EXPERIMENTAL CONTROL OF NODALITY VIA EQUAL PRESENTATIONS OF CONDITIONAL DISCRIMINATIONS IN EQUIVALENCE PROTOCOLS UNDER SPEED AND NO-SPEED CONDITIONS ABULRAZAQ A. IMAM

• ”Nodal distaqnce”, eller ”nodal number” er blitt fremmet av Fields og Verhave (1995) som en viktig strukturell variabel som påvirker framkomsten av ekvivalens klasser • En node er et stimuli som forbinder to andre stimuli gjennom trening; A → B → C • I følge ”structural network” sin redegjørelse av ekvivalens, vil økning av noder øke den ”associative distance”, og vil føre til en reduksjon av nye emergente relasjoner under test • Denne teorien tar ikke hensyn til den påkrevde treningen og dens assosierte forsterkningshistorien, men støtter seg på antall noder som intervenerer mellom parene med stimuli i ekvivalens klassene, er den kritiske faktoren som produserer permanente endringer mellom klasse medlemmene

• Den ”associative distance” teorien foreslår også at det er en ujevn, eller en ikke-likverdig relasjon mellom medlemmene i ekvivalens klassene. Dette er problematisk viss det er forsterknings kontingensene som er avgjørende for ekvivalens klassene, fordi er nettopp disse kontingensene som bestemmer klasse medlemskap, og i den grad disse egenskapene ikke endres, så er stimuliene i disse klassene utskiftbare for hverandre • Teorien til Fields et. al (1993) representerer dermed en signifikant avvikelse fra konseptet om stimulus klasser, og står i kontrast til en redegjørelse av at det er forsterknings kontingensene som er avgjørende for ekvivalens relasjonene (Saunders and Green 1999; Sidman 1994)

• Et sentralt poeng for Imam, er at hvis en gjennom trening introduserer nye stimuli par, og disse parene blir framvist eller trent færre ganger enn de parene som gikk forut for dem, så kan reduksjonen i nøyaktighet (EQ) skyldes at disse stimuliene har blitt forsterket færre ganger, og ikke nødvendigvis skyldes det totale antall noder.

• LS treningsstruktur blir foretrukket framfor OTM og MTO • STC, CTS, SP protokoller • Respons speed (peaks - ceiling effect) • Gruppe data vs. within-participants comparison • I hver betingelse ble forskjellige sett av tre sju- medlems klasser etablert under hver av de tre forskjellige protokollene

Metode • Deltagere; 3 menn, 1 kvinne (19-21 år, studenter) • Før-trening • Feedback; 100 %, 75 %, 25 %, 0 % • Penger per poeng, penger per økt, utlevering etter endt deltagelse • Trening og testing; seks sett av betinga relasjoner • Kriteriet; 90 % • Antall blokker under 100 % feedback ble brukt i alle de påfølgende blokkene, uavhengig av mestringsprosent i disse • Målet var å balansere for antall trials innenfor hver protokoll, og ikke mellom hver protokoll • Treningen involverte et sett av stimulus relasjoner omgangen • Limited hold startet på 0 % feedback

Resultater • Eksperimentene gikk over 4 og 5 måneder • Med bare noen få unntak møtte deltagerne 90 % nøyaktighets kriteriet i minst en av treningsblokkene ved 0 % feedback • Det totale antall trials ved 100 % feedback ble inkludert for videre analyse • Antall trials varierte usystematisk for de ulike deltagerne • Ikke alle relasjonene ble inkludert i test analysene • Det var ingen systematisk trend i prosentvis riktig som en funksjon av antall nodes • Nøyaktighetstester (antall riktige valg) ble undersøkt i første treningsblokk ved hver eneste nye betingelse for å kontrollere for ”carry over effect”, resultatene viste at det ikke var tegn på slike effekter

Hovedfunn • Det mest signifikante funnet i dette eksperimentet, er at de tre ulike protokollene produserte ingen differensiel effekt i forhold til respons hurtighet og nøyaktighet som en funksjon av antall noder. • Dette er i samsvar med forsterknings kontingens redegjørelsen av hvordan ekvivalens klasser dannes, og står i motsetning til associative-distance redegjørelsen. • Der hvor man har funnet forskjellige effekter som en funksjon av antall nodes, så kan muligens disse forskjellene heller sees på som en funksjon av ulike antall trials under trenings og test blokkene

Hovedfunn • Det er gjort eksperimentelle funn som støtter at antall node er en sentral funksjon i forhold til dannelse av emergente relasjoner, og som har benyttet seg av like antall trening og test trial (Fields et. al 1995). Men her har man benyttet seg av to comparisons valg prosedyre, i motsetning til dette eksperimentet som har benytte seg av tre comparison. • Kennedy (1991) har demonstrert at tre comparisons valg prosedyrer reduserer effekter av ulike antall nodes. • En annen faktor som spiller inn er ”zero-node designation”.

Hovedfunn • Nøyaktighet i responderingen økte mellom node 4 og 5, sammenlignet med node 2 og 3 • Det at en ved CTS protokoll krever flere blokker enn ved STC protokoller blir bare svakt støttet i denne studien • Det blir derimot bekreftet at deltagerne har en tendens til å lære seinere med en SP protokoll

Confounds • Innledende trening kan ha spilt inn på resultatene fra denne studien • Risiko for ”carry over effect”, men dette ble det kontrollert for