Samhandling for et friskere Norge Visjon for bedre primærhelsetjeneste Toril Lahnstein Divisjonsdirektør primærhelsetjenester i Helsedirektoratet Årsmøtekurs NORSAM og LSA i Bodø 30.-31. august 2012 Forestilling om noe fremtidig En drøm en strekker seg mot Ha visjoner om noe stort 1 04.04.2017 | 1

Noen sentrale utviklingstrekk 1984 Kommunehelsetjenestereformen 1988 Sykehjemsreformen 1991 HVPU-reformen 1975-1990 Nedbygging av institusjonspsykiatri 1997 Opptrappingsplan for psykisk helsevern og Rusreform 2001 Fastlegeordning 2002 Helseforetak 2012 Samhandlingsreform Langtfra komplett liste – ref s 40-42 i Prop 91 L

Noen fremtidige helseutfordringer Vekst i gruppene 70+ Livsstil Økte sosiale ulikheter i helse Mer helprivat helsevesen? Teknologisk utvikling Kunnskapsrike pasienter Brukerrettigheter Gode pasientforløp Langt fra komplett liste – Prop 91L s 42-

Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet Folkehelsearbeidet: Innsats mot faktorer som påvirker risiko for hyppighet i befolkningen Helsetjenesten: Vri innsats mot forebygging og tidlig innsats mot risikofaktorer på individ- og gruppenivå Folkehelseloven Helse- og omsorgstjenesteloven Samhandlingsreformen dreier seg også om at det er bedre å forebygge fremfor å bare reparere, og det er bedre å iverksette tiltak tidlig enn sent. Denne figuren viser forholdet mellom de to lovene ut i fra et tjenesteperspektiv og et folkehelseperspektiv. Den grunnleggende forskjell når det gjelder forebyggende helsetjenester og folkehelsearbeid dreier seg om utgangspunktet for er tiltak. Dersom tiltak er rettet mot enkeltindivider ut i fra identifiserte forhold ved det enkeltindividet som grunnlag for forebyggende tiltak, for eksempel høyt blodtrykk, overvekt mv. vil tiltaket som regel være forebyggende helsetjenester. Dette innebærer at tiltak overfor risikogrupper eller individer, som er identifisert gjennom kliniske vurderinger, for eksempel gjennom legekontakt, faller utenfor begrepet folkehelsearbeid, mens tiltak mot hele befolkningen eller sub-grupper innen befolkningen, basert på vurdering av påvirkningsfaktorer, anses derimot som folkehelsearbeid. Frisklivstilbud med utgangspunkt i for eksempel henvisning fra lege er ikke folkehelsearbeid etter lovene, men forebyggende helsetjenester. Forebyggende helsetjenester Forebygging i tjenestene Utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering Henvising til spesialist-helsetjenesten Det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet Helse Sykdom 4 4

God helse og gode liv! Befolkning, familier og individer Målbilde for helhetlige helse- og omsorgstjenester med brukerne i sentrum! Kommunen Ledelse Planarbeid Samhandling Kvalitetsarbeid Koordinerende enheter Sykehus Lokal, regionalt og nasjonalt Forebyggende helsetjenester Helsestasjoner og skolehelsetjeneste Folkehelsetiltak Frisklivssentral God helse og gode liv! Befolkning, familier og individer Nasjon, region og lokalsamfunn Livsløp og pasientforløp Helsegrunnlag for folkehelsearbeid og mestringsarbeid Akuttmedisinske tjenester Legevakt, nødnett, Øyeblikkelig-hjelpplasser i kommunen Psykososiale team Fastleger Diagnostikk Behandling Forebygging Rehabilitering Vi har fikset litt på Jon Hilmars pp. når det gjelder kommunens oppgaver. Kommunens mange oppgaver Samhandlingskompetanse viktig Alle aktørene må ha samhandlingskompetanse Hvordan skal vi samhandle Vi må kjenne hverandres kompetanse og roller Fastlegene: Behandler,portner og medisinsk koordinator i forhold til de andre tjenestene Det er et dilemma at folk og helsevesenet kan forføres til å tro at det finnes løsninger på alle problemer, at det er helsevesenet som sitter med løsningene og ansvaret, at folket klientifiseres – og alt medikaliseres. Med rettighetene følger krav om løsninger og ansvarsplassering. Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende eller i institusjon, lokalmedisinske sentre, rehabilitering

Forebygge mer! Behandle tidligere! Samhandle bedre! Målbilde for helhetlige helse- og omsorgstjenester med fokus på aktørene! Partssamarbeid Samhandlings- avtaler Regionale helseforetak Helseforetak Frivillige organisasjoner Forebygge mer! Behandle tidligere! Samhandle bedre! Ansatte og deres organisasjoner Kommunene KS Kommunene har i lov fått et medansvar for forskning Utdannings- institusjonene

Samhandlingsaktører i helse- og omsorgssektoren Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Sykehjem Sykehus Ambulanse syketransport AMK Hjemme-tjenester Samhandlingsaktører i helse- og omsorgssektoren Rehabili-tering Laboratorier Fastleger Rehabiliterings-institusjoner Bildet viser noe av kompleksiteten i helsetjenesten i forhold til antallet aktører og den skarpe inndeling vi har mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Ulike sektorer og ulike nivåer…. Helt ulike styringsmekanismer for spesialisthelsetjenesten og kommunene Når vi så snakker om helhetlige pasientforløp, gir utfordringene seg selv.. Legevakt Andre kommunale tjenester Private spesialist-helsetjenester Stønad, hjelpemidler Apotek Andre viktige tjenester NTNU

Kommunale utfordringer – slik vi ser det Ledelse Kompetanse og robuste fagmiljø Kapasitet IKT Samhandling Rekruttering

Hvem skal lede kommunehelsetjenesten og allmennlegetjenestene? Sørge-for-krav til kommunenes helse- og omsorgstjenester Diagnostikk og behandling Andre allmennlegeoppgaver Legevakt Folkehelsearbeid Forebygging Kvalitet HMS Oversikt og plan Beredskap Alle oppgavene må forankres i kommunens ledelse av helse- og omsorgstjenestene Det skal det enkelte kommunestyre bestemme Kompleksiteten i oppgaveløsningen og de store kravene til samarbeid vertikalt og horisontalt krever godt lederskap Får kommunelegen lederansvar for allmennlegetjenestene, får leder lettere legitimitet hos legene enn om enn ledere uten medisinsk fagbakgrunn.

Utfordring : Manglende helsefaglig kompetanse i kommuneorganisasjonen Helseforetak Helsefaglig personell Overordnet ? Helsefaglig personell Administrativt ? Helsefaglig personell Helsefaglig personell Operativt Forberingskunnskap Samhandlingskunnskap Pleie og omsorg Diagnose og behandling Pleier Lege Felles virkelighetsforståelse?

Hvordan kan kommunene bli likeverdige partnere gjennom å styrke nøkkelroller? Styrke kommuneoverlegefunksjonen Kommunalt tjenestetilbud Strategisk planarbeid Intern samhandling Medisinsk fagutvikling (styringsdialogen med fastlegene) Interkommunalt samarbeid Medisinsk kompetansepool: Styrking og samkjøring av regional planlegging Interkommunale selskap (legevakt, MVHIØ) Grenseforskyvninger mellom nivåene Avtalearbeid: Vurderinger av primærhelsetjenestens kapasitet, evne og beskaffenhet til å påta seg nye oppgaver.

Fastlegene, kommunen og samhandlingsreformen (NHOP) Fastlegene - har en nøkkelrolle Fastlegeforskriften revideres med sikte på; Presisere listeansvaret Nasjonale kvalitets- og funksjonskrav Krav om rapportering Presisere kommunenes påleggshjemmel på 7,5 t ved fulltids virksomhet Dialog kommune - fastlege; Kommunal forventningsavklaring Samhandlingsrutiner og evaluering Nåværende finansieringsmodell videreføres inntil videre. Rekruttering Fastlegeordningen har vært en suksess. I brukerundersøkelser er befolkningen veldig fornøyd med ordningen. Svakheten er at ikke alle benytter fastlegens tjenester; syke eldre, personer med store psykiske problemer, tunge rusmiddelmisbrukere, utviklingshemmede… Ikke alle vet når de trenger hjelp fra helsevesenet og ikke alle er i stand til å oppsøke tjenestene v/ behov slik det store flertallet i befolkningen kan. Samfunnsoppdraget/ hva som forventes av fastlegene har til nå blitt definert i forhandlinger mellom stat/ KS på den ene siden og Dnlf på den andre siden. Regjeringen foreslår nå at dette samfunnsoppdraget blir fastsatt gjennom en revisjon av Forskrift for fastlegeordningen. Her vil det bli stilt krav til hva fastlegene skal gjøre. Det foreslås at fastlegen får et populasjonsansvar for pasientene på sin liste; de som ikke oppsøker fastlegen skal følges opp. Dette betyr ikke en overvåkning og en oppfølging av de friskeste. Men fastlegene skal ha systemer for å kunne følge opp de som selv ikke er i stand til å benytte tjenesten slik den er utformet i dag. Fastlegene får også en rapporteringsplikt mht hvordan slik oppfølging av de utsatte gruppene sikres. På denne måten foreslår regjeringen å styrke fastlegeordningen slik at den også når de mest utsatte. Alternativet om i stedet å bygge opp en rekke ulike lavterskeltilbud til de mest utsatte gjennom å beordre fastlegen ut fra praksis 2 dager pr uke har man gått bort fra. Regjeringen fremmer ikke forslag om endringer i finansieringen av fastlegene nå. 12 04.04.2017 12

Ledelse - i kommuner og sykehus Ledelsen må i vesentlig større grad enn til nå bry seg om: Helsetilstanden i befolkningen og forhold som påvirker den Utvikling, drift, bruk og evaluering av egne helsetjenester Samhandling med- og bruken av øvrig helsetjeneste Brukernes/ pasientenes perspektiv – spørre den det gjelder! Dette forutsetter økt tidsbruk og tilgang på relevant helsefaglig kompetanse Ledelse og endring Samhandling er en strategi for å utnytte ressursene optimalt. Endring er nødvendig for å sikre gode tjenester også i fremtiden. En kultur for samhandling/ gjensidig tillit kan ikke vedtas men må bygges systematisk. Samhandling forutsetter; Likeverd og gjensidig respekt Felles behovsanalyser Felles planer for å løse felles utfordringer Felles kompetansebygging Felles læring av feil, problem, uenighet Fokus på å bygge hverandre gode; Kommunikasjon og mediestrategi Hvordan snakker vi om og med hverandre Å bygge en samhandlingskultur er en kontinuerlig jobb – ikke noe du blir ferdig med! Det er et ledelsesansvar! 13 04.04.2017

Utviklingen, utfordringene og kommunerollen Helse i alt vi gjør krever God ledelse av helse og omsorgssektoren i kommunene God medisinsk kompetanse og faglig ledelse La oss ikke bruke mye tid på å forsøke å være visjonære, men holde oss godt langs bakken og fokusere på Uten god ledelse av helse- og omsorgssektoren og god medisinsk faglig ledelse i kommunene stopper Norge. Kommuneoverlegerollen sentral i ledelsen av kommunens helse- og omsorgstjeneste

Lederutdanning Helsedirektoratet arbeider på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet med forslag til spesialitetsstruktur og -innhold Skal ledelse være en mer sentral del av fremtidens spesialistutdanning i allmenn- og samfunnsmedisin? Avslutte med et ”visjonært” spørsmål som de andre i panelet og salen må ta standpunkt til.