Fjernundervisning i alderspsykiatri. PsykIT 12.april 2005

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Introduksjonsgruppe kognitiv terapi
Advertisements

Marit Kirkevold, Universitetet i Oslo
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Rastløse ben Rastløse bein er en plagsom kronisk tilstand
Mestring og forebygging av depresjon
Psykiske utfordringer ved MS
Førsteamanuensis/Psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair
”En pille for alt som er ille”
Frykt og angst Frykt har adaptiv rolle i barns oppvekst – leder til handling og beskyttelse. Fremmedangst, frykt for dyr, -mørke, -blødende sår, -høye.
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Mestring og forebygging av depresjon
SKOLEVEGRING Veileder i skolevegringsproblematikk
- en nyttig test i demensutredningen?
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Et besøk i fru Paulsens leilighet
Haugaland og Karmøy Distriktspsykiatriske Senter (DPS)
RUS – MER ENN BARE ”ØDELAGTE” NARKOMANE OG GAMLE ALKOHOLIKERE
KØH Døgnopphold Østre Agder
Hvordan gi profesjonell kollegastøtte
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Et økende problem i skolen?
BEHANDLING AV DØENDE PASIENTER
Livskvalitet Randi Andenæs SU.
Grunnutdanningen i sykepleie - deltid 98 januar 2001
Overgrep mot eldre som bor på sykehjem
Dette er Raskere tilbake
1 Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Trondheim, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver,
Småbarn med deprimerte mødre
Depresjon i allmennpraksis
Generelle muskulære plager uten tegn til somatisk sykdom
Stipendiat/spesialist-kandidat Lars-Erik Larsen
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
Avdeling for Barn og ungdom, St Olavs Hospital
Affektive lidelser Nils Håvard Dahl avdelingsoverlege.
Nils Håvard Dahl avdelingsoverlege
Behandling av tvangslidelser - hvordan bedre effekten?
Pressekonferanse 6. mars 2009 Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 5. – 16. februar 2009.
Alderspsykiatrien i Norge. Hvor er vi – hvor går vi?
Psykiatri i Sykehjem Alderspsykiatri i Helse Vest Mars 2004
Diagnostiseringskriterier i DC-LD.
ICD – 10 F00-09: Organiske psykiske lidelser F10-19: Rusmisbruk
Tidsskrift for Den norske lægeforening 1982; Temahefte om Fysisk aktivitet.
Utfordringer og muligheter Sykepleier – Kari Sollesnes
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
Scandinavian Sarcoma Group
Forekomst, årsak og forløp - personer med ROP-lidelser
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
DE SISTE DAGER OG TIMER.
Eldre med skadelige rusmiddelvaner
Traumatisk stress og selvmordsatferd – hva vet vi om sammenhengen?
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Riktig legemiddelbruk til eldre.
Tvangslidelse - OCD Hedalen,
Psykiske vansker hos barn og ungdom
Dokumentasjonsdag Torsdag 17.mars :00 – 15:00 Oppsummering fra gruppearbeid.
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Master i avansert geriatrisk sykepleie- trenger vi det?
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
Introduksjon (demografi, sykdomspanorama, alderspsykiatrisk utdanning) Veka Overlege Dagfinn Green.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Psykososial intervensjon Bruk av psykoedukativ metode i pårørendegrupper innen demensomsorgen Aud Johannessen Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.
Alta 6 april 2016 Helsefremmende samarbeid mellom barnehage og helsestasjon.
Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming.
1 ANGST OG DEPRESJON BLANDT ELDRE I DEN GENERELLE BEFOLKNING. Fjernundervisning alderspsykiatri Overlege Eystein Stordal.
1 Misbruk av A- og B-preparater hos gamle Dr. Cecilie Wium, Geriatrisk Daghospital Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Kari Johnsen, ass.lege med.avd, VAS. HVILKE SYKDOMMER KAN FORVEKSLES MED DEMENS ?
DEPRESJON HOS ELDRE: EN UNDERSØKELSE FRA 26 SYKEHJEM MARIA LAGE BARCA DOKTORGRADSSTIPENDIAT.
BPSD – Belastning for personalet Mirka Kraus Spesialist i klinisk psykologi Ullevål sykehus.
Medikamentell behandling av angst hos personer med UH
Lege i liv og død Til refleksjon
Utskrift av presentasjonen:

Fjernundervisning i alderspsykiatri. PsykIT 12.april 2005 Angst hos eldre – hva er det? Fjernundervisning i alderspsykiatri. PsykIT 12.april 2005 Kari Kvaal, førsteamanuensis dr.philos. Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid, Avdeling for sykepleierutdanning, Høgskolen i Oslo. E-mail: kari.kvaal@medisin.uio.no

Hvem er de ”eldre”? Eldre = 65 år – 74 år Gamle = 75 år  ++

Kulturelle utviklingstrekk/begivenheter Via vitae Kulturelle utviklingstrekk/begivenheter Mellomkrigsårene Arbeidsledighet 2. Verdenskrig Materiell oppbygging av landet Sosialdemokratiet står sterkt Månelanding Likestillingen ”Jappetid” Teknologisk utvikling Individualisering Fart og spenning Nyrike Krav og grådighet Ungdomsideal Hjemme PC, mobiltelefon blir allemannseie Spisse albuer 1920 1940 1960 1980 2000 2005

”Angst er en følelse av spenning, bekymring, uro eller engstelse og som aktiverer det autonome nervesystemet”. ”Angst en normal reaksjon i situasjoner hvor ens kropp, levesett, verdier eller sine kjære er truet”. - Spielberger 1983

Angst hos eldre som - - Biomedisinsk fenomen - Psykodynamisk fenomen - Kognitivt fenomen - Psykososialt fenomen

Kasuistikk 85 år gammel enke, 2 barn, 1 sønn død Leilighet i 4. etg. uten heis, hjemmehjelp 2 ganger pr. mnd Tidl. sykdommer: 1995 kneoperasjon 1996 anginaplager 1998 hjerteinfarkt Aktuelt: Innlegges i geriatrisk avdeling i jan. 2005 med brystsmerter, tachycardi, dyspnoe Avmagret, dårlig almenntilstand, ustø til bens

Via vitae Mellomkrigsårene Arbeidsledighet 2. Verdenskrig Nummer 3 av 6 søsken, yngre søster dør. Far arbeidsledig, alkoholisert. Folkeskole. Hushjelp i Oslo. Forlovet i 3 år. Gifter seg med fabrikkarbeider. 3 barn, f. 1943, 1946 og 1948. Hjemmeværende Flytter til blokkleilighet i drabantby 4.etg uten heis. Jobb i hattebutikk – deltid Barna flytter hjemmefra, 2 til Stranda. Sosialt engasjert i nabolaget Mannen dør 70 år gammel i 1985 Pensjonist 1987. Sosialt engasjert og besøkstjeneste på sykehjem 1995 kneoperasjon. 1996 anginaplager. 1998 hjerteinfarkt 2000 faller og brekker overarmen Hjelp fra sønn og svigerdatter 2004 sønnen dør av hjerteinfarkt Hjemmehjelp 2 timer hv. 14. dag Innlegges i januar 2005 geriatrisk avdeling, brystsmerter, hjertebank, avmagret, tungpust, dårlig almenntilstand, ustø til bens. Lurer på hvordan hun skal klare seg i hjemmesituasjonen. Sover dårlig. Via vitae 1920 Mellomkrigsårene Arbeidsledighet 2. Verdenskrig Materiell oppbygging av landet Sosialdemokratiet står sterkt Månelanding Likestillingen ’Jappetid’ Teknologisk utvikling Individualisering Fart og spenning Nyrike Krav og grådighet Ungdomsideal Hjemme PC, mobiltelefon blir allemannseie ”Spisse albuer” 1940 1960 1980 2000 2005

Angst som biomedisinsk fenomen Hypothalamus Det autonome nervesystemet ”fight” ”flight” Fysiologiske forandringer – kroniske somatiske sykdommer

Biomedisinsk Via vitae 4.etg uten heis 1995 kneoperasjon. Nummer 3 av 6 søsken, yngre søster dør. Far arbeidsledig, alkoholisert. Folkeskole. Hushjelp i Oslo. Forlovet i 3 år. Gifter seg med fabrikkarbeider. 3 barn, f. 1943, 1946 og 1948. Hjemmeværende Flytter til blokkleilighet i drabantby 4.etg uten heis. Jobb i hattebutikk – deltid Barna flytter hjemmefra, 2 til Stranda. Sosialt engasjert i nabolaget Mannen dør 70 år gammel i 1980 Pensjonist 1987. Sosialt engasjert og besøkstjeneste på sykehjem 1995 kneoperasjon. 1996 anginaplager. 1998 hjerteinfarkt 2000 faller og brekker overarmen Hjelp fra sønn og svigerdatter 2004 sønnen dør av hjerteinfarkt Hjemmehjelp 2 timer hv. 14. dag Innlegges i geriatrisk avdeling, brystsmerter, hjertebank, avmagret, tungpust, dårlig almenntilstand, ustø til bens. Lurer på hvordan hun skal klare seg i Hjemmesituasjonen. Sover dårlig. Via vitae 1920 Mellomkrigsårene Arbeidsledighet 2. Verdenskrig Materiell oppbygging av landet Sosialdemokratiet står sterkt Månelanding Likestillingen ”Jappetid” Teknologisk utvikling Individualisering Fart og spenning Nyrike Krav og grådighet Ungdomsideal Hjemme PC, mobiltelefon blir allemannseie ”Spisse albuer” 1940 Biomedisinsk 4.etg uten heis 1995 kneoperasjon. 1996 anginaplager. 1998 hjerteinfarkt 2000 faller og brekker overarmen Innlegges i geriatrisk avdeling, brystsmerter, hjertebank, avmagret, tungpust, dårlig almenntilstand, ustø til bens 1960 1980 2000 2005

Angst som psykodynamisk fenomen Traumer, tap av foreldre (mor) i barneår og undertrykking av følelser Belastning – påkjenning, tap av funksjon som gammel Aktivering av gamle traumer (og undertrykking)

Psykodynamisk Via vitae Nummer 3 av 6 søsken, yngre søster dør. Far arbeidsledig, alkoholisert. Folkeskole. Hushjelp i Oslo. Forlovet i 3 år. Gifter seg med fabrikkarbeider. 3 barn, f. 1943, 1946 og 1948. Hjemmeværende Flytter til blokkleilighet i drabantby 4.etg uten heis. Jobb i hattebutikk – deltid Barna flytter hjemmefra, 2 til Stranda. Sosialt engasjert i nabolaget Mannen dør 70 år gammel i 1985 Pensjonist 1987. Sosialt engasjert og besøkstjeneste på sykehjem 1995 kneoperasjon. 1996 anginaplager. 1998 hjerteinfarkt 2000 faller og brekker overarmen Hjelp fra sønn og svigerdatter 2004 sønnen dør av hjerteinfarkt Hjemmehjelp 2 timer hv. 14. dag Innlegges i geriatrisk avdeling, brystsmerter, hjertebank, avmagret, tungpust, dårlig almenntilstand, ustø til bens. Lurer på hvordan hun skal klare seg i Hjemmesituasjonen. Sover dårlig. Via vitae 1920 Mellomkrigsårene Arbeidsledighet 2. Verdenskrig Materiell oppbygging av landet Sosialdemokratiet står sterkt Månelanding Likestillingen ”Jappetid” Teknologisk utvikling Individualisering Fart og spenning Nyrike Krav og grådighet Ungdomsideal Hjemme PC, mobiltelefon blir allemannseie ”Spisse albuer” 1940 Psykodynamisk Nummer 3 av 6 søsken, yngre søster dør. Far arbeidsledig, alkoholisert. 3 barn, f. 1943, 1946 og 1948. Hjemmeværende Barna flytter hjemmefra 1985 Mannen dør 2004 sønnen dør 1960 1980 2000 2005

Angst som kognitivt fenomen Handling/situasjon/erfaring Feiltolkning pga. uhensiktsmessige leveregler (skjemaer) Oversett/avvist/til overs Negative tanker/ ”krisetenkning” Redd for å bli til byrde for andre Redd for å dø alene

Jobb i hattebutikk – deltid Barna flytter hjemmefra, 2 til Stranda. Nummer 3 av 6 søsken, yngre søster dør. Far arbeidsledig, alkoholisert. Folkeskole. Hushjelp i Oslo. Forlovet i 3 år. Gifter seg med fabrikkarbeider. 3 barn, f. 1943, 1946 og 1948. Hjemmeværende Flytter til blokkleilighet i drabantby 4.etg uten heis. Jobb i hattebutikk – deltid Barna flytter hjemmefra, 2 til Stranda. Sosialt engasjert i nabolaget Mannen dør 70 år gammel i 1980 Pensjonist 1987. Sosialt engasjert og besøkstjeneste på sykehjem 1995 kneoperasjon. 1996 anginaplager. 1998 hjerteinfarkt 2000 faller og brekker overarmen Hjelp fra sønn og svigerdatter 2004 sønnen dør av hjerteinfarkt Hjemmehjelp 2 timer hv. 14. dag Innlegges i geriatrisk avdeling, brystsmerter, hjertebank, avmagret, tungpust, dårlig almenntilstand, ustø til bens. Lurer på hvordan hun skal klare seg i Hjemmesituasjonen. Sover dårlig. Via vitae 1920 Mellomkrigsårene Arbeidsledighet 2. Verdenskrig Materiell oppbygging av landet Sosialdemokratiet står sterkt Månelanding Likestillingen ”Jappetid” Teknologisk utvikling Individualisering Fart og spenning Nyrike Krav og grådighet Ungdomsideal Hjemme PC, mobiltelefon blir allemannseie ”Spisse albuer” Kognitivt Jobb i hattebutikk – deltid Barna flytter hjemmefra, 2 til Stranda. Sosialt engasjert i nabolaget Mannen dør 70 år gammel i 1980 Pensjonist 1987. Sosialt engasjert og besøkstjeneste på sykehjem 2000 faller og brekker overarmen, hjelp fra sønn og svigerdatter 2004 sønnen dør Hjemmehjelp 2 timer hv. 14. dag Lurer på hvordan hun skal klare seg i hjemmesituasjonen. 1940 1960 1980 2000 2005

Angst som psykososialt fenomen Sosial støtte - ”The secure base” Sosial integrasjon Tilknytning Bekreftelse på egenverdi Mulighet til å gi omsorg Å ha noen en kan få råd og veiledning hos Følelsen av å ha noen en kan stole på - RS Weiss 1973

Sosialt engasjert i nabolaget Nummer 3 av 6 søsken, yngre søster dør. Far arbeidsledig, alkoholisert. Folkeskole. Hushjelp i Oslo. Forlovet i 3 år. Gifter seg med fabrikkarbeider. 3 barn, f. 1943, 1946 og 1948. Hjemmeværende Flytter til blokkleilighet i drabantby 4.etg uten heis. Jobb i hattebutikk – deltid Barna flytter hjemmefra, 2 til Stranda. Sosialt engasjert i nabolaget Mannen dør 70 år gammel i 1980 Pensjonist 1987. Sosialt engasjert og besøkstjeneste på sykehjem 1995 kneoperasjon. 1996 anginaplager. 1998 hjerteinfarkt 2000 faller og brekker overarmen Hjelp fra sønn og svigerdatter 2004 sønnen dør av hjerteinfarkt Hjemmehjelp 2 timer hv. 14. dag Innlegges i geriatrisk avdeling, brystsmerter, hjertebank, avmagret, tungpust, dårlig almenntilstand, ustø til bens. Lurer på hvordan hun skal klare seg i Hjemmesituasjonen. Sover dårlig. Via vitae 1920 Mellomkrigsårene Arbeidsledighet 2. Verdenskrig Materiell oppbygging av landet Sosialdemokratiet står sterkt Månelanding Likestillingen ”Jappetid” Teknologisk utvikling Individualisering Fart og spenning Nyrike Krav og grådighet Ungdomsideal Hjemme PC, mobiltelefon blir allemannseie ”Spisse albuer” Psykososialt Sosialt engasjert i nabolaget Sosialt engasjert og besøkstjeneste på sykehjem 2000 faller og brekker overarmen Hjelp fra sønn og svigerdatter 2004 sønnen dør av hjerteinfarkt Hjemmehjelp 2 timer hv. 14. dag Lurer på hvordan hun skal klare seg i hjemmesituasjonen 1940 1960 1980 2000 2005

Angst som diagnoser hos eldre og utbredelse av disse

Å diagnostisere angstlidelser To måter: ”tverrsnittsdiagnoser”; kun klinisk diagnostisk intervju  longitudinelt; diagnostisk prosess med komparative opplysninger fra pårørende, tverrfaglig team og diagnostisk intervju samt observasjoner

Utbredelse av angst hos eldre Panisk angstlidelse (PD) = 0 - 2 % Fobisk angstlidelse = 0.2-10.7 % Obsessive kompulsive angstlidelser (OCD) = 0.5-2.0 % Generalisert angst (GAD) = 0-10.8 % Post-traumatisk stresslidelse (PTSD) = - Blandet angst og depressiv lidelse (MAD) = 0.9-6.5 % -Hybels et al. 2003, Beekman et al. 2000,

Prevalens for ”caseness” ved gj. snittsskår pr item > 1 Prevalens for ”caseness” ved gj.snittsskår pr item > 1.75 Hopkins Symptom Checklist (HSCL-25) Helseundersøkelsen 1995. 60-79 år. Ved sumskår HSCL-25 = 5.2 % Ved faktorene Somatiske plager = 17.5 % Angst = 8.5 % Depresjon = 7.5 % Selvmordstanker = 4.3 % - Kvaal og Laake 2003

Alderspsykiatri i Norge 2001 (upublisert materiale, arbeidsutvalget for norsk alderspsykiatri) Hoveddiagnoser Sengeavdeling Poliklinikk % % Demens/kogn. svikt 30 64 Depresjon 43 22 Delirium 6 4 Schizofreni 4 4 Andre psykoser 7 4 Annet 10 4

Underdiagnostisert – mulige årsaker Ko-morbiditet, spesielt med depresjon

Kronisk sykdom Dimensjoner/faktorer. Helseus. 60-79 år. Depresjon Somatiske plager Kronisk sykdom Depresjon Angst Selvmordstanker - Kvaal og Laake 2003

Underdiagnostisert – feildiagnostisert? Mulige årsaker 2. Diagnosekriteriene passer ikke – hierarkiske regler (DSM-IV) og tidsakse -

Underdiagnostisert – mulige årsaker Diagnosekriteriene passer ikke Hierarkiske regler Depresjon Panikkangst Fobisk angst Generalisert angst

Livshendelser som kan føre til angst og depresjon Risikofaktorer/ sårbarhet Tap Bekymring/ fare Bekymring og tap Depresjon Angst og depresjon Angst

Underdiagnostisert – mulige årsaker 3. Demens og depresjon mer kjente lidelser blant fagfolk - mindre interesse for angst. 4. Underrapportering av angst blant eldre 5. Trekker slutninger ut ifra sumskår på angstskalaer eller kortere subskalaer 6. Selvrapport angst; enkle angst-item 7. Krever avansert klinisk kompetanse hvor empati, sanseskarphet og sensitivitet er godt utviklet (få med slik utdanning)

Via vitae Er fru Hansen utsatt for evt. angstlidelser?? Nummer 3 av 6 søsken, yngre søster dør. Far arbeidsledig, alkoholisert. Folkeskole. Hushjelp i Oslo. Forlovet i 3 år. Gifter seg med fabrikkarbeider. 3 barn, f. 1943, 1946 og 1948. Hjemmeværende Flytter til blokkleilighet i drabantby 4.etg uten heis. Jobb i hattebutikk – deltid Barna flytter hjemmefra, 2 til Stranda. Sosialt engasjert i nabolaget Mannen dør 70 år gammel i 1985 Pensjonist 1987. Sosialt engasjert og besøkstjeneste på sykehjem 1995 kneoperasjon. 1996 anginaplager. 1998 hjerteinfarkt 2000 faller og brekker overarmen Hjelp fra sønn og svigerdatter 2004 sønnen dør av hjerteinfarkt Hjemmehjelp 2 timer hv. 14. dag Innlegges i januar 2005 geriatrisk avdeling, brystsmerter, hjertebank, avmagret, tungpust, dårlig almenntilstand, ustø til bens. Lurer på hvordan hun skal klare seg i hjemmesituasjonen. Sover dårlig. Via vitae 1920 Mellomkrigsårene Arbeidsledighet 2. Verdenskrig Materiell oppbygging av landet Sosialdemokratiet står sterkt Månelanding Likestillingen ”Jappetid” Teknologisk utvikling Individualisering Fart og spenning Nyrike Krav og grådighet Ungdomsideal Hjemme PC, mobiltelefon blir allemannseie ”Spisse albuer” 1940 1960 1980 2000 2005

Behandling av angst Medikamentell behandling Ikke-medikamentell behandling

Medikamentell behandling 1. Benzodiazepiner – har vært brukt i flere ti-år mot angstlidelser og da helst i akutte situasjoner (for eksempel ved akutte kriser) og av kortvarig bruk. 18-30 år = 5% forbruk 65 år og over = 40-60% forbruk 2. SSRI (selective serotinin reuptake inhibitators): Ser ut til å overta en del av benzodiazepinenes plass. Foreløpige kliniske forsøk viser at SSRI har effekt på PD, OCD og GAD også hos eldre.

Feilbehandling? Medikamentell behandling Benzodiazepiner – negative sider Noen bivirkninger hos eldre; forvirring, psykomotorisk uro, ”overheng” – langvarig virkning 50% av eldre med lårhalsbrudd brukte benzodiazepiner Overforbruk ved sykehjem, og i befolkningen ellers (spesielt eldre damer) SSRI – ser mer lovende ut, men trenger flere kliniske randomiserte forsøk samt at det kommer til nye preparater. Har også effekt på depresjon (jfr. Blandet angst-depresjon) Feilbehandling?

Ikke-medikamentell behandling Psykologisk behandling CBT (cognitive behavioral therapy) CT (cognitive therapy) IPT (interpersonal psychotherapy) Avspenningstrening Informasjon – utdanningsprogram (kan gi negativ effekt) Pasientskoler – psykoedukativ tilnærming; mestringsstrategier

Aromaterapi Terapeutisk berøring Massasje Musikkterapi Frisk luft (sjøluft) Kosthold (red. av kaffe, røyk) Ritualer for god søvn; fotbad, varm drikke (varm suppe, varm melk med honning) Den ”lindrende” samtalen Fysisk aktivitet – muligens kortvarig effekt ______________________ Overbehandling er ikke funnet rapport innen ikke-medikamentell behandling!

Oppsummering Angst er et multidimensjonalt fenomen hos eldre. Angst og blandet angst-depresjon er underdiagnostisert hos eldre. Forløpet for angst-depresjon er foreløpig ganske ukjent. Angst hos eldre er ofte feilbehandlet medikamentelt. De gode ikke-medikamentelle behandlingsmetodene mot angst hos eldre finnes og bør utprøves systematisk, evt. i kombinasjon med medikamenter (SSRI) Fremtiden: Trenger flere psykologer, psykiatriske sykepleiere og leger som vil utdanne seg til kliniske spesialister (5 år) innen alderspsykiatri.