann- og munnstell må være en naturlig og selvfølgelig del av den totale pleien Munnhulen er spredingssted for infeksjoner Ubehagelig med ustelt munn både for en selv og omgivelsene Ikke la dårlig tann- og munnhelse bli en tilleggsplage!

…flere utfordringer Flere egne tenner, og flere faste erstatninger, som kroner/broer og implantater Pasienter med dårlig allmenntilstand som vegrer seg for tann- og munnstell Pasientrettighetslovens § 4A Samarbeidsrutiner: Opplæring og veiledning, fungerer det etter intensjonen? Opplæring og veiledning av elever/studenter, har de tilstrekkelig forståelse for munnhulens betydning for helse?

Ønskede holdninger fra pleiepersonell Tenner og munnhule en viktig del av kroppen Ansvar for egne tenner Som helsepersonell må man tenke helhet Samarbeid i helsetjenesten over fag- og profesjonsgrenser Det er viktig å forebygge sykdom Daglig tann- og munnstell er forebyggende arbeid

Pass og puss fra første tann Veiviser til god tannhelse Sunn mat til faste tider – godt for kropp og tenner Vann som tørstedrikk mellom måltidene – og om natten Tannpuss og fluor – morgen og kveld © NORSK TANNVERN 2005 FOTO: ANNE-LINE BIBERG