Drikkevannsseminar – Finnsnes

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ubemannet rengjøring og rensing av tunnelbasseng
Advertisements

Vesentlige kapasitetsendringer i basisperioden 15. august 2011 George Nicholas Nelson.
Prøvetaking iht. ”Drikkevannsforskriften” Dion Christensen, prosjektavd. leder Aqua Unique Norge AS Vannkonferansen – 23. august.
Bjarne Pettersen, daglig leder Sterner Aquatech AS – Tekna
PLO meldinger versjon 1.6 test og pilotering
Praktiske erfaringer med DynaSand
Copyright Mercell AS 1 Oslo,13. April 2007 Bergen,13. April 2007 Skandinavias største møteplass for innkjøpere og leverandører !
Kristin Aamodt Støylen, DK Søre Sunnmøre
Presentasjon av Forset Vannverk
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Kan kraftkrisen i Midt-Norge unngås. Møte Molde Næringsforum , 3
VELKOMMEN TIL LILLE-ERTE VBA
Lagring, presentasjon og rapportering av vannkvalitetsdata
Dialogkonferanse Svartediket Onsdag 14.mai 2014 Margrethe Wold – Mattilsynet Distriktskontor for Bergen og omland Viktigheten av sikker vannforsyning.
Indikatorbakterier i drikkevann.
Drikkevann – hvordan tolker vi vannanalyser
Grunnvann - kvalitet og utfordringer
Hygieniske barrierer i vannforsyningen Jens Erik Pettersen Finnsnes, oktober 2005.
Norsk vann: ODP- prosjektet Kravet om to hygieniske barrierer + Klorresistente parasitter + Hva gjør andre land? Behov for revisjon av desinfeksjonspraksis.
Bruk av høydebasseng i vannforsyningen
Tilbakestrømning fra abonnent til vannledning
oktober 2005Drikkevannseminar Finnsnes1 FINANSIERINGSMULIGHETER VED INVESTERINGER PÅ VANNFORSYNINGSSEKTOREN Overingeniør Rune Lejon Regional.
Erfaringer med dampleveranse til industri - basert på avfallsforbrenning Fjernvarmedagene september, Oslo.
UV-desinfeksjon, hva skjer nå?
Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene
Helse- og omsorgsdepartementet
Endringer i arbeidsmiljøloven
Driftserfaringer med kitosan som koagulant
Presentasjon av hovedprosjekt 23E Student:Veileder:Oppgavestiller: Ronny A. HansenArne B. MikalsenNordborg Kristen Videregående Skole
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
Konstruksjoners sikkerhet
En robust vannkilde ! Råvannskvaliteten i inntaket svekkes lite av vær, vind og andre påvirkninger.
Nye vannbehandlingsanlegg for Bergen
Metoder og indikatorer for beskrivelse av vannkvalitet
Hva er en hygienisk barriere?
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Driftsoppfølging Direktefiltrerings- og membranfiltreringsanlegg
Kommunal Overtakelse Av Private Vannverk I Lenvik Kommune
Kartlegging eller løpende kontroll?
Drikkevannsforsyningen i Troms - basert på Vannverksregisteret Tilbakeblikk - status - utfordringer Jens Erik Pettersen Finnsnes, Oktober 2005.
Regionalt laboratorium for mat, vann og miljø i Midt-Troms
Arbeidstillatelser i Norge Noen utviklingstrekk 1998 til 2004 Alf Erik Svensbraaten Avdeling for faglig strategi og koordinering, Enheten for statistikk.
Stiftelsen RNV - Rent Norsk Vann Paneldebatt - ledd 3+4 private/profesjonelle brukere Deltakere Anne Marit Muri, Ansv. Redaktør - Vi i Villa Egil Lingass,
Status og utfordringer innen vannforsyningen Jens Erik Pettersen Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kurs/årsmøte Mai 2005 Ulsteinvik.
NÅ SKAL VI LÆRE OM LIKNINGER.
Mattilsynet Distriktskontoret for Midt- og Nord-Helgeland Foredrag: ”Mattilsynets fokus i forhold til drikkevannskvalitet og beredskapsplaner”. VA-fagsamling,
Akvakultur og ny teknologi Florø 24 og
Prøvetaking slamavskillere
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
(12) Ordstyrer setter oss på sporet Hvilke utfordringer står vi overfor når vi skal vurdere om vannforsyningen har tilstrekkelige hygieniske.
Oslo kommune Kommunerevisjonen KOMMUNEREVISJONEN - INTEGRITET OG VERDISKAPING Rapport 9/2009 Avgangskarakterer i grunnskolen - Likebehandles elevene i.
Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Da Oslo kokte Presentasjon Folkehelseinstituttets smitteverndager 4. og 5. juni 2008 Frantz Leonard Nilsen, smittevernoverlege.
Professor Kjetil Storesletten, Universitetet i Oslo
System Center Configuration Manager 2007 Bachelorprosjekt gruppe 18A
Beredskap Risikohåndtering, kontinuitets- og katastrofeplaner.
FOKUS PÅ VANNVERKS BEREDSKAPSPLANER - MATTILSYNETS SJEKKLISTE Birger Willumsen Distriktskontoret for Salten.
NorLab as Fagsamling Sortland september 2009 Prøvetakning av vannprøver Theresa Oxem.
Vannleveranse og beredskap Tilfeldigheter eller planer……..? Erling Aass Drammen kommune, vann og avløp.
Beredskap i drikkevannsforsyningen FAGSAMLING FOR VANN- OG AVLØPSEKTOREN Hurtigrutens hus, Stokmarknes, 26/1 og 27/
GODKJENNINGVANNVERK GODKJENNING VANNVERK Nordland Fylkeskommune Driftsassistansen VA Nordre Nordland Kommuner i Nordre Nordland.
VELKOMMEN TIL LILLE-ERTE VBA
Status pr. Januar 2013 Kommunalteknisk sektor Tom A. Johansen
Krakker/Vagler.
TVM4710 Fordypning VA- teknikk
Forslag til en prosedyre for bestemmelse av nødvendig barriereeffekt ved desinfeksjon Det er ikke lett å forholde seg til kravene om to hygieniske barrierer.
Hygieniske barrierer Hvilke utfordringer står vi overfor når vi skal
BEHANDLING AV DRIKKEVANN Vannverkssituasjonen i Norge
Dønna vannverk HEVA 8/
Alternativ vannforsyning for Ålesundsregionen
Utskrift av presentasjonen:

Drikkevannsseminar – Finnsnes 18-20/10 -05 Geir Helø Sweco Grøner AS Avd. Tromsø

SWECO GRØNER AS Et av Skandinavias største konsulentselskaper med 3700 ansatte i Sverige, Norge, Finland, Danmark, Litauen og Russland. I Norge: nærmere 500 ansatte innen; Bygg & Konstruksjoner Vann og Miljø Tekniske installasjoner Areal og Transportplanlegging I Tromsø 18 ansatte pr. 1/10 -05

Kjartan Kristoffersen Vann og Miljø i Tromsø Geir Helø Øystein Pedersen Yngve Johansen Ståle Skog Kjartan Kristoffersen Rune Sandberg

Drikkevannsseminar 18-20/10 -05 X + Y + Z + UV = 2 hygieniske barrierer ? Manndalen vannverk Et eksempel fra virkeligheten

Byggherre, rådgiver og leverandør Byggherre: Drift- og Utvikling, Kåfjord kommune Teknisk rådgiver: Sweco Grøner AS Totalleverandør: Unik Filtersystemer AS + lokale underentreprenører

Manndalen – Kåfjord kommune

Manndalen – Kåfjord kommune Kjerringdalselva Inntak vannledning

Manndalen – et typisk nordnorsk vannverk Kort situasjonsbeskrivelse av eksisterende vannverk: Utbygd på 70-tallet 600 personer, skole, eldresenter, litt industri, overnattingssted Elveinntak Begrenset nedlagsfelt – ca. 10 km2 – i hovedsak fra høyfjell Lange overføringsledninger Liten kapasitet på ledningsnett Enkel utforming av inntak Ingen vannbehandling

Manndalen – et typisk nordnorsk vannverk Dimensjoneringsgrunnlag: Dimensjoneres for 1800 pe Ingen spesiell økning i antall personer Gjennomsnittelig framtidig døgn- forbruk: 8,3 l/s. Maksdøgn- forbruk: 12,5 l/s Makstime-forbruk: 25,0 l/s Andre tiltak er oppgradering av overføringskapasitet og etablering av utjevningsbasseng

Inntaket i Kjerringdalselva

Vannkvalitet - råvann Kun sporadisk påvist bakteriologisk forurensing Kun ved et tilfelle påvist bakterier i to påfølgende prøver Det er kun ved et tilfelle påvist koliforme bakterier i et antall større enn 2 Det er ikke påvist termotolerante koliforme bakterier i et større antall enn 2 Kimtallet ligger i snitt på 20 pH varierer mellom 6,9 og 7,5 Turbiditet ligger i snitt på 0,23 Fargetallet ligger i snitt på 3,0 (i hovedsak under 5) UV-transmisjon ligger i snitt på 87,5 (dårligste enkeltprøve 67,7 % – beste enkeltprøve 96,6 %)

To barrierer dersom kilden m/ekstratiltak ikke kan defineres som den ene? Annen kilde? Ingen andre aktuelle kilder (ganske typisk problemstilling) Andre behandlingsmetoder? Membranfilter Kjemisk felling med påfølgende filtrering Slike prosesser som er utviklet for fargefjerning, er kostbare og driftskrevende

Vannkilden som barriere alene Fra veileder til drikkevannsforskriftens §14: Dersom ikke en konkret vurdering av risiko for det enkelte vannverk tilsier noe annet, vil vi inntil videre anbefale ovenfor godkjennings- og tilsynsmyndigheter at nedbørfelt og vannkilde kan anses å ha akseptabel hygienisk barriere mhp. fekal forurensning dersom man i råvannet bare har sporadiske funn av parasitter av typen Giardia eller Cryptosporidium i antall på 1 eller mindre pr. 10 liter. Likeledes kan sporadiske funn av termotolerante koliforme bakterier i et antall på 3 pr. 100 ml aksepteres. Et slikt funn bør resultere i at det umiddelbart tas ny prøve. Hva man skal legge i sporadisk og kort varighet, vil være avhengig av hvilken risiko som kan aksepteres, og derfor vil overskridelsenes hyppighet og størrelse måtte vurderes i forhold til vannforsyningens størrelse, jo større vannverk, jo mindre overskridelse kan aksepteres.

Andre tiltak som en del av 1. barriere: Klausulering av nedslagsfeltet Aktivitet reduseres til et absolutt minimum Skilting i nedslagfelt Nytt inntak med grusfilter Inngjerding av inntaket Trykksiler med silinnsats på 100 my Utvidet vannprøveprogram i risiko-perioder Fokus på høyt kunnskapsnivå hos driftspersonell Overvåknings- og alarmsystem (SD-anlegg) Beredskapsrutiner utenom arbeidstiden - vaktordning Varslingsrutiner til abonnenter Nødstrøm Gode drifts- og vedlikeholdsrutiner for vannbehandlingsanlegget Mobilt nødkloranlegg og prosedyrer for opprigging av dette Høydebasseng/utjevningsbasseng

UV som 2. barriere God overkapasitet på vannbehandlingsanlegget i forhold til faktisk beregnet forbruk UV dimensjoneres for UV-dose 40 Sertifiserte UV-aggregat benyttes Hvert aggregat dimensjoneres for 75 % av maksimal fremtidig kapasitet basert på 25 l/s og 67 % UV-transmisjon – dårligste prøve legges til grunn Tilpasset styring etableres; - Ved signal fra sensor i aggregat om sviktende UV-intensitet stenges aggregatet og parallelt aggregat kobles opp. Dette skjer kun dersom sviktende UV-intensitet skyldes lampesvikt - Dersom sviktende UV-intensitet ikke skyldes intern svikt, har utslag på sensor sin årsak i fallende transmisjon i råvann. Begge aggregater kobles opp slik at kapasitet pr. aggregat blir 12,5 l/s. Produksjonen kan da opprettholdes med UV-transmisjon ned til 50,8 %. - Først ved lavere transmisjon enn 50,8 % stenges vannstrømmen

Konklusjon – teknisk design Med den tekniske design som er planlagt, er risikoen for sviktende vannkvalitet redusert til et minimum fordi; - Partikler ned til 100 my fjernes ved nytt inntak + finsiling før UV-behandlling av vannet - Dimensjonerende kapasitet ved UV-transmisjon helt ned til 50,8 % ved tilpasset styring av UV - Vannleveransen stenges automatisk og umiddelbart dersom tilfredsstillende desinfeksjon ikke oppnås - Vannverkseier iverksetter i tillegg til eksisterende tiltak, en rekke nye tiltak som sikrer høy kvalitet på drikkevannet og rask responstid ved uforutsette hendelser

Mattilsynets foreløpige tilbakemelding – okt. 2005: Mattilsynet DK Nord Troms aksepterer UV-behandling og vannkilde med tiltak, som to hygieniske barrierer ved Manndalen vannverk. Mattilsynet aksepterer også at det er kalkulert med en halv time leveringsstans i svært sjeldne tilfeller, men presiserer at leveringssikkerheten er like viktig som den hygieniske sikkerheten.

Oppsummering fra planprosessen: God dokumentasjon på råvannskvalitet er helt avgjørende Forbruksdata må innhentes. Utarbeide forprosjekt God kommunikasjon med Mattilsynet er viktig gjennom hele prosessen Vannuttak fra elv kan i mange tilfeller godkjennes som hygienisk barriere under forutsetning av at andre ”delbarrierer” også iverksettes Membranfiltrering og kjemisk felling med påfølgende filterløsninger, er løsninger som ikke bør installeres dersom fargefjerning ikke er påkrevd