ØKONOMISTYRING I KOMMUNENE MÅLØY 18.11 2013 Professor Bjarne Jensen

Hvorfor offentlig virksomhet? Regulering, styring, planlegging av samfunnsutv. • Fellesgoder: Forsvar, rettsvesen, samferdselsnett, parker mv. – Markedet fungerer ikke. • Naturlige monopoler: Vann og avløp, forsyningsnett elektrisitet osv. – Markedet gir dårligere løsninger. • Individuelle tjenester: Helse- og sosialomsorg, utdanning, oppvekst og kultur som det politiske flertall ikke ønsker at markedet skal løse. FELLESGODER PRODUSERES I OFFENTLIG REGI FORDI DE LØSES MER EFFEKTIVT/BEDRE ENN OM VI LAR MARKEDET IVARETA DET REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

EKSEMPEL PÅ OPPFATNINGER: MISFORSTÅELSE AT PRIVAT VIRKSOMHET ER VERDISKAPNING, MENS OFFENTLIG VIRKSOMHET ER FINANSIERT AV PRIVAT VERDISKAPNING EKSEMPEL PÅ OPPFATNINGER: Jon Olav Mjølhus partner i Epsilon Capital, Kronikk i Dagens Næringsliv 04.08.2010. ”Det er fortsatt, og enn så lenge, over dobbelt så mange som jobber i det private som det offentlige. De sistnevnte lønnes av de førstnevnte. Ikke omvendt. ””Ingress Velferd kommer fra verdiskapning – og i den rekkefølgen. Du blir ikke rikere av å åpne en bar og ha deg selv som kunde. Andre land må øke skattene, men Norge bør gjøre det motsatte.” Bjarne Håkon Hanssen ved overgan fra off. virk. til Konsulentbransjen: ”Hadde brukt mesteparten av sitt voksne liv til å bruke penger nå skulle han i stedet skape verdier” REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Forsker Anne Marie Stamsø: M. Tetchner VG 29/6 2012: «Vår offentlige sektor, ikke minst hver krone som brukes til å betale politikere, betales av privat sektors overskudd.» Forsker Anne Marie Stamsø: OFFENTLIG SEKTOR «LEVER» NEMLIG AV PRIVAT SEKTOR I DEN FORSTAND AT VERDIENE SOM SKAPES I PRIVAT SEKTOR, GÅR TIL Å FINANSIERE OFFENTLIGE TJENESTER» Velferdsstaten i endring. Gyldendal akademiske. S 59. Stein Regaard Los sjefsøkonom: Flåthen taler på vegne av dem som skaper verdier, ikke bare de som finansieres over offentlige budsjetter” (Sitat fra intervju i forbindelse med 60 årsdagen Aftenposten 22. mars 2011) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

PUBLIC CHOISE – NYE TEORIER OM OFFENTLIG VIRKSOMHET BAKGRUNN VEKSTEN I OFFENTLIG SEKTOR: INDIREKTE KOSTNADER KNYTTET TIL EFFEKTIVITETSTAP VED ØKT BESKATNING STYRINGSSVIKT I OFFENTLIG VIRKSOMHET FORDI POLITIKERE OG ANSATTE HAR INCITAMENTER TIL Å UTVIKLE OFFENTLIG VIRKSOMHET FOR Å FREMME EGNE INTERESSER OG MÅL KONSEKVENSER: OFFENTLIG SEKTOR BØR VÆRE SÅ LITEN SOM MULIG OFFENTLIG SEKTOR BØR STYRES ETTER SAMME PRINSIPPER SOM MARKEDSSTYRT VIRKSOMHET REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

OFFENTLIGE UTGIFTER. PST.ANDEL BNP OECD LAND REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Vekst i offentlig og privat konsum REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Utvikling i sysselsatte årsverk privat og offentlig virksomhet (Tallgrunnlag nasjonalregnskapet) Privat 400 tusen, 154, 263, to interessante utviklingstrekk rundt 1990, 2002, REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

PRIVAT OG KOMMUNALT KONSUM. VEKST I FASTE PRISER 2002-2011. KILDE SSB REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

KOMMUNALE INNTEKTER OG SAMLET RESSURSBRUK I NORGE. 2002 100 REALVEKST REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

BAUMOLEFFEKTEN Visse arbeidsintensive tjenester legger ikke til rette for rasjonalisering. Eksempler: Vanskelig å rasjonalisere framføringen av Bethowens fiolinkonsert eller Ibsens teaterstykke ”Et dukkehjem” Gjelder også en rekke håndverktjenester – frisørtjenester, elektrikertjenester og lignende. I en stor del av offentlig virksomhet gjelder lignende forhold om standarden skal opprettholdes. Eks. Pleie - og omsorgstjenester, undervisning og oppvekst, helsetjenester, kulturtilbud. Der Baumoleffekten gjør seg gjeldende blir produksjonen relativt sett mer kostnadskrevende ettersom rasjonaliseringseffekten skrider fram i sektorer der rasjonalisering er mulig (industriproduksjon og produksjon i landbruk og fiske). REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Sysselsetting private tjenester og offentlige virksomhet Sysselsetting private tjenester og offentlige virksomhet. (Prosentandel av årsverk tjenester) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

OFFENTLIG PRODUKSJON/FELLESGODER FORDI MARKEDSLØSNINGE OFFENTLIG VIRKSOMHET ER VERDISKAPNING, MEN STYRES, FORDELES OG FINANSIERES PÅ ANDRE NMÅTER ENN FORRETNINGSVIRKSOMHET OFFENTLIG PRODUKSJON ER VERDISKAPNING PÅ LINJE MED PRODUKSJON I MARKEDER OFFENTLIG PRODUKSJON/FELLESGODER FORDI MARKEDSLØSNINGE ER IKKE EFFEKTIVE SAMFUNNSØKONOMISK UØNSKETE FORDELINGSVIRKNINGER - OFFENTLIG PRODUKSJON FORDELES ETTER ANDRE PRINSIPPER NPM – STYRINGSMETODER FOR OFFENTLIG PRODUKSJON BASERT PÅ KONKURRANSE ELLLER ”KUNSTIGE MARKEDER/KVASIMARKEDER” – OFFENTLIG EGENREGI OPPFATTES SOM MONOPOLVIRKSOMHET

HOVEDKONKLUSJON –NPM ELLER FORVALTNINGSSTYRING DET KAN HVERKEN DOKUMENTERES ELLER FORVENTES AT NPM-METODENE GIR LAVERE KOSTNADER OG MERE EFFEKTIV DRIFT AV VELFERDSTJENESTENE SÅ LENGE FINANSIERINGEN BEGRENSER OMFANG OG KVALITET PÅ VELFERDSTJENESTENE VIL VALGFRIHET VÆRE BEGRENSET VED VALG AV ORGANISERING BØR VEKTLEGGES FORDELINGSVIRKNINGER STYRINGSMULIGHETER INDIREKTE KOSTNADER: HØYERE TRANSAKSJONSKOSTNADER, OMSTILLINGSKOSTNADER OG VIRKNINGER PÅ SKATTEINNTEKTER INDIREKTE KOSTNADER KAN SAMLET UTGJØRE RUNDT 10 PST AV KONTRAKTSSUMMENE VED KONKURRANSEUTSETTING REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Forskjeller økonomistyring – forretning og offentlig velferdsgoder Disponerer inntekter for å dekke fellesbehov/tjenester Resultat i form av økonomisk overskudd er irrelevant Resultat vanskelig å måle/lar seg ikke måle med enkle indikatorer Budsjett bindende vedtak om ressursbruk Regnskapet registrerer om midlene er brukt i henhold til vedtak Forretningsvirksomhet: Har kostnader for å skape inntekter. Budsjettets betydning omdiskutert. Internt dokument/løs plan for å skape størst mulig økonomisk resultat/profitt. Mål - maksimere økonomisk overskudd. Regnskapet viser det økonomiske resultat REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Forskjell i økonomiprosess - forretningsvirksomhet og offentlige velferdsgoder REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

HOVEDFUNKSJONENE I ØKONOMISTYRING I OFF. VIRK ØKONOMISK PLANLEGGING OG BUDSJETTERING FOR Å TREFFE BESLUTNINGER OM DEN VIRKSOMHET SOM SKAL DRIVES 2. ØKONOMISKE DRIFTS - OG KONTROLLOPPGAVER KNYTTET TIL GJENNOMFØRING AV VIRKSOMHETEN 3. KONTROLL MED GJENNOMFØRING OG EFFEKTIVITET I OFF. VIRKSOMHET

VERKTØY I ØKONOMISTYRING I OFFENTLIG VIRKSOMHET REGNSKAP – REGISTRER VIRKSOMHETENES UTGIFTER , INNTEKTER OG FINANSIELL STATUS OG VERDIER ÅRS BUDSJETT – PLAN FOR UTGIFTER , INNTEKTER OG FINANSIELL STATUS SAMMENKOBLET MED VIRKSOMHET I KOMMENDE ÅR ØKONOMISKE PLANER/LANGTIDSBUDSJETT – PLANER FOR UTGIFTER, INNTEKTER OG FINANSIELL STATUS FOR EN LENGRE PERIODE VANLIGVIS 4 ÅR SAMMENKOBLET MED VIRKSOMHETENS AKTIVITET ØKONOMISKE ANALYSER REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

FORSKJELLER I VERKTØY OFFENTLIG OG PRIVAT VIRKSOMHET STATS- OG KOMMUNEFORVALTNING HAR STANDARISERTE OG FORMELLE KRAV BÅDE TIL REGNSKAP OG BUDSJETT I LOVER OG KONKRETE REGLER OG RETNINGSLINJER FORRETNINGSVIRKSOMHET HAR INGEN KRAV OM BUDSJETT KUN KRAV TIL REGNSKAP PRINSIPPER OG REGLER FOR REGNSKAP I OFFENTLIG VIRKSOMHET OG FORRETNINGSVIRKSOMHET ER FORSKJELLIGE HOVEDFORSKJELLEN AT FORRETNINGSREGNSKAPETS VIKTIGSTE RESULTATMÅL ER Å VISE VIRKSOMHETENS LØNNSOMHET OG ØKONOMISKE INNTJENING MENS DET I OFFENTLIG VIRKSOHET SKAL VISE HVILKE INNTEKTER VI HAR HATT OG HVORDAN DE ER BRUKT REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

PLANSYSTEMENE I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER KRAV TIL PLANLEGGING OG PLANSYSTEMENE ER LOVFESTET OG SYSTEMATISK BYGGET OPP KOMMUNEPLAN –TIDLIGERE GENERALPLAN - OMFATTER HELE KOMMUNENS VIRKSOMHET – FYSISK PLAN SEKTORPLANER – NEDFELT BESTEMMELSER I SÆRLOVER ØKONOMIPLAN – 4 ÅRSPERSPEKTIV – LANGTIDSBUDSJETT ÅRSBUDSJETT NOEN AV UTFORDRINGENE: KONSISTENS OG SAMMENHENGER MELLOM DEM – HVORDAN KLARE Å IVARETA DET HVORDAN FORHOLDE SEG TIL ENDRINGER I FORUTSETNINGER PROSESSER OG SYSTEMER SOM KOBLER DEM SAMMEN, HVEM SKAL DELTA I PROSESSENE REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

SYNET PÅ PLANLEGGING HAR ENDRET SEG LANGTIDSPLANER MED FOR KONKRET INNHOLD KOM I MISKREDIT ETTER SOVJETUNIONENS SAMMENBRUDD ØKONOMISKE PLANER ER VANLIGVIS STRATEGISKE PLANER 1. MÅL – HVA SKAL OPPNÅS? 2. ALTERNATIVE TILTAK /LØSNINGER 3. KONSEKVENSBEREGNINGER 4. HANDLINGSPLAN – LØSNINGER FYSISKE PLANER – MER KONKRETE OPPLEGG FOR GJENNOMFØRING AV TILTAK REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

HOVEDSPØRSMÅL ØKONOMISK PLANLEGGING OG BUDSJETTERING FASTSETTE ØKONOMISKE RAMMER FOR OFFENTLIG VIRKSOMHET FORDELE ØKONOMISKE RAMMER PÅ OPPGAVER OG FORMÅL – HVORDAN SØRGE FOR Å ARBEIDE MED RIKTIG SAK / YTRE EFFEKTIVITET (EFEKTIVITETSKRITERIET VELFERDEN/NYTTEN AV SISTE KRONE ER LIK TIL ALLE FORMÅL – DERSOM DET IKKE ER TILFELLE KAN VI VED Å OMFORDELE MIDLER FRA FORMÅL MED LAVERE GRENSENYTTE TIL FORMÅL MED HØYERE GRENSENYTTE ØKE DEN SAMLEDE VELFERD) HVILKE TILTAK OG RESSURSER SKAL BRUKES FOR Å LØSE OPPGAVEN. HVORDAN ARBEIDE MED SAKEN PÅ RIKTIG MÅTE / INDRE EFFEKTIVITET

Budsjettets hovedfunksjoner: Konstitusjonell /legalitetsfunksjon Politisk funksjon Administrativ funksjon - Informasjonsfunksjon

BUDSJETTSYSTEMER / TEKNIKKER TRADISJONELT BUDSJETT – INNTEKTER OG UTGIFTER FORDELT PÅ KONTI PRESTASJONSSBUDSJETTER –BEVILGNINGER KOMBINERES MED PRODUKSJONSMÅL OG PRODUKTIVITET OG ENHETSKOSTNADER KAN BEREGNES PROGRAMBUDSJETTER – SYSTEMATISK INNDELING AV BUDSJETTET ETTER FORMÅL OG TILHØRE4NDE TILTAK NYTTE – KOSTNADS ANALYSER RAMMEBUDSJETTERING – ØKONOMISK RAMME BASERT PÅ ERFARINGER / TIDLIGERE FORBRUK/ØNSKET FORDELING. STOR INTERN FRIHET TIL Å DISPONERE RAMMEN NULL - BASE BUDSJETTERING – BEVILGNINGENE GIS EN FULLSTENDIG GJENNOMGANG /REVURDERING. INPUTBUDSJETTERING – BEVILGNINGER TIL INNSATSFKTORER/RESSURSER OUTPUTBUDSJETTERING – HVA SKAL LEVERES/PRODUSERES

EFFEKTIVITETS / PRODUKTIVITETS -BEGREPER ARBEIDSPRODUKTIVITET= PRODUKTMENGDE/ARBEIDSINNSATS PRODUKTIVITET=PRODUKTMENGDE/RESSURSMENGDE=PRODUKTMENGDE/TOTALKOSTNAD ENHETSKOSTNAD=TOTALKOSTNAD/PRODUKTMENGDE=1/PR-ODUKTIVITET EFFEKTIVITET=RESULTAT/RESSURSINNSATS KOSTNADSMINIMERING – HVORDAN PRODUSER EN GITT MENGDE ELLER ET GITT MÅL NÅS MED LAVEST MULIG KOSTNADER PRODUKTMAKSIMERING – GITT EN BESTEMT BEVILGNING HVORDAN PRODUSERE MEST MULIG VELFERDSEFFEKTIVITET = VELFERDSEFFEKTER / RESSURSMENGDE SELV RØYNDE FORSKERE KLARER IKKE Å HÅNDTERE SLIKE BEGREPER – SÆRLIG BLANDES BEGREPENE PRODUKTIVITET OG EFFEKTIVITET

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST