Trine Myrvold Forskningssjef NIBR NOBOs landsmøtekonferanse,

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Framtidens kommune – kriterier for politisk oppslutning KS FoU NIBR 2013.
Advertisements

UTGANGSPUNKT FOR STATELIG OVERTAGELSE • Økt kvalitet – bedre faglig tilbud • Gi barn og ungdom god omsorg og utviklingsmuligheter • En ny godkjennings-
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
Forventninger og videre arbeid…...
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
LOV OM BARNEVERNTJENESTER - ANSVARSFORDELING
Fra prøving og feiling til
Et helhetlig barnevern i Oslo
1 TUD – erfaringer og problemstillinger sett fra kommunehelsetjenestens side Trond Hatling.
Det kommunale og det statlige barnevern
Samhandlingsreformen – status og utfordringer Grenlandstinget 20. januar 2012.
Kommunestruktur og tjenestekvalitet - og nogo attåt
Forutsetninger – barrierer - strategier VIRKNINGSFULLE TJENESTER - om å bygge opp og utvikle en virkningsfull tjeneste.
DEMOKRATI - UENDRET STRUKTUR FORDELER _____ ULEMPER
Prosjektskisse Status så langt…. November 2011
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og familieavdelingen.
Evaluering av forvaltningsreformen i barnevernet
Arbeidsgiverrollen - politisk og administrativt
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Morgendagens kompetanse
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
Endring gjennom ledelse. Politisk styring Vekst og utvikling for barn, unge og familier Politisk styring, gjennom budsjett, lovverk, styringsbrev.
Delprosjektets status og framdriftsplan Prosjektleder Hilde Skyvulstad.
Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – om forhold knyttet til bruk av IKT i undervisningssammenheng.
BIKUBEN – Regionalt brukerstyrt senter
Prosjekt tidlig innsats
Barnevernpanelet Gunnar Toresen, NOBO.
Hvor går barnevernet? Landsmøte norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO) Gardermoen, april 2012 Anne Jensen, KS Anne Jensen, KS KS Omstilling og.
Levanger kommunestyre "Hvorfor har Levanger et stort omfang av barneverntjenester?" - Sigrid Hynne Gjennomgang av barneverntjenesten i Levanger.
Sandnes, 1. desember 2010 Nina Ramstad Aatlo, KS Advokatene
Først og fremst barn Omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere Thale Skybak Redd Barnas Norgesprogram.
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
SAMBA småbarnsteam - sammen om barna –
Barneverntjenestens Ytre Helgeland avd Alstahaug Situasjon pr
Om barne- og familievernet
Bakgrunn for skolehelserådet
Regjeringens stasing på barnevern – hva foreventes av kommunene Kjell Erik Øie Statssekretær.
1 Barneverntjenesten En lovpålagt tjeneste. 2 Først en gladnyhet Fylkesmannen har innvilget kr ,- til 50% stilling med virkning fra
Barnevernet sett fra Regjeringens side Kjell Erik Øie Statssekretær
NAV alene, eller sammen med andre? Hvordan kan NAV inngå som en del av et helhetlig velferdstilbud i kommunene?
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlings- reformen Rådmann Arve Semb Christophersen Larvik kommune Larvik – der det gode liv lever!
Den 1. Barnevernlederkongress Gardermoen 28. og 29. april.
Barnevernet i Norge – et oversiktsbilde
1 Kommunalminister Erna Solberg Innlegg for Nordea 3. mars 2005 Strukturendringer.
Barnevernet i Norge - fakta og utfordringer Nina Hjertø Ingebrigtsen, KS tlf: / Anne Jensen, KS
Barnevernet sett fra Regjeringens side Innlegg på kommunekonferansen til Nordland Fylke Kjell Erik Øie Statssekretær
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
Faste møter mellom regjeringen og KS 2010 Hva har skjedd?
Barnevernet i Norge - fakta og utfordringer Nina Hjertø Ingebrigtsen, KS tlf: / Anne Jensen, KS
Bakgrunn RISKBA prosjektet i Bydel Ullern
Regional Planer PH og TSB Møte med RBU 31.august 2015 Sigrid Aas, rådgiver HMN, PH plan Elise Solheim, rådgiver HMN, TSB plan.
Vi gir mennesker muligheter Arbeid og helse – et tettere samvirke Strategi for Helsedirektoratets og Arbeids- og velferdsdirektoratets felles innsats for.
Ledelse og organisering av høyere utdanning - nasjonale og institusjonelle strategier Evaluering av Kvalitetsreformen Brukerkonferanse Oslo
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
Naturskadeloven – de neste 50 år ! Utredning av ny naturskadelov Seniorrådgiver Tron R. Bøe Statens landbruksforvaltning.
K ommunen som nærings- og samfunnsutvikler Fylkeskommunens rolle Verdiskapingsforum Østfold 21/ Hans L. Clementz, KS.
Hva er de viktigste utfordringene for en rektor? Rektor Sigmund Grønmo UHRs rektorskole 24. september 2007.
Handlingsplan for habilitering av barn og unge
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
Kvalitetskommuneprogrammet
Husbanken og kommunene
Kari Ludvigsen og Hilde Danielsen
Enhetsfylke i Møre og Romsdal
HVA SKJER PÅ BARNEVERNSOMRÅDET
Data om kommunal innsats innen PSYKISK HELSEARBEID og RUS
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Innspillskonferanse folkehelsemeldingen
Evaluering av strategien "På vei til egen bolig"
Utskrift av presentasjonen:

Trine Myrvold Forskningssjef NIBR NOBOs landsmøtekonferanse, 26.04.12 Evaluering av barnevernreformen (Delprosjekt A): Den vanskelige samhandlingen: Det statlige barnevernet og andre relevante aktører Trine Myrvold Forskningssjef NIBR NOBOs landsmøtekonferanse, 26.04.12

Overordnet analysemodell (1) Tiltaks-struktur/ tiltaksbruk (2) Forvaltning/ samhandling (3) Faglig utvikling av tjenestene (4) Samarbeid med tilgrensende tjenester

Organiseringen av evalueringen Samarbeid mellom NIBR og Telemarksforskning: Vekt på statsvitenskapelig og økonomisk kompetanse Erfarne forskere: omfattende evalueringskompetanse og solid kompetanse på kvalitative og kvantitative metoder Bredt sammensatt referansegruppe Brukerorganisasjoner Ansatte i kommunale barneverntjenester Representant fra NOBO Ansatte i Bufetat Ansatt i psykisk helsevern Ansatt hos Fylkesmannen Ansatt i FO Ansatt i KS

Datatilfang Litteratur- og dokumentstudier Kvantitative data og analyser Registerdata Spørreundersøkelser Alle landets kommuner v/barnevernleder Alle ansatte i fagteam Leder av familievernkontorene Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (leder) Kvalitative data og analyser Totalt er 88 informanter intervjuet, inkl. casestudier i 9 kommuner NB! Det er det statlige barnevernet som er evaluert, begrensede analyser av kommunene

Informantintervjuer ”Landsdekkende” intervjuer med: BLD, BUFdir, samtlige regionkontorer Kompetansemiljøer: Høgskoler, Utviklingssentre, Atferdssenteret Brukerorganisasjoner Tilgrensende tjenester sentralt (direktoratsnivå) Case-studier i 9 kommuner med ”tilhørende” instanser Kommunalt barnevern Tilgrensende kommunale tjenester Fagteam Fylkesnemnder Fylkesmenn Tilgrensende statlige tjenester

Beskrivelse av egenskaper ved tiltakstilbudet Hovedtema 1: Tiltaksstruktur og tiltaksbruk Mer likeverdig tilbud til kommunene? Beskrivelse av egenskaper ved tiltakstilbudet Variasjon i bruk av ulike tiltak Faktisk bruk vs. opplevd tiltaksbehov (”gap”) Tilgjengelighet til tiltak (ventetid, avstander) Kvalitet og relevans ved det statlige tilbudet Hva forklarer variasjon i bruk av tiltak? Årsaker med opphav i Bufetat Årsaker med opphav i kommunene

Hovedtema 1: Tiltaksstruktur og tiltaksbruk Utvikling i bruk av tiltak med statlig ansvar

Hovedtema 1: Tiltaksstruktur og tiltaksbruk Fordeling av tiltak med statlig ansvar

Hovedtema 1: Tiltaksstruktur og tiltaksbruk Andel akuttplasseringer av alle institusjonsplasseringer

Kommunenes inntekter og kommunenes satsing på et bredt tjenestetilbud: Hovedtema 1: Tiltaksstruktur og tiltaksbruk Stor variasjon mellom kommuner i bruk av statlige tiltak – henger bl.a. sammen med (1) Kommunenes inntekter og kommunenes satsing på et bredt tjenestetilbud: Økonomisk godt stilte kommuner og kommuner med godt utbygde helsesøstertjenester mv har bedre forebyggende barnevernarbeid (mindre bruk av institusjoner, fosterhjem, MST, akuttvedtak) Kommunenes egen tiltaksbruk innenfor barnevernet: Kommuner som bruker mye ressurser i egen barneverntjeneste etterspør mer tiltak fra staten Pga. større behov, større ”evne” til å fange opp problemer og etterspørre tiltak…? Interkommunalt samarbeid: Samarbeid gir mer robuste barneverntjenester (mindre bruk av bl.a. akuttvedtak)

Hovedtema 1: Tiltaksstruktur og tiltaksbruk Interkommunalt samarbeid Ordinær kommunestruktur og struktur etter interkommunale samarbeid om barnevern. 2010. Prosent.

Geografiske avstander: Hovedtema 1: Tiltaksstruktur og tiltaksbruk Stor variasjon mellom kommuner i bruk av statlige tiltak – henger bl.a. sammen med Geografiske avstander: Kommuner som ligger langt fra fagteamet har en ganske annen tilgang på og etterspørsel etter statlige tiltak enn kommuner som ligger mer sentralt Dette er særlig markant for MST Samarbeidsklima mellom kommune og fagteam Godt samarbeidsklima – mindre gap mellom tilbud og etterspørsel

Hovedtema 3: Fag- og tiltaksutvikling Har det skjedd en utvikling i hvordan tiltaksspektret brukes? Har det skjedd en utvikling innenfor enkelttiltak? Kompetanseutvikling Hva slags kompetanse finnes i kommunene? Hvordan tilføres kommunene kompetanse?

Hovedtema 3: Fag- og tiltaksutvikling i barnevernet Top-down kunnskaps- og tiltaksutvikling Stor vekt på evidensbasert tiltaksutvikling, lite systematisk forskning på andre tiltak Høyskolene og universitetene lite involvert Praksisfeltet og forskningsmiljøene opplever at deres kunnskap tillegges liten vekt Større og ressurssterke kommuner ønsker en større rolle i tiltaksutviklingen

Hovedtema 3: Fag- og tiltaksutvikling I hvilken grad har fagteamet bidratt til kompetanseutvikling i kommunen? I meget/nokså stor grad. Kommunenes vurdering

Hovedtema 3: Fag- og tiltaksutvikling I hvilken grad har fagteamet bidratt til kompetanseutvikling? Fagteamenes vurdering. I meget/nokså stor grad

Hovedtema 4: Samarbeid med tilgrensende tjenester Hvem samarbeider Bufetat med? Hvordan foregår dette samarbeidet? Hva fremmer og hemmer samarbeid? Ser spesielt på samarbeid med: BUP Familievern

Hovedtema 4: Samarbeid med tilgrensende tjenester Fagteamansatte samarbeider relativt hyppig med skole og BUP, og ønsker mer samarbeid MEN: Siden det er kommunene som har ansvar for barna, oppfattes fagteamene som mindre aktuelle samarbeidspartnere Samarbeidet mellom barnevern og psykisk helsevern for barn og unge er noe bedret over tid MEN: Fortsatt problemer pga ulikheter i roller, organisering, lovverk og tilbud – og ressurser Svært lite samarbeid mellom fagteam og familievern: Fagteam ønsker mye mer samarbeid MEN: Familievern ser ikke noe poeng i samarbeid

Hovedtema 4: Samarbeid med tilgrensende tjenester Andel fagteamansatte som sier de samarbeider svært/ganske ofte med andre tjenester Prosent. N=106

”Samarbeid mellom fagteam og familievern synes som en kjepphest – lite fundert på reelle behov for våre brukere. Men samarbeid med kommunen er viktig og viktigere for våre brukere” (Survey til familievernkontor)

Bufetats syn på statlige strategier, tjenester og samarbeid Hovedtema 2: Samhandling mellom stat og kommune Bedre samarbeid og bedre tjenester? Kommunalt barneverns syn på statlige strategier, tjenester og samarbeid Bufetats syn på statlige strategier, tjenester og samarbeid Hvorfor oppstår det et samarbeidsbehov? Hvorfor oppstår det samarbeidsproblemer? Hvordan oppnå interorganisatorisk samarbeid?

Kommunene ganske fornøyd med fagteamene Hovedtema 2: Samhandling mellom stat og kommune Bedre samarbeid og bedre tjenester? Kommunene ganske fornøyd med fagteamene MEN: Kritiske til tiltakstilbudet, både til tiltakenes bredde, tilgjengelighet og kvalitet – spesielt institusjonstilbudet Store kommuner er mest kritiske, særlig til institusjoner og fosterhjem, mens kommuner med lang reiseavstand til fagteam er mest kritiske til hjemmebaserte tiltak Kritiske til fagteamenes rammebetingelser og retningslinjer fra regionkontorene Faglige, økonomiske og politiske hensyn blandes Opphav til mistillit mellom nivåene

Hovedtema 2: Samhandling mellom stat og kommune Kommunenes vurderinger av hvor godt Bufetat dekker behovet for MST i forhold til reiseavstand til fagteam

Hovedtema 2: Samhandling mellom stat og kommune Kommunenes vurdering av det statlige barnevernet

Hovedtema 2: Samhandling mellom stat og kommune Kommunenes vurdering av saksbehandlingen i Bufetat

”Jeg opplever i større grad at Bufetat vil inn å kontrollere kommunens arbeid i sakene. Det oppleves som en form for mistillit i forhold til om saksbehandler kan jobben sin godt nok. (…). Det oppleves som om Bufetat vil føre tilsyn med kommunene, slik Fylkesmannen gjør. (…)” (Survey til kommunale barnevern)

Fagteamansatte synes styringssignalene er klare, men mange mener at: Hovedtema 2: Samhandling mellom stat og kommune Hvordan vurderer fagteamene sin arbeidssituasjon? Fagteamansatte synes styringssignalene er klare, men mange mener at: Signalene vanskelige å omsette i praksis, og gir ikke alltid rom for å finne best mulig tiltak for barna Signalene endres for ofte Fagteamene opplever at de ikke får støtte fra regionkontoret, og at regionkontoret ikke har nok tillit til fagteamene Faglige, økonomiske og politiske hensyn ikke alltid forenelige Enige i mye av kritikken fra kommunene, både mht tiltakene og styringen Ulike kulturer mellom regionkontor og fagteam

Hovedtema 2: Samhandling mellom stat og kommune Fagteamansatte opplevelse av samarbeidet med Bufetats regionkontor. N=138

”Regionkontorets føringer oppleves av og til som et paradoks til barnevernloven. Føringene er styrt av økonomiske hensyn, og ikke hensynet til barnets beste. Sånt blir det kluss av, og setter fagteamrådgiver i en klemme” (Survey til fagteam)

Hovedtema 2: Samhandling mellom stat og kommune Hva kan bedre samarbeidet? Fagteamenes vurdering

Manglende sammenfall mellom ansvar og myndighet: Hovedtema 2: Samhandling mellom stat og kommune Mistillit mellom kommunalt og statlig barnevern Manglende sammenfall mellom ansvar og myndighet: Staten må finansiere kommunenes beslutninger. Kan gi kommunene insentiv til å skyve kostnader over på staten, og øker statens behov for å kontrollere kommunene Kommunene har ansvar for barna: må ta ansvar for statens beslutninger om konkret plassering Kanalisering av politiske styringssignaler via fagteamene: Utfordrer kommunenes beslutningsmyndighet, de føler seg kontrollert og forsøkt overstyrt Vanskelige rollekonflikter for fagteamene: faglige, økonomiske og politiske hensyn ikke alltid forenelige Kommuner reserverer seg mot å benytte veilederrollen for å unngå den ”politiske” rollen

Utfordringer i organiseringen av barnevernet Organiseringen må ta hensyn til: En svært heterogen kommunestruktur med ulike ressurser og behov lokalt – samtidig som kommunenes autonomi respekteres Behovet for en praktisk arbeidsdeling – samtidig som det ikke oppstår dobbeltarbeid og uavklarte ansvarsforhold At finansieringsordningene må utformes slik at kommunene ikke blir altfor sårbare – samtidig som insentivene til å velte kostnader over på staten ikke blir for store

Alternative modeller for organisering av barnevernet Revidering av dagens samarbeidsmodell Mer governance, mindre hierarki – mer gjensidig tillit! Styrking av det kommunale barnevernet Flere oppgaver og mer ressurser til kommunene Evt. krav til samarbeid mellom kommuner Differensiering av Bufetats tjenester overfor kommunene Ulikt statlig tilbud til ulike kommuner Krevende i fht å opprettholde/utvikle et differensiert tilbud

En annen type fagteam? Rendyrking av fagteamenes faglige rolle? Fortsatt tilknyttet Bufetat, de politiske styringssignalene kanaliseres mer gjennom BLDs/Bufdirs myndighets-oppgave (via Fylkesmannen), og mindre gjennom fagteamene Fagteamene får en rendyrket fagrolle gjennom en annen tilknytning til direktoratet (f.eks. via kompetansesentrene for barn og unge) En modell der kommunen møter en samordnet stat: et bredt sammensatt ambulant team/inntaksteam, som har i oppgave å vurdere hjelpebehov og bestille statlige tjenester innenfor statlig barnevern, psykisk helsevern, rustjenesten, evt. familievernet

Rapporten kan lastes ned fra http://www.nibr.no/pub1531