Nevrofibromatose type 1 (NF1) Nevrofibromatose type 2 (NF2)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Blagg og Yule (1984) – Bruk av makt i tilbakeføring. •3 grupper barn til ulik behandling: A) 30 ”forced flooding”, B) 20 hjemundervisning og terapi, C)
Advertisements

Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Rastløse ben Rastløse bein er en plagsom kronisk tilstand
Hva er psykisk utviklingshemming?
Monogen diabetes - MODY
Utfordringene sett fra brukerne Foreningen for Muskelsyke Leder Bjørn Moen,
Demens hos personer med utviklingshemming
Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser NKSD
Rusmiddelbruk hos pasienter med tidlig bipolar lidelse
Rastløse bein – en folkesykdom
Nye rusmidler, nye trender- hvilke konsekvenser ? Statistikk 2003
Svimmelhet – en oversikt fra allmennpraksis med innlagt quiz
AKUTTSAKER FOR FYLKESNEMNDA
Pårørendetilbud ved lett traumatisk hjerneskade
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Helse og sykdomsbegrepet
Nasjonal strategi for diabetesområdet
Antonie Giæver Beiske doktorintro
Barnefattigdom – Hva er det og hva kan vi gjøre med det? Barne- og ungdomskonferansen 2006 Gardermoen 1/11 Tone Fløtten, Fafo.
Pituitær apopleksi.
Medial patellaluksasjon (MPL)
Kjønnsbestemmelse x- og y-kromosom
Hvordan påvirker endring i kroppsbilde forløpet av spiseforstyrrelsessymptomer hos innlagte pasienter Marit Danielsen Spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk.
Arv.
Proktologi i allmennpraksis
Fragilt X - Arvid Heiberg,
Medisinsk genetisk avd. ,UNN Christoffer Jonsrud
Kvalitetssikring av analyser til forskningsbruk
Developmental patterns and comorbidity of behavior problems Prosjekt Dobbelkompetanse i psykologi Ph.D.-kandidat Linda Helen Munkvold Prosjekt Dobbelkompetanse.
Sykehistorie 41 år gammel kvinne. Abdominalsmerter over lengre tid. Operert for ileumstenose, appendix fjernet samtidig. Mottatt 7 cm langt tynntarmsresektat.
JULENØTT KASUS 5: EXTRAPULMONAL LYMFANGIOLEIOMYOMATOSE (LAM)
Insekticider - toksikologi
Sted/Dato endres i topp-/bunntekstPresentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst PROSJEKTET: ”BARN I RUSFAMILIER”
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
ADHD Attention Deficit Hyperactive Disorder..
Ulf Wike Ljungblad Barnelege
Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene
HÅNDTERING AV SYKEMELDTE
Bakgrunn Det er tredje gangen MMI har gjennomført undersøkelsen i Hamar kommune. Undersøkelsen er nå noe forkortet. I hovedsak lik tidligere års. MMI.
Arvelig brystkreft og screening
Cornelia de Lange - genetikk
Avdeling for medisinsk genetikk
Årsmøte i Norsk Friedreichs Ataksi Forbund
Omdømmebygging Hans Antonsen.
KOGNITIVE UTFORDRINGER – HVA BETYR UTVIKLINGSHEMNING??
Utviklingsmessig verbal dyspraksi
1 Legen som kvalitativ forsker – en studie om arvelig høyt kolesterol Jan C. Frich Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin Universitetet i Oslo / Nevrologisk.
Rubinstein-Taybi genetikk Som regel sporadisk Affisert avkom sett Nye mutasjoner(?) Kromosom 16p13.3 funnet - Frambu!(Tommerup,v.d.Hagen og Heiberg 1992)
Oslers sykdom En oversikt Tov Røysland ØNH avd SIHF.
RYGGSMERTER MED UTSTRÅLING TIL BEN Øystein P. Nygaard.
1 Genetisk veiledning Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU.
Monogen arv Autosomal dominant Autosomal recessiv X-bundet recessiv.
Svulster.
Standardisert pasientforløp for lymfom
Bevegelse.
Resultater fra CPOP Røntgenscreening for å forebygge hofteluksasjon hos barn med cerebral parese Koordinator/fysioterapeut Gerd Myklebust
Kreft i gastro-intestinal tractus
Beina og skjelettet Kroppens byggverk.
Segmentene og karakterisere lesjoner
Geriatrisk ABC Hogne Sønnesyn Geriatrisk seksjon, medisinsk avdeling
Forskningsgruppen, OUS
Anita, 48 år. Steinkjer (Sykehuset Levanger)
ADHD er egentlig tre diagnoser:
Bløtvevsarkomer: Klinikk Diagnostikk
Utviklingsmessig verbal dyspraksi
Nettverkssamling HELSE OG SOSIAL | AVDELING
Dens Invaginatus & Dens Evaginatus.
Lær mer – vis din støtte til alle som er berørt av demens
Utskrift av presentasjonen:

Nevrofibromatose type 1 (NF1) Nevrofibromatose type 2 (NF2) og Nevrofibromatose type 2 (NF2) Arvid Heiberg Avdeling for medisinsk genetikk Rikshospitalet februar 2005 Hvem jeg er Hvem de er Mål: De skal bli interessert, nysgjerrig To forskjellige tilstander Forskjellige årsaker, tegn og symptomer, forløp, forekomst og ”gjennomsnittlig alvorlighetsgrad”. Felles: arvelige tilstander med svulster med relasjon til nervesystemet og (hver sin) karakteristiske hud forandringer Nesten alltid mulig å skille dem fra hverandre

Hvorfor skal dere vite noe om NF1 og NF2? Nevrokirugiske komplikasjoner ved begge tilstander NF1 og NF2 kan debutere med en isolert svulst (i CNS eller perifert)

Hva skal dere vite om NF1 og NF2? Kjennskap til: diagnostiske kriterier mindre synlige handicap forløp arvelighet

NF1 versus NF2 NF1 NF2 Autosomal dominant arvelig 50% nymutasjoner (ca.1/10.000) Tidlig debut Mye hud tegn 10% malignitetsrisiko Perifere manifestasjoner NF1 gen på kromosom 17 1/3000 levendefødte Ca. 20% har alvorlige medisinske komplikasjoner i løp av livet NF2 Autosomal dominant arvelig 50% nymutasjoner Sen debut vanlig Ingen eller sparsomme hud tegn 5% lavgradig malignitetsrisiko Sentrale manifestasjoner NF2 gen på kromosom 22 1/35.000 levendefødte Som regel medisinsk alvorlig Historisk skilt fra hverandre klart for ikke så lenge siden. Sammenblandet i gammel literatur

NF1 diagnostiske kriterier: Café-au-lait flekker (6 eller flere over 5 millimeter i diameter hos barn, over 15 millimeter i diameter hos voksne) 2 eller flere nevrofibromer Fregner i lysken eller aksillen Optikus gliom Lisch knuter Karakteristiske ben forandringer En eller flere førsteledds slektninger med NF1 For å stille diagnosen: minst 2 av 7 kriterier oppfylt Hoved kriterier vokser inn i diagnosen diagnosen kan ofte stilles i løpet av første 2 leveår når kjent i slekta hos nesten alle rundt 8 år så å si alle ved 20 år

Diagnostiske kriterier Café-au-lait flekker Kommer først kan være tilstede ved fødselen ikke flere etter puberteten kan blekne 10% av befolkningen har en eller to små ingen helsemessig betydning andre tilstander med mange CAL, sjeldnere

Nevrofibromer Kan være noen få eller veldig mange flere ved puberteten, svangerskap, overgangsalder stort problem i det daglige Svulster fordi NF1 genet er en tumor suppressor gen -- men stortsett godartet svulster Vi har to kopier av NF1 genet -- dysfunksjon av den ene kopi er i seg selv nok til å gi problemer -- for eksempel lærevansker. Men hvis ingen av kopiene er in takt i en celle kan uregulert vekst resulterer. Som å være utstyrt med to bremseklosser -- blir virkelig trøbbel når begge er defekte

Plexiformt nevrofibrom Potensiale for malignitets utvikling: Malignant peripheral nerve sheath tumor (MPNS) Hode og hals, medfødt vokser vanskelig å operere kan være vonde malign transformasjon til

Fregner Områder som vanligvis ikke får lys

Lisch knuter Ufarlige godt diagnostisk tegn spaltelampe hos nesten alle voksne

Karakteristiske skjelett forandringer kilebensvinge mangel tynn cortex av lange rør knokler evt med dannelse av falsk ledd Andre skjelett komplikasjoner forekommer også, først og fremst scoliose

oftest fremre del av pathway (n. opticus, chiasma) kan være bilaterale Opticus gliom oftest fremre del av pathway (n. opticus, chiasma) kan være bilaterale symptom debut før 6 års alderen men ofte asymptomatiske vokser vanligvis langsomt Ca 1/2 parten ( inntil 70% ref Rosser og Packer 2002 J of child neurologi) av isolerte optisk gliomer = NF1 Tegn og symptomer avhenger av lokalisering trykk fenomer hormonelle problemer (obs for tidlig pubertet) (hypothalamus) synsproblemer Noen må stråles -- kjemoterapi ingen plass foreløpig. Komplikasjoner særlig hos de yngste (kognitive sekevele)

Første grads slektning med NF1 Full penetrans -- synes på alle innen de blir voksne Men variasjon i uttrykk -- flere foreldre diagnostisert etter at et alvorligere affisert barn diagnostisert

Mindre synlige handicap, NF1 lærevansker hos flere enn 50% sosial og motorisk ”klønethet” annerledes utseende usikkerhet i prognose for seg selv og barn ”trøtthet” flere affiserte i samme familie You need a fighting mother.

Barn vokser inn i diagnosen Kronisk og progressiv tilstand Forløp, NF1 Barn vokser inn i diagnosen Kronisk og progressiv tilstand Usikkerhet for framtiden -- ingen får alle komplikasjoner For mange er dagliglivets bekymringer tyngre enn medisinske komplikasjoner gjennom et langt liv Tegn og symptomer avhenger av lokalisasjon Særlig hos barn under 10 år kan intrakranielle svulster være et tegn på NF1 Hydrocephalus USIKKERHET FOR FRAMTID

Forløp, NF1, fortsatt Andre CNS svulster hjerne stamme gliomer (obs pilocytisk astrocytomer), relativt benigne sammenlignet med ikke-NF1 gliomer andre benigne og maligne CNS svulster forekommer mer sjeldent differensial diagnose: UBO’s (uidentified bright objects) stabil størrelse, går tilbake, mangler masse-effekt, tar ikke opp kontrast

Ny mutasjoner her med utgangspunkt i akondroplasi -- Dette kunne være stamtavle for en slekt med personer med akondroplasi Penetrans ved akondroplasi 100% -- i motsetning til andre autosomalt dominant arvelige tilstander

Hva skal dere vite om NF1 og NF2? Kjennskap til: diagnostiske kriterier mindre synlige handicap forløp arvelighet

Referanser og lenker Norsk forening for nevrofibromatose: http://www.nevrofibromatose.com/ Frambu: http://www.frambu.no Oversiktsartikkel fritt tilgjengelig på nettet: http://www.genetests.org Intracranial neoplasms in children with Neurofibromatosis 1, Tena Rosser og Roger J Packer, J of Child Neur 2002;17:630-637 Frambus informasjonshefte om NF1