Geriatrisk rehabilitering

Geriatri ? Rehabilitering ? •Forskrift om habilitering og •rehabilitering, individuell plan og koordinator” av , kapittel 4, § 10 til 15. Disse krav gjelder også for geriatrisk rehabilitering.

Hva er de formelle krav til (geriatrisk) rehabilitering i spesialisthelsetjenesten –nødvendig undersøkelse og utredning av brukere som har behov for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, –trening og oppøving av funksjon og ferdigheter som krever spesialisert tilrettelegging og veiledning –intensiv trening som inngår i individuell rehabiliteringsplan, eller som et nødvendig spesialisert tilbud etter behandling –tilrettelagt opplæring for pasienter som trenger det –råd og veiledning til kommunene om opplegg for enkeltpasienter –samarbeide med kommunen om opplegg for enkeltpasienter og utarbeidelse av individuell plan –generelle råd og veiledning til ansatte i kommunene.

De enkle? spørsmål •Har eldre pasienter nytte av rehabilitering ?

•The efficacy of coordinated multidisciplinary rehabilitation for a number of conditions affecting older adults, including stroke, rheumatoid arthritis, falls, and frailty, is supported by numerous studies( up to date )

•forskning på isolert effekt av rehabilitering er krevende i akutt fase, grunnet samtidig behandling og tilstandens spontanforløp

Slagenhet versus vanlig indremedisinsk avdeling •Slagenhet gir betydelig høyere overlevelse,bedret funksjon og færre som skrives ut til sykehjem. • Effekten holder seg etter ett og 10 år

Hva er det som virker i rehabilitering ? Indredavik •Conclusions—Shorter time to start of mobilization/training was the most important factor associated with discharge to •home, followed by stabilized diastolic BP, indicating that these factors probably were important in the SU treatment. •The effects of characteristic features of an SU, such as a specially trained staff, teamwork, and involvement of relatives, •were not possible to measure. Such factors might be more important than those actually measured.

Kunnskapssenteret 2006 •Konklusjon •Vår gjennomgang av systematiske oversikter har vist at geriatrisk vurdering og behandling av eldre pasienter i sykehus gir positiv effekt når det gjelder sjansen for å være i live i egen bolig versus å dø eller bli innlagt i sykehjem. På andre områder er resultatene inkonsistente. Bruk av tverrfaglige geriatriske konsultasjonsteam i 7 sykehus viser liten effekt. Sett i lys av den forventede økningen av eldre med behov for helsehjelp, er det et klart behov for mer forskning både i forhold til å utvikle og prøve ut nye, potensielt forbedrete intervensjoner og utvikling av kriterier for utvelgelse av pasienter som kan ha nytte av geriatriske tiltak.

Organisering av rehabilitering i sykehus •Alle rehabiliteringsavdelinger i sykehus bør fylle kriterium for å kunne tilby kompleks rehabilitering. Forutsetningen er at rehabiliteringsvirksomheten er ledet av spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering eller annen relevant spesialist fx geriater i egen enhet hvor det finnes minst 6 ulike faggrupper som samarbeider systematisk.

Utredningskompetanse •Medisinsk – diagnostikk, behandling •Funksjonelle vurderinger •Svelgfunksjon •Visuell funksjon •Språkfunksjon •Kognitiv /Nevropsykologisk utredning •Kompleks førerkortvurdering

Terapeutisk intervensjon •Utstyr, lokaliteter, kompetanse og personell til å kunne gi tilstrekkelig •treningsintensitet. Avansert tilpasning av hjelpemidler •Bruk av datateknologi

Samarbeid i fokus • Pasient og pårørende • Andre sykehusavdelinger • Kommuner • Private opptreningsinstitusjoner •

Har vi kapasitet til å gi eldre pasienter tilbud ? •

? • Unn har i særklasse best tilbud til geriatriske pasienter i HN. •UNN Tromsø, UNN Harstad • DMS Finnsnes og Nordreisa. • Finnmark og Nordland har få tilbud

De vanskelige spørsmål •Prioriterer vi som fagfolk de riktige pasienter ? • Hvilke eldre skal få tilbud om rehabilitering ?

Påstand 1 •Den tidligere velfungerende eldre person med høy motivasjon og middels uttalte følger av sykdom vil få et rehabiliteringstilbud.

Passer for rehabilitering ?

Tilstrekkelig kognitive ressurser ? •Hvilket tilbud bør en 83 åring med MMSE 17/ 30 fra tidligere og nå ferskt hjerneinfarkt få?

Alvorlig underliggende sykdom • Hva med cancerpasienten med metastaser som får akutt funksjonstap ? •Parkinsonpasienten med betydelige fluktuasjoner og hallusinasjoner ?

Motivasjon ? • Hva skal vi gjøre med personen som virker umotivert for rehabilitering ? • Kritisk suksessfaktor ? •Når i forløpet skal man måle motivasjon ? • Hva er egentlig fravær av motivasjon ?

Manglende innsikt ? •Nødvendig forutsetning ? • Forhold mellom innsikt og mestring ?

Bør rehabilitering være kostnadseffektivt ? •Avhengig av sykdommens prognose ? •Velge sine suksesser ?

•11% av respondenter i undersøkelse Harstad Sykehus mente at sannsynlighet for effekt burde være minst 25 % før man ville anbefale kostnadskrevende rehabilitering hos ung person •Hos eldre ?

Hva er i så fall målet på vellykket rehabilitering ? • Bedret funksjon ? • • Pasientens mestringsnivå ? • God utredning som grunnlag for tilpassende tiltak ?

Optimaliseringsavdeling? •Rehabilitering = optimalisering •På alle nivå …ICF • Kroppsfunksjon • Aktivitet • Deltagelse