Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Spesialisert rehabilitering
Samhandlingsreformen og konsekvenser for fysioterapi
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
AVLASTNING Melhus
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Samhandlingsreformen Eldrerådskonferanse, Honne 19. september 2012 Gunvor Øfsti, SI.
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Individuell plan.
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
Rehabiliteringskonferanse i Østfold
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Tilpassede helsetjenester
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Hva kan KS bidra med for at kommunene skal sikre bruker- representantene relevant opplæring? Spesialrådgiver Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland.
Likeverdige tjenester – tilpassede tjenester Pasient- og brukarombodet Pasient- og brukarombodet i Hordaland Rune J. Skjælaaen.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Samhandlingsavtalene status og fremtid •Kvalitet i helsetjenestene •Det handler om kvalitet-medvirkning og prioritering •Brukermedvirkning i samhandlingsavtalene.
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Fagskolestudenter, Drammen
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Ny lovgivning – helse- og omsorgstjenesteloven Signe L
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold
Samhandlingsreformen og nye helselover Sentermøte 15. desember 2011 Wenche Jensen.
 Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over..  Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen.
Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Velferdsteknologi og ergoterapi
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Visjoner for samhandling Geiranger Christian Bjelke.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Gratulerer med dagen ”Brukerens hjem – din arbeidsplass”
Hvilke rettigheter har vi? Lov om sosiale tjenester
Samhandlingsreformen sett fra et pasientperspektiv
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
Lover Helse- og omsorgstjenesteloven Pasient- og brukerrettighetsloven
Velkommen til Tilsynsutvalgopplæring
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
BESTILLERKONTORET Pårørendeskole
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Samhandlingsreformen – pårørendes stilling, muligheter og begrensninger 21. April 2012, Helsfyr, Oslo av Alice Kjellevold.
Komite for helse og sosial Kommunaldirektør Finn Strand
Fritid med Bistand.
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
Tjenester, koordinering og samarbeid om barn og unge med habiliteringsbehov Bydel Grorud.
| Workshop om samhandlingsstatistikk - SSB og Helsedirektoratet | 1 Samhandlingsreform og to nye lover: Behov for ny kunnskap.
Legeplan Eldrerådet Meera Grepp kommuneoverlege. Overordnet mål Kommunen skal sikre at innbyggere har tilgjengelige legetjenester av god kvalitet og som.
Koordinerende enhet Farsund kommune. Fra kommunens helse og omsorgsplan (vedtatt 2012) Kommunen manglet en tydelig, åpen og tilgjengelig koordinerende.
| Tilpasning av IPLOS til ny helse- og omsorgstjenestelov Helsedirektoratet v/Mette Grimeland.
”Alle skal bo trygt og godt” Fylkesmannen i Troms v/ rådgiver Eva Angell
| 1 Samhandlingsreform og statistikkbehov Arbeidet fremover | Samordningsrådet KOSTRA.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Rehabiliteringskonferansen 2015 Variasjon i organisering av tjenestene.
Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Helse- og omsorgstjenester
Fokus på koordinerende enhet
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Journalføring.
KVALITETSPOLITIKK for Rehabiliteringsklinikken
Utfordringer knyttet til pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012 Rettigheter og plikter i det gode liv Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012

Hva er det gode liv? FNs verdenserklæring om menneskerettighetene: Å leve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst må man ha! (H.C.Andersen) ) Folk flest syns økonomi og sosiale relasjoner er viktig. Mens noen ikke bryr seg om gode venner, familie og trygghet: De vil heller hoppe i fallskjerm. Anders Barstad, forsker i SSB, om nordmenn FNs verdenserklæring om menneskerettighetene: Alle skal ha mulighet til å ha et trygt og godt liv. Det vi trenger for å kunne leve et godt liv, kaller vi gjerne behov. Behovene våre kan vi dele i to hovedgrupper: - det kroppen trenger (fysiske behov) - det vi trenger fra folk rundt oss (sosiale behov)

Samhandling om det gode liv Samhandlingsreformen startet 1.januar 2012 Reformen er en retningsreform som skal sikre pasienter og brukere et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker Ikke særlige endringer i innholdet i omsorgstjenestene Kommunene får større ansvar på helseområdet Ny folkehelselov Ny helse- og omsorgstjenestelov Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven

Litt oversikt over helse- og omsorgstjenesteloven Erstatter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven Er en pliktlov for kommunen, med krav til hvilke helse- og omsorgstjenester kommunen skal tilby I denne loven finner vi bla: helsetjenester i hjemmet, støttekontakt, avlastning, omsorgslønn, brukerstyrt personlig assistanse, individuell plan, koordinator, koordinerende enhet, mv Det er også lovfestet forsvarlighetskrav, krav til systematisk kvalitetsforbedrings- og pasient – og brukersikkerhetsarbeid, samarbeid med frivillige organisasjoner mv.

Det gode liv med helse- og omsorgstjenesteloven § 1-1. Lovens formål er særlig å: forebygge, behandle og tilrettlegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre, sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig.

Det gode liv med pasient- og brukerrettighetsloven Formål: å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse – og omsorgstjenesten

Brukermedvirkning Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner (helse- og omsorgstjenesteloven) - systemnivå Pasientens og brukerens rett til medvirkning (pasient- og brukerrettighetsloven) - individnivå

Forsvarlighetskravet Helse- og omsorgstjenestene skal være forsvarlige helhetlige og koordinerte verdige tjenesten skal utføres iht lovpålagte plikter tilstrekkelig fagkompetanse

Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Kommunen har ansvar for IP Kommunen skal tilby koordinator Kommunen skal ha koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet (egen forskrift: F16.12.2011 nr. 1256)

Litt om omsorgstjenestene avlastning praktisk bistand og opplæring støttekontakt personlig assistanse/brukerstyrt personlig assistanse omsorgslønn boliger til vanskeligstilte

Bittelittegrann om helsetjenester (pasient- og brukerrettighetsloven) nødvendig helsehjelp fastlege vurdering og fornyet vurdering fritt sykehusvalg individuell plan syketransport medvirkning, samtykke og informasjon journal klage

Andre ytelser som kan bidra til det gode liv Lov om folketrygd: - grunn- og hjelpestønad - omsorgspenger - pleiepenger - opplæringspenger - hjelpemidler Opplæringsloven: - rett til spesialundervisning - rett til spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder

Klageadgang og hjelpere Fylkesmannen Organisasjoner Pasient- og brukerombudene