Hva kan KS bidra med for at kommunene skal sikre bruker- representantene relevant opplæring? Spesialrådgiver Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Advertisements

- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n - på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k.
Samhandlingsreformen; Intermediæravdelingens plass? Samarbeidsseminar Hallingdal - Alta Ål 14. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm.
AVLASTNING Melhus
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Kommunen og samhandling - utfordringer
Samhandlingsreformen Eldrerådskonferanse, Honne 19. september 2012 Gunvor Øfsti, SI.
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
KS Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Likeverdige tjenester – tilpassede tjenester Pasient- og brukarombodet Pasient- og brukarombodet i Hordaland Rune J. Skjælaaen.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Morgendagens kompetanse – til virksomhetens beste og til innbyggernes beste! Gudrun Haabeth Grindaker Direktør 19. mars 2012.
- Samhandlingsreformen –
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Helse- og omsorgsdepartementet Høring 1.Ny lov om helse og omsorg 2.Ny lov om folkehelse 3.Innspill til ny nasjonal plan for helse- og omsorgstjenester.
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
 Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over..  Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen.
Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel
Østre Toten Høstkonferansen 19. – 20. september 2012 Ordfører Hans Seierstad, Østre Toten kommune - livskvalitet ved Mjøsa.
Organisering av brukermedvirkning i Samhandlingsreformen
Demensteam Lier Kommune
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Høstseminar avd Buskerud FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Dagseminar tillitsvalgte i Aust-Agder FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Visjoner for samhandling Geiranger Christian Bjelke.
Gratulerer med dagen ”Brukerens hjem – din arbeidsplass”
Hvordan kan samhandlingsreformen gi bedre diabetesomsorg?
Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv
Samhandlingsreformen sett fra et pasientperspektiv
Samhandlingsreformen – erfaringer Christine Furuholmen 13. september
Helse – Midt 6. mars 2012 Erik Torjussen A-larmBrukermedvirker.
Stolt og unik Liv Overaae KS nfu konferanse 4. november 2008
Hans Seierstad, Leder i KS i Oppland og ordfører i Østre Toten Begrensninger og muligheter Dialogkonferansen 2011.
Hvor går barnevernet? Landsmøte norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO) Gardermoen, april 2012 Anne Jensen, KS Anne Jensen, KS KS Omstilling og.
Samhandlingsreformen Avtaler Målsettingene med samhandlingsreformen er tredelt: Satse mer på å fremme helseforebygging for å redusere sykelighet og øke.
Samhandlingsreformen Av Vigdis Giltun. Riktig diagnose: Må samle et helhetlig ansvar for helsetjenesten Behov for mer spesialiserte helsetjenester i kommunene.
Samhandlingsreformen Av Kari Kjønaas Kjos. Riktig diagnose: Et mer helhetlig ansvar for helsetjenesten Flest mulig helsetjenester i kommunene Tiltak for.
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Samhandlingsreformen – pårørendes stilling, muligheter og begrensninger 21. April 2012, Helsfyr, Oslo av Alice Kjellevold.
Presentasjon av Helse og omsorg sin KVALITETSHÅNDBOK FOR ANSATTE
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
Samhandlingsreformen SAFO SørØst Høstmøte Hva er samhandlingsreformen? Forebygge fremfor bare å reparere Få kommune og Spesialisthelsetjenesten.
Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.
Helseforetakene og kommunalt selvstyre i skjønn forening
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Visjon for en bedre primærhelsetjenste Hege- Kristin Aune Jørgensen, Kommuneoverlege i Beiarn,
Utfordringer Interkommunalt samarbeid Samhandlingsreformen.
| 1 Samhandlingsreform og statistikkbehov Arbeidet fremover | Samordningsrådet KOSTRA.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Slik vil samhandlingsreformen gjøre helse og omsorg bedre Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Det nasjonale dekanmøtet i medisin Oslo, 6. juni 2011.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Samhandlingsreformen – fra ord til handling Statssekretær Robin Kåss Samhandlingsavdelingen, HOD Fagforbundets samhandlingskonferanse 7. oktober2010.
ET SAMFUNN I ENDRING MULIGE KONSEKVENSER FOR PLEIE OG OMSORG
Helse- og omsorgstjenester
Fokus på koordinerende enhet
Ledelse - pasientens helsetjeneste og behovet for et paradigmeskifte ?
KVALITETSPOLITIKK for Rehabiliteringsklinikken
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Hva kan KS bidra med for at kommunene skal sikre bruker- representantene relevant opplæring? Spesialrådgiver Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland

Hva skal jeg snakke om: 1.Hva KS er og hva KS ikke er 2.Samhandlingsreformen 3.Litt om kommunehelsetjenesten 4.Litt om verdighetsgarantien 5.Brukermedvirkning 6.Demokratiutfordringer 7.Noen råd tilslutt

Der livet leves 429 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter ansatte politikere 374 milliarder kroner 5 millioner innbyggere får gode tjenester fra vugge til grav

KS er : •en medlemsorganisasjon KS er ikke: •et tilsyn for å passe på at kommunesektoren følger lover og pålegg •et direktorat som skal instruere medlemmene •statens utviklingspartner for å ”ensrette” kommunene

Kommunene har: -Det helhetlige ansvaret -Men også det grenseløse ansvaret..?

Samhandlingsreformen - en sporveksling

Målene med samhandlingsreformen –Økt livskvalitet for den enkelte –Mer helhetlige og koordinerte tjenester –Dempet vekst i bruk av spesialisthelsetjenester

1. Økt livskvalitet for den enkelte –Like god eller bedre kvalitet i kommunene –Sammensetningen av helsepersonell i kommunehelsetjenesten –Fastlegenes rolle –Innovasjon og nytenkning –Forskning og kompetanse –Kvalitet –Brukermedvirkning på system-, tjeneste og individnivå

2. Mer helhetlige og koordinerte tjenester •Forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp •Følge opp alle avtaler og rutiner •Økonomiske utfordringer

3. Dempet bruk av sykehustjenester •Forebygge innleggelser i sykehus på ulik måte •Folkehelse – forventning til enkelt mennesket •«Folkehelse i alt vi gjør?»- sa tidligere helseminister- Hva vil det si? •Rehabilitering og habilitering •Frivillighet

«Reformen er helt nødvendig» Men utfordringene står i kø: –Nye lover-forskrifter-avtaler –veiledere –Avviksrapportering –Tilsyn

Samhandlingsreformen og brukermedvirkning •Ny helse- og omsorgstjenesteloven §6-1, tredje ledd: •Pålegger avtalepartene en særlig plikt til å sørge for at pasienter og brukeres erfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelse av samarbeidsavtalene mellom HF ene og kommunene

Litt om endringene: •Andre aldersgrupper er blitt kommunehelsetjenestens ansvar ( HVPU/ Psykiatri/ rus/ m.m) •Betydelig økning i antall yngre brukere med omfattende hjelpebehov •Flere eldre

For kommunene er det viktig å: •Bidra til en verdig, trygg og meningsfull alderdom •Sikre innbyggerne retten til helsehjelp •Sikre et verdig tjenestetilbud i den kommunale helsetjenesten

Tjenestens innhold: •Tjenestetilbudet skal legge til rette for at tilbudet innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelse, egenverd og livsførsel •Tjenesten skal sikre at medisinske behov ivaretas.

Verdighetsgarantien: •En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og ståsted •Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltidene •Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene.

•Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål •Lindrende behandling og en verdig død •Bevare eller øke muligheten til å fungere i hverdagen. •Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering •Faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell som sikrer kontinuitet i behandlingen •Eldre som bor å sykehjem skal tilbys enerom

Verdighetsgarantien skal bidra til: •..et likere tilbud uavhengig av hvilken kommune du bor i •..tydeliggjør begrepet «nødvendig helsehjelp» •…gir rett til verdig tjeneste når behovet er der •…er et grunnleggende element i en forsvarlig tjeneste •…stryker brukeres rettstilstand •…forsterker tjenestetilbudet

Dette betyr: •Respekt for tjenestemottakerens integritet •Mottakerens behov definerer kommunens plikter •Brukermedvirkning •Mindre rom for standardiserte løsninger •Organisere tjenestene slik at de tilpasses individuelle, grunnleggende behov Økt fleksibilitet i tjenestetilbudet

Hva innebærer brukermedvikning «Brukermedvirkning innebærer at tjenesten benytter brukerens erfaringer med helsetjenesten for å kunne yte mulig hjelp. Et viktig mål er at brukermedvirkning skal bidra til kvalitet på tjenestene og at brukeren har økt påvirkning på egen livskvalitet. Brukermedvirkning betyr ikke at behandleren fratas sitt faglige ansvar.» Kilde: helse- og omsorgsdepartementet

Brukermedvirkning- Helsedirektoratet Brukerne har rett til å medvirke, samtidig som brukermedvirkning har en egenverdi, en terapeutisk verdi og er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Målet er god brukermedvirkning på individnivå, systemnivå og politisk nivå.

Nye virkemidler blir tatt i bruk: •Økonomi •Juridisk bindende avtaler •Likeverdige parter •Økt brukermedvirkning

•Demokrati utfordringene !

Hvor ligger makten? •Kommunestyret i den enkelte kommune •Eldreråd og Rådet for likestilling av funksjonshemmede –Informasjon- påvirkningsmulighet –Ta rommet- vær proaktive og på «hugget» –Få rådene til å fungere optimalt med kompetente representanter. •Oppgavene går langt utover helse- og omsorg

KS Hedmark og Oppland •Deltatt i styringsgruppa MBO •Folkevalgtopplæringen som de fleste kommunene har gjennomført tar opp brukermedvirkning •Holdt mange innlegg for brukerorganisasjoner og kommunestyrer •Invitert brukerrepresentanter inn i arbeidet med samarbeidsavtalene •Vært med på å dra i gang en pilot – MBO, modul 0 – for representanter i eldreråd og rådet for likestilling for funksjonshemmede.

Forventningsgapet!! •Fra befolkningen til helsevesenet både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten •Pårørendes rolle •Individets rolle

Det aller viktigste er: Tillit – hos innbyggerne