Tilpassede helsetjenester

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Per Harald Pettersen, Helseavdelingen, Fylkesmannen i Nordland
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Hva er forsvarlighet i LAR?
Pårørendes rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen
Abup sitt arbeid i bufetats familiebehandlingstiltak
Ansatte høsten 2013 Svein Hanssen, Ingrid Petronelle Røe, May Britt Solhøi, Brita Bjørgeli, Sandra Fahre, Heidi Syverstad, Martin Dueholm Hansen og Lisabet.
Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
Møteplass for etisk refleksjon
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
AVLASTNING Melhus
Informasjon om BARN SOM PÅRØRENDE
Brukermedvirkning og pasientmakt
Foran fra venstre: Brita Bjørgeli, Sandra Fahre, Heidi Syverstad
Individuell plan.
Nett-basert-individuell plan SamPro
Ettervern og samarbeid
Individuelle planer etter helse- og sosiallovgivningen
Barns rettigheter regulert i de generelle bestemmelsene.
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
PÅRØRENDE RETTIGHETER
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Pasientrettigheter: Selvbestemmelse, medvirkning, informasjon
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Ny helse- og omsorgstjenestelov – forskrifter Signe L
Kari Annette Os 31. Mars 2011.
Helsepersonellov og pasientrettighetslov
Arbeid i andres hjem + Arbeidsmiljøet når du jobber der
Copyright Sissel Eeg-Larsen HiO/SU Lov om helsetjenesten i kommunene av 1982, med endringer av 21.desember 2000.
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel
Gratulerer med dagen ”Brukerens hjem – din arbeidsplass”
Taushetsplikt Eystein Præsteng Larsen
Likeverdige tjenester i praksis Mariette Lobo, Bergen,
Likeverdige tjenester i praksis
Komite for helse og sosial Kommunaldirektør Finn Strand
Barn som pårørende.
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende.
Legemiddelhåndtering
Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse Av professor dr
Hvem tar avgjørelser på vegne av barn?
BESTILLERKONTORET Pårørendeskole
Etikk i Haugesund Kommune
Pasienter og pårørendes rett til informasjon
Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Kjersti Roalsvig – rådgiver/ jurist Fylkesmannen i Rogaland
Samhandlingsreformen – pårørendes stilling, muligheter og begrensninger 21. April 2012, Helsfyr, Oslo av Alice Kjellevold.
Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten
Demensalarmer og gjeldende regelverk v/ seniorrådgiver Anne Kristine Breivik Helseavdelingen, Fylkesmannen i Hordaland / Helsetilsynet i Hordaland.
1 Status i lovverket om GPS seniorrådgiver Arne Erstad Seminar i velferdsteknologi, Bergen kommune den 6. juni 2013.
Samarbeid med familien
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
En pasient / tjenestemottaker Den ”påstått hjelpetrengende” → Pasientrettighetsloven § 1-3, a (om hvem som anses som pasient i helselovgivningens forstand)
Årsrapporter pasient- og brukerombudene RBU-møte 19. mai 2014 Oddrun Nasvik.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Samtykke. Problemstillinger – Testasjonshabilitet – kan vedkommende skrive testament? – Stemmerett. Kan vedkommende stemme ved et valg? – Bilkjøring?
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Samtykkekompetanse hos personer med psykisk utviklingshemming
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Helse- og omsorgstjenester
Helseforetak – bedrift eller forvaltning?
Journalføring.
Hvordan møte pårørendes behov?
KVALITETSPOLITIKK for Rehabiliteringsklinikken
Utfordringer knyttet til pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Utskrift av presentasjonen:

Tilpassede helsetjenester

Om oss 4 ansatte: 2 jurister, 1 sykepleier og 1 sekretær Kjøpmannsgata 61, Trondheim Mandat pasientrettighetsloven § 8-1: Ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettsikkerhet Bedre kvaliteten i tjenestene

Rådgivende og veiledende Bistår pasienter, pårørende og helsepersonell Bistår i klager til helsetjenesten og helsetilsynet, og ved søknad til NPE Taushetsplikt Anonymitet Gratis hjelp Over 600 saker i året

Bakgrunn for pasientrettighetsloven Stor helserettsreform i 1999 Flere store helselover bl.a: Helsepersonellov Spesialisthelsetjenestelov Psykisk helsevernlov Pasientrettighetslov

En helse og velferdspolitikk bygd på respekt for menneskeverdet, rettferdig fordeling av rettigheter og plikter, likeverd og lik tilgjengelighet av tjenester Rasjonelt drevet, god kvalitet og står i tjeneste for enkeltmennesket Bedre koordinering sv ressursbruken og sterkere fokus på pasienten

Bedre tilgjengeligheten og kunnskapen om egne rettigheter Styrke pasientens rettsikkerhet i deres møte med helsetjenesten Klageadgang vil bidra til pasienten får det tjenestetilbudet han eller hun ønsker. Større trygghet og forutsigbarhet Redusere risiko for vilkårlig forskjellsbehandling

Formålsbestemmelsen Sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp God kvalitet Fremme tillitt Ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd Gjenspeiles i spesialisthelsetjenestelov og helsepersonellov

Medvirkning Pasienten har rett til å medvirke til sin egen behandling Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon Manglende samtykkekompetanse= medvirke sammen med nærmeste pårørende

Informasjon Pasienten har rett til informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som alder, modenhet, erfaringer og kultur- og språkbakgrunn

Samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke Helsepersonell skal ut i fra pasientens alder, psykiske tilstand, modenhet og erfaringsbakgrunn legge forholdene til rette for at pasienten selv kan samtykke til helsehjelpen

Refleksjoner Likhet og rettferdighet Tilpasset for individet eller gruppen Diagnosehierarki Diskriminering - Eksempler