Undervisning 3. års sosionomstudenter, HIL

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

UNGDOM OG PSYKISK HELSE
Tid for endring – en kamp mot tvang, undertrykkelse og definisjonsmakt Mette Ellingsdalen We Shall Overcome (WSO)
Hva er forsvarlighet i LAR?
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk
Lungekreft og prognose
Individuell Plan Palliasjon
Åpning av konferansen Tillit til tjenestene? kunnskap og åpenhet i barnevernet og i familievernet Kjell Erik Øie Statssekretær
De gjemte og glemte barna Hvorfor denne tittelen?.
Helse og sykdomsbegrepet
Individuell plan: ”Gjør det så enkelt som mulig”
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring og forebygging av depresjon
Bakgrunn for stillingen
- en nyttig test i demensutredningen?
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Kariann Tingstein Generalsekretær Evaluering av rusreformen Veien videre til gode forsvarlige tjenester.
Taushetsplikt for frivillige
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Dette er Raskere tilbake
Forståelse av avhengighet
Depresjon i allmennpraksis
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
TILBUD OM KOLLEGASTØTTE OG HELSEHJELP
Barnespor i spesialisthelsetjenesten
Presentasjon Av Rusbehandling Midt-Norge HF Dagseminar
Stjørdal 25. oktober Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer.
Fellesmøte Helsetilsynet, Pasientombudene og Rusforetaket
Samhandling – palliativt team, Helse- Sunnmøre
FRA HJEM TIL SYKEHJEM- VIA SYKEHUS
Barn utsatt for seksuelle overgrep
Pressekonferanse 6. mars 2009 Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 5. – 16. februar 2009.
Fysisk aktivitet i institusjonen
Mestring og forebygging av depresjon
morild.org en interaktiv nettjeneste i ti år Mer enn 1000 spørsmål
Hva er det vi har behov for å få hjelp til av spesialisthelsetjenesten? Av Per Willy Ormestad, Sosionom m/spesialkompetanse i sosialt arbeid på rusfeltet.
Barn som pårørende –lovendring
Erfaringer gjennom 10 år v/fagkonsulent Elen F. Bogstad og
Forskrivning av vanedannende legemidler
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
Mobilt røntgen
Å overvinne psykisk sykdom – eller å vokse som menneske?
Pust Liv eller død.
Gruppe for seponering av B-preparater
Det nytter - når vi gjør ting i fellesskap Home-Start Familiekontakten – samling for landets familiekontakter Kjell Erik Øie Statssekretær
Legens rolle i tverrfaglig samarbeid om pasienter med rusmiddellidelse
Riktig legemiddelbruk til eldre.
Soria Moria Hvordan kan vårt system bli bedre I.
Rådhuset 05. og 07.mai ”Tverrfaglig spesialisert rusbehandling” - et nytt tjenesteområde i spesialisthelsetjenesten - et nytt tjenesteområde i spesialisthelsetjenesten.
Om oppfølging av leger i Norge med rus – sanksjoner/behandlingsapparat Direktør Jan Fredrik Andresen Statens helsetilsyn Årssamling for avdelingsrådgivere.
BARNAS BARNEVERN 2020.
Bakgrunn RISKBA prosjektet i Bydel Ullern
Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og.
Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Medikamentell behandling av angst hos personer med UH
Krisesenteret i Telemark
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Lindrende behandling ved livets slutt
Hydrocephaluspoliklinikken
Saksnr: 19/07 Drøftingssak:Søvn-apnoe syndrom: Diagnostikk og behandling Møte Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Berit Mørland.
ET Heldøgns omsorgstilbud for rusavhengige!
Helse- og omsorgstjenestelovens Kap. 4A
Kapittel 6 oppgave b Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig.
Hvordan støtte barn og unge når ALS rammer familien
VETERANFORBUNDET SIOPS - Skadde i internasjonale operasjoner
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Lær mer – vis din støtte til alle som er berørt av demens
Utskrift av presentasjonen:

Undervisning 3. års sosionomstudenter, HIL 26.10.07

Hvorfor Medisin mot piller Målsettinger Ledelse og finansiering Kompetanse

Hvorfor Medisin mot piller?

Målsettinger Målet er å bygge opp en landsdekkende kunnskapsbase beliggende i Hamar Kommune. Gi kunnskap, råd, veiledning og støtte til brukere av avhengighetsskapende medikamenter og til behandlingsapparatet samt pårørende. I praksis betyr dette bevisstgjøring om bruk, bivirkning, nedtrapping, støtte og forebygging.

Ledelse og finansiering Ansvarlig: Georg Morland, Kommuneoverlege, Hamar Leder for tiltaket: Rolf Torodd Olafsen, Sosionom og tidligere medikamentavhengig. Medarbeider: Marit Clemetsen Tilbudet har økonomisk støtte fra Sosial og Helsedirektoratet og Hamar kommune.

Kompetanse Nordisk nettverk mot legemiddel avhengighet Kilen, Sverige http://www.kilen.org/index.htm Medisin mot piller, Norge Benzoinfo, Danmark http://www.benzoinfo.dk/ Brukerkompetanse

NRK Puls

Medikamenter Nasjonalt Folkehelseregister 2006 Årsak til foreskrivning

Hvilke medikamenter? Beroligende, sovetabletter Smertestillende Antidepressiva (Lykkepille)

Nasjonalt Folkehelseregister 2006 1.070.838 av den voksne befolkning i Norge fikk resept på reseptbelagte smertestillende. 541.345 fikk resept på sovepiller og beroligende fast eller i perioder. 273.447 brukere av SSRI ( antidepressiva ) I tillegg kommer et ukjent antall brukere av foreskrevne medikamenter av disse typer, for eksempel pasienter på institusjoner så som alders – og sykehjem, psykiske helseinstitusjoner o.s.v.

KILEN – Consumer Institute for Medicines and Health.

Årsak til foreskrivning (KILEN)

Pause

Min egen historie

Sven forteller… Illustrasjonsfoto

Pause

Abstinenser/bivirkninger Bivirkninger av disse typer medikamenter kan gi alvorlige symptomer Forandringer i oppfattelsesevne Følelsesmessige forandringer Kroppslige / vegetative symptomer Sosiale forandringer Endring i vilje og kognitiv ytelse

Hvordan vite at man er avhengig? Kan komme plutselig Over tid Visshet om at uten medikamenter - fungerer man ikke Avhengig av legen(e) At venner, sin familie bemerker forandring At det en ikke var redd for før, blir mer og mer problematisk

Lavdoseavhengighet/ toleranseabstinens/seponering Seponering og abstinens symptomer gjelder også ved bruk innenfor den såkalte terapautiske dose. Langsom seponering. Bruker er ekspert og bestemmer seponeringstiden og mengde. Første skritt til å ta tilbake sitt eget liv.

Hva kan det innebære å være medikamentavhengig? Kan ikke leve uten sin(e)tablett(er) Føler seg ikke som andre Skamfølelse/skjule Psykiske og sosiale problemer Ensomhet og isolasjon Stigmatisert som misbruker av egen lege/hjelpeinstanser

Hva kan det innebære …fortsettelse Ekteskap/barn/nettverk Økonomi Trygderettigheter? Samfunnsmessige kostnader

Hvor? Finnes i statistikk sykmelding, trygd, A-etat, sosialkontor Ventelister til psykologer / psykisk helse institusjoner Somatiske sykehus Pasienter i psykisk helseinstitusjon Ensomhet i egne hjem med oppfølging av hjelpeinstanser Skilsmissestatistikken Selvmordsstatistikken Trafikkulykker Voldelige overgrep

Møte med den medikamentavhengige

Møte med den medikamentavhengige Gi kunnskap Tillit Tid Tiltro Tilgjengelighet Tålmodighet Trygghet Ærlighet og stabilitet Ivaretakelse av pårørende

Hva KAN skje hvis man prøver å slutte med sine medikamenter? Uten kunnskap oppleves og tolkes symptomene ofte som en sykdom som bryter ut, både fra behandlers side og hos bruker Behandles med andre psykofarmaka? Bivirkninger kan forverres

Behandling? Behandles til hva? Behandling kan forverre abstinens Bekreftelse De fleste har behov for oppfølging, støtte og bekreftelse i lang tid

Hva kan årsaker være at det ikke eksisterer et tilfredsstillende hjelpeapparat?

Årsaker Mangel på innsikt i problemenes alvorlighetsgrad Faglig uenighet Motstand mot å ville erkjenne problemet Problemet medikamentavhengighet sorterer ikke klart under noen av de allerede eksisterende hjelpeinstanser innen helse-sosialomsorgen. Blir sett på som et rusproblem og behandles altfor ofte deretter Mangel på ressurser kilde: Bergensklinikken

Finnes kunnskap? Brukere/pårørende Organisasjoner I behandlingsapparatet Klinisk dokumentasjon

Tilnærming og oppfølging ”modell” Vite at vi eksisterer Info materiale Oppfølging og støtte Anonymitet Tilbud Oslo, Retretten samt Hamar Fleste har ikke behov for innleggelse

Oppsummering Media Forelesninger Leger Leger og psykisk helse Diverse høgskoler

Gerd forteller… Illustrasjonsfoto

Bjørn forteller… Illustrasjonsfoto

www.medisinmotpiller.no Mobil: 95 72 79 06 Kontor: 62 51 03 15 E-post: post@medisinmotpiller.no Adr: Hamar rådhus - Pb 4306 - 2306 Hamar

Annet