Nordområdesatsing i praksis Konsekvenser for sjømatnæringen Tromsø 22. oktober 2008

Hovedpunkter Sjømatnæringen med verden som marked Forbrukertrender i endring Behov for rent hav Bærekraftig forvaltning Fiskerienes betydning for Nordområdepolitikken Nordområdepolitikkens betydning for fiskeriene

Norsk sjømat – en global råvare 27 millioner måltider pr. dag 10 milliarder måltid pr. år 1 – 2 mrd mennesker pr. år Til mer enn 140 land

Globalisering Canada Kina Puerto Rico

Norge - Chile NORGE CHILE

Wildfish catch: Fishing ports Illustrates the activities in the seafood sector along the northern coast. (Source: Directorate of Fisheries.) ------------------------------------- ANTALL LOKALITETER I SJØ FORDELT PÅ FYLKE PER 24.01.07 NUMBER OF SITES IN SEA WATER BY COUNTY PER 07/01/24 Laks/ørret Andre arter Skalldyr Salmon/trout Other species Shellfish Fylke Antall Antall Antall County No. No. No. Finnmark 88 31 23 Troms 106 17 34 Nordland 198 120 202 Nord-Trøndelag 85 10 57 Sør-Trøndelag 110 16 49 Møre og Romsdal 126 74 38 Sogn og Fjordane 115 45 72 Hordaland 230 61 120 Rogaland 66 36 50 Vest-Agder 9 4 10 Aust-Agder 3 1 23 Øvrige fylker 0 0 18 Totalt/Total 1136 415 696 Wildfish catch: Fishing ports Aquaculture (sea): 1.500 sites (+700 shellfish)

Ringvirkninger Undersøkelse gjennomført for FHL av SINTEF Årsverk: 43 275 årsverk totalt, hvorav 22 633 i kjerneaktiviteten og 20 642 i ringvirkninger (ser ut til å stabilisere seg etter flere års nedgang) BNP: ca 40 milliarder kroner – stor økning fra året før. Produksjonsverdi: 101,7 milliarder, hvorav 63 milliarder kr i kjerneaktivitetene. Stor økning her! Totale virkninger havbruk og fiskeri 2006 Årsverk Bidrag til BNP Produksjonsverdi Fangst 9.700 7.724 12.269 Oppdrett 3.400 7.312 18.651 Fiskeforedling 8.200 6.687 28.448 Grossist 1.333 1.344 3.663 Ringvirkning i andre næringer 20.643 15.923 38.694 Sum: 43.275 38.990 101.725 Kjerneaktivitetene 22.633 23.067 63.031 Undersøkelse gjennomført for FHL av SINTEF

Fiskeri- og havbruksnæringens verdikjede Organisasjoner Leverandører teknologi Forvaltning Leverandører eks.fôr, tjenester Forsikring Forskning Konsulenter/rådgivning Transport Oppdrett Mottak Fangst Foredling Grossist Kjerneaktiviteter Slakting Varer og tjenester til underleverandører mv. Ringvirkninger i næringslivet ellers Direkte virkninger; Direkte leveranser av varer og tjenester til drift og investeringer.

Sjømatnæring i siget FNs matvareprogram har pekt på at havbruksnæringen har et ansvar for å forsyne en stadig økende befolkning med mat Havbruksproduksjonen har vokst, men vil vokse ytterligere med utvikling av stadig nye markeder og differensiering av produkter Betydelig muligheter i nye arter vil ytterligere bidra til å øke næringens betydning Den tradisjonelle næringen stagnerer, vekst og utvikling avhengig av firere rammevilkår

Sjømateksport på 2,2 mill t Årlig vekst på 6-8% i etterspørsel på verdensbasis.

Forbrukertrender i endring Økt fokus på helse og kosthold Økt fokus på klimaregnskap Økt fokus på bærekraftig forvaltning og lovlig fiske Global matvaretilførsel – Norge kan bidra

Sjømat er trendy Enhver trend får sin mottrend – dagens ungdom ser ut til å være mer opptatt av sunnhet enn sine foreldre. Vi vokste opp med cola, pasta, pizza og hamburger, mens de etterspør vann, salater og sushi. (ref Aurora Salmon – kvalitetslaks til Japan – sushi/sashimi) Ingen spiser mer fisk på restaurant enn de mellom 18 og 29 år. Barn og ungdom foretrekker laks – i alle marked. Japan – laks foretrekkes på linje med tunfisk til sushi Kina – 35% av ungdom mellom 18 og 24 år I Hong kong spiser laks minimum en gang I uken! Norge – laks er barnefamilienes favoritt

Hurtigmat endrer image De ”tradisjonelle” fastfood-kjedene har mistet sin popularitet, og jobber nå for å bytter image og innføre nye sunnere produkter. Det dukker opp nye restaurant-konsepter som fokuserer på sunne, lett tilgjengelige produkter – naturlige råvarer, økologisk, fairtrade, japansk/etnisk innflytelse etc

Spis dobbelt så mye fisk! Konklusjonen fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet: Norsk sjømat er sunn og trygg – det er langt smartere å spise fisk enn å la være. Anbefaler å spise fire måltider eller mer i uka med fisk og sjømat. Vårt omdømme og vår næring er basert på at vi har et rent havmiljø som gir sunn og trygg mat

Et rent og rikt hav Resolusjon fra FHLs generalforsamling 2007: Økt sjøsikkerhet og økt beredskap ved akuttutslipp langs hele norskekysten. Det skal ikke være skadelige utslipp fra ny og eksisterende oljeaktivitet. Nasjonalt og internasjonalt fokus slik at radioaktive utslipp til sjø reduseres betydelig. Utslipp til havmiljøet fra øvrige aktiviteter skal reduseres til et minimum. Tidligere tiders miljøsynder må kartlegges og ryddes opp i eller sikres på annen måte.

Resolusjon, forts Generalforsamlingen pekte på tre konkrete og aktuelle saker: Forliset av lasteskipet ”MS Server” utenfor Fedje viser at oljevernberedskapen i Norge er utilstrekkelig. Myndighetene må iverksette hastetiltak for å få beredskapen opp på et akseptabelt nivå. Heving av ubåten med kvikksølvlast utenfor Fedje må utredes grundig. Norske myndigheter må ha fullt fokus på forholdene rundt Sellafield for å hindre utslipp av radioaktive stoffer til norske havområder.

Havari av oljetankeren Prestige 3000 kilometer kystlinje berørt 30 000 personer i fiskeri- og skalldyrnæringen berørt Totale kostnader 40 milliarder kroner.

Krav til sjøsikkerhet Norge må benytte tilgjengelige IMO-virkemidler for å stille krav til skipsfarten utenfor vårt territorialfarvann Seilingsledene må lenger ut fra kysten! Slepebåtkapasiteten må økes langs store deler av kysten! Trafikkseparasjon Trafikkovervåking

Krav til oljevernberedskap Tilgjengelig langs hele kysten: Utstyr for krisetømming av tanksskip Utstyr for å ”se i mørket” Effektive oljelenser ved høyere bølger og oljeopptakere for alle typer olje Nødhavner og strandsettingsplasser må vurderes på nytt Oljevernberedskapen myndighetenes ansvar - må være god nok uavhengig av petroleumsaktivitet på norsk side!

Konklusjon etter Server Mest kostnadskrevende oljevernaksjonen i Norge Konklusjon fra Kystverket og IUA Bergen: “Det er betydelig potensial for forbedring av ressurs- og logistikkfunksjonen”

Konklusjon, forts Oppdrett definert som næringsinteresse og dermed lavest prioritet for tilgang til lenser og skjerming. Anbefaling: Ved hendelser med større utslipp vil en ikke har ressurser til å prioritere anleggene. Et mulig alternativ at oppdrettere selv organiserer og oppretter egne depoter med lenser. Tilstrekkelig oljevernberedskap er myndighetenes ansvar! Levende fisk i anleggene som må prioriteres høyere.

U-båtvrak ved Fedje Tilrådning tiltak fra Kystverket i august Kostnad 100-200 mill ved isolering Kostnad opp til 500 mill ved heving 30 000 m2 med forurenset masse rundt u-båten – må også ryddes opp Tiltak som iverksettes må være basert på best tilgjengelige teknologi og midler må avsettes på statsbudsjettet for 2009!

Statsbudsjettet 2009: Sikre rene havområder ved: Økt oljevernberedskap. Behov for 200 millioner kroner. Slepebåtkapasiteten må styrkes langs hele kysten. Økte bevilgninger til tømming av skipsvrak. Stor forurensningsfare fra 30 vrak, moderat fare fra ca. 350. Behov for flere milliarder. Økt opprydding i forurensede sedimenter. 30-talls områder med kostholdsråd på sjømat. Bevilget 112 mill i 2008, anslått kostnad 8-20 mrd.

Havbruk er mest bærekraftig 100 kg fòr gir (karbohydrat, fett, protein) Forbrukerne og de store innkjøperne av sjømat er stadig mer opptatt av bærekraft. Det stiller som næring på prøve. Vi må levere på de områder hvor vi anses å ha påvirkning på miljøet, samtidig må vi dokumentere hvordan vår næring effektivt bidrar til bærekraft. Det er derfor viktig at vi klarer å omgjøre fôr til høyverdig mat med en lav fôrfaktor. Vi produserer derfor mer mat med mindre innsats enn andre produsenter av sjømat. Utviklingen har i næringens historie gått entydig i retning av en mer effektiv produksjon, og det er en viktig del av vår suksess. I takt med at matvarer alternativt kan nyttegjøres til produksjon av energi har dette blitt enda mer sentralt. Vi ser i dag en sterk økning i prisene for soya, mai og korn. En prisøkning som vil belønne de som mest effektivt kan nyttegjøre fôr som innsatsfaktor. Det vil i tiden fremover føre til at sjømat fra havbruk blir relativt rimeligere målt mot kjøttprodukter, og vil også føre til et økt forbruk av sjømat.

……….og mest miljøvennlige (CO2 ekvivalenter/kg) Under vår Generalforsamling i forrige uke fikk vi presentert ny forskning som viser laksenæringens klimaregnskap. Forskningssitftelsen Sintef har nettopp avsluttet dette forprosjektet. Her er det utarbeidet et foreløpig CO2-regnskap for oppdrettslaks. (Resultat…) Dette viser at produksjon av 1 KG ferdig laksefilet levert til forbruker i Paris, har stått for et utslipp på 2,9 til 3,0 KG CO2-ekvivalenter (bruk av begrepet CO2-ekvivalenter betyr at også bidrag fra andre klimagasser som metan er inkludert). I analysen av CO2-utslippet har Sintef fulgt lakseproduksjonen fra klekking og produksjon ved et opprettsanlegg på Vestlandet, og fram til konsum i Frankrike. I disse tallene er utslipp knyttet til drivstoffbruk ved fangst av råvarer, til fôrproduksjon, kjøling, slakting, filetering og ulike former for transport regnet inn. Sammenlignet med tall fra en dansk studie, som dere ser på bildet her, står et kilo laksefilet for bare halvparten så mye CO2-utslipp som for eksempel kjøtt fra svineproduksjon. Produksjon av storfe innebærer fem ganger større utslipp. Det skal bli spennende å se den videre oppfølging av dette arbeidet. Det bør gjennomføres en sammenlignende analyse av energiforbruk og tilhørende klimagassutslipp for ulike matvarekjeder som villfisk, oppdrettsfisk og landbruksprodukter som svin og kylling. Kanskje også inkludere andre miljøpåvirkninger, som bruk av land- og sjøarealer og medisinering. Jeg tror vi har alt å vinne på det. Nå så jeg den siste statistikken fra Folkehelseinstituttet som viser at antibiotikabruken i fiskeoppdrett er halvert det siste året, og det bekrefter nok en gang det faktum at laksen er Norges friskeste husdyr! Poenget her er at de foreløpige tallene nettopp bekrefter det næringen har hevdet i lang tid – at også av miljøhensyn er det å foretrekke at mer av verdens matvareproduksjon kommer fra havet.

Laksen er matbordets klimavinner Forprosjekt fra Sintef: 1 kg laksefilet gir 3 kg utslipp av CO2 Til sammenligning*: Storfe: 15,8 kg CO2 Svin: 6,4 kg CO2 Kylling: 4,6 kg CO2 Framtiden i våre hender viser at annen sjømat også er klimavinnere. FHL vil følge opp med klimaundersøkelser for hele sjømatsektoren Forskningssitftelsen Sintef har nettopp avsluttet dette forprosjektet. Her er det utarbeidet et foreløpig CO2-regnskap for oppdrettslaks. (Resultat…) Dette viser at produksjon av 1 KG ferdig laksefilet levert til forbruker i Paris, har stått for et utslipp på 2,9 til 3,0 KG CO2-ekvivalenter (bruk av begrepet CO2-ekvivalenter betyr at også bidrag fra andre klimagasser som metan er inkludert). I analysen av CO2-utslippet har Sintef fulgt lakseproduksjonen fra klekking og produksjon ved et opprettsanlegg på Vestlandet, og fram til konsum i Frankrike. I disse tallene er utslipp knyttet til drivstoffbruk ved fangst av råvarer, til fôrproduksjon, kjøling, slakting, filetering og ulike former for transport regnet inn. Sammenlignet med tall fra en dansk studie, som dere ser på bildet her, står et kilo laksefilet for bare halvparten så mye CO2-utslipp som for eksempel kjøtt fra svineproduksjon. Produksjon av storfe innebærer fem ganger større utslipp. Det skal bli spennende å se den videre oppfølging av dette arbeidet. Det bør gjennomføres en sammenlignende analyse av energiforbruk og tilhørende klimagassutslipp for ulike matvarekjeder som villfisk, oppdrettsfisk og landbruksprodukter som svin og kylling. Kanskje også inkludere andre miljøpåvirkninger, som bruk av land- og sjøarealer og medisinering. Jeg tror vi har alt å vinne på det. Nå så jeg den siste statistikken fra Folkehelseinstituttet som viser at antibiotikabruken i fiskeoppdrett er halvert det siste året, og det bekrefter nok en gang det faktum at laksen er Norges friskeste husdyr! Poenget her er at de foreløpige tallene nettopp bekrefter det næringen har hevdet i lang tid – at også av miljøhensyn er det å foretrekke at mer av verdens matvareproduksjon kommer fra havet. *) Dansk studie: Faculty of Agricultural Sciences et al (2007)

Fortsatt behov for fokus på UUU De norske posisjonene har bidratt til å løfte UUU-fisket på den internasjonale agenda EUs politikk mot illegalt fiske Anslag viser nedgang i illegalt fiske i Barentshavet. Positive tilbakemeldinger fra markedene støtter opp under dette 1.090.000 i 2003 til 400.000 i 2007 (Fi.Dir.) Sentralt å forplikte havnestater og flaggstater Budsjettmessige rammer for å sikre fortsatt sterkt norsk fokus; Fiskeridirektoratet og kystvakten Viktig også med myndighetskontroll og gjennomsiktig handel på norsk side Ressurskontrollen og kontroll med førstehåndsomsetningen sentralt i den norske kontrollen

Miljøsertifisering av norske fiskeri Markedskrav om bærekraftig fiske Internasjonalt anerkjente miljømerker Miljøsertifisering av våre fiskerier i regi av næringen i fellesskap Sei MSC sertifisert Reker sertifisert av Friends of the Sea Nordsjøsild, makrell, torsk og hyse under sertifisering i regi av MSC Reker under sertifisering av Krav I tillegg private initiativ Domstein og Enghav i prosess for MSC sertifisering av torsk og hyse Gunnar Klo AS har krav sertifisert torsk og hyse Aker MSC sertifisering av krill Politisk viktig å sikre en fortsatt god og bærekraftig forvaltning Viktig med fortsatt fokus på UUU fiske Internasjonalt har Marine Stewardship Council (MSC) blitt et anerkjent bærekraftsmerke. Særlig i tunge markeder som UK, Tyskland, Sveits og i Sverige har kravene om miljøsertifisering i regi av MSC økt den siste tiden. Den norske næringen velger også å se på andre sertifiseringsprogrammer. Blant annet er Krav godt kjent i det svenske markedet, noe som gjør at vi sertifiserer rekefiskeriene ut fra dette merket. Sertifiseringen foregår slik at det gjøres en vurdering av bestanden, de ulike redskapstypene som brukes i fisket og forvaltningen av fisket. Det er disse samlet som gir grunnlaget for å kunne miljøsertifisere en fiskebestand. Det er viktig å understreke at det er næringen som nå ber om sertifiseringen, men at det fortsatt er de norske myndigheter som bestemmer fiskeriforvaltningen og som fastsetter kvoter og reguleringer. Slik skal det være, og erfaringene fra den norske fiskeriforvaltningen underbygger at vi også i fremtiden skal ha en sterk myndighetsstyrt fiskeriforvaltning. Den norske fiskeriforvaltningens sterke fokus på en effektiv fiskeriforvaltning kan ikke erstattes av miljøsertifisering. Miljøsertifiseringen er først og fremst en tredjeparts dokumentasjon på at norsk fiskeriforvaltning er god. Det er derfor positivt at selve forvaltningen er anerkjent, og senest i en rapport utført av Chatham House /University of Columbia i 2007 ble kåret til verdensledende.

Transport helt avgjørende Avhengig av biltransport Transport fra fiskeribedrifter langs hele kysten Møre og Romsdal – 26% av eksporten Krav til transporttid Kostnad ved skifte i transporten Transport inn til knutepunkter Positiv til utvikling av bane og båttransport, men glem ikke vegen

Markedsadgang – sentrale aktivitetsområder Laksesaken EU og USA Ørretsaken EU Forbedret markedsadgang for sjømat til EU ved reforhandling av det norske EØS-bidraget Adgang for rødfisk og pelagisk fisk til Russland Bedre markedsadgang gjennom Doha-runden i WTO - Generell reduksjon i tollsatsene - Større terskel for bruk av antidumpingtiltak Sikre forbedret markedsadgang ved tiltredelsesforhandlinger til WTO Tekniske handelshindringer. Sertifikater for dokumentasjon av lovlig fangst? Bilaterale avtaler/avtaler gjennom EFTA Norsk sjømatnæring er kanskje den mest konkurranseutsatte av våre næringer. Ikke bare eksporterer vi til mange markeder, vi operer også i noen av de mest beskyttede markedene. Vi konkurrerer ikke bare mot havbruksprodukter fra andre land, men vi konkurrerer med enhver form for matvareproduksjon. Vi deltar hver dag i olympiske leker, og kun de dyktigste evner å vinne det mesterskapet. Derfor er markedsadgang vår viktigste utfordring. I forhold til EU markedet ville mye løst seg med et medlemskap, men i mangel på den diskusjonen må det jobbes kontinuerlig for å få på plass gode løsninger. Vi har arbeidet tett sammen med ulike regjeringer for å få på plass løsninger i forhold til EU markedet, og er optimistiske på at vår klagesak i WTO når frem. Slike saker tar imidlertid tid, og vi må derfor evne å kombinere behovet for vekst med en vurdering av de markedsadgangsmessige utfordringer. Norsk sjømatnæring er i mange markeder, også markeder utenfor EU. Det er derfor viktig at vi når frem med en forbedret WTO-avtale, og at det fra norsk side gjøres prioriteringer som sikrer norsk sjømatnæring et sterkere fokus.

Fiskerienes betydning for Nordområdepolitikken Norge som fiskeri- og kyststat Nordområdene av stor betydning for norsk verdiskapning og velferd Fiskeri- og havbruk som evigvarende ressurser Norsk suverenitet over store havområder Uavklarte havområder (Gråsonen, Smutthullet etc) Felles forvaltning av viktige fiskerier Norsk-russiske fiskeriforhandlinger Trepartssamarbeidet Fempartssamarbeidet Nyttegjøring av norske andeler (hyse, sei etc) Tydeliggjøring av handelspolitikkens betydning

Nordområdepolitikkens betydning for sjømatnæringen? Handelspolitikk avgjørende for å sikre vareflyt Tilgang til ressursene for norske næringsinteresser Politikk som sikrer konkurransekraft og næringsmessig utvikling Sikring av rent hav og et godt omdømme Grensekontrollstasjoner Infrastruktur (pris- og kostnadsvekst eller politisk satsingsområde)

Tåke, tåkeprat eller nordområdesatsing? OL-tåka lagt seg over Tromsø? Lukten av fiskeslog Tåka over Holmenkollen? Tåka på Grünerløkka? Agn som den store miljøutfordringen? Forståelsen av at Norge er en kyststat?