2. mars 2011

Hva er problemet?  Kommunale-/interkommunale avfallsselskaper får ikke løpende hentet/kvittet seg med EE-avfall –Skaper store problemer i forhold til lagringsplass og mulig forurensning  Beskyldinger/påstander om at returselskap ikke innrapportering riktige mengder til EE-registeret –Kan få negative konsekvenser for andres pålagte innsamlingsforpliktelser

Hva er problemet?  Klifs kontroll av returselskapene har avdekket til dels grove avvik  For liten fokus på riktig miljøsanering, kun på innsamlet mengde. –Kan på sikt være med på å svekke tilliten til den viktige jobben et returselskap er satt til å gjøre

Hva er problemet?  Forskriften stiller et klart krav om at ALT avfall som til en hver tid oppstår, SKAL hentes  Når avfall hoper seg opp er det ett eller flere returselskaper som bryter lovverket  Returselskapene tolker EE-regelverket ulikt, og handler i overenstemmelse med sin egen tolkning  Sertifiseringsorganene har ikke i tilstrekkelig grad greid å avdekke brudd på regelverket

Konkurranse?  Konkurranse i et negativt marked –Jo dårligere jobb man gjør på avfallssiden, jo bedre økonomi –Allerede forfordeling mellom kommuner –Oslo og omegn + store byer  Så lenge underoppfyllelse ikke får konsekvenser, skjer det en negativ utvikling  Forhandlere får hentet kontinuerlig –For dette er medlemsbedrifter som betaler miljøgebyr

Endringer i EE-regelverket  Sikre kontinuerlig drift av innsamlingssystemene  Tydeligere krav til dokumentasjon på materialstrømmer med miljøgifter  Nye retningslinjer for sertifiseringsorganenes oppfølging av returselskapene, og oppfølging fra Klif.

Kontinuerlig drift  Det må stilles som et krav at det beskrevne innsamlingssystem sannsynliggjør oppfyllelse av innsamlingsforpliktelse, og at det er i kontinuerlig drift –Det vil sikre forutsigbarhet for kommuner og andre avfallsbesittere/mottakspliktige –Mer forutsigbart for operatører/transportører –Bedre effektivitet enn logistikk med start/stopp  Kan beskrives som et sertifiseringskrav –Returselskapene må skalere systemet riktig –Vesentlige endringer må rapporteres (til Klif, og/eller sertifiseringsorgan) –Et system med innsamlingsstopp er ikke et system

Fokus på kvalitet i miljøsaneringen  Grunnlaget for returselskapene er å fjerne miljøgifter fra kretsløpet  Sjablong-rapportering materialstrømmer med miljøgift bør derfor ikke tillates –Returselskapet skal uansett ha dokumentasjon fram til endelig disponering (§ 1-18)  Returselskap bør til en hver tid ha a-jour-ført regnskap over håndterte miljøgifter –Alltid innhente dokumentasjon på riktig sluttdisponering  Ved sikrere registrering og rapportering av avsatte miljøgifter får vi: –Bedre kvalitetskontroll på miljøsaneringen –En god indikator for myndighetskontroll

Oppfølging fra sertifiseringsorgan og Klif  Klif må kunne gi instruks til sertifiserings- organene om hvilke områder som skal kontrolleres spesielt ved revisjoner –Kontroll av dokumentasjon på materialstrømmer med miljøgifter  Klif bør sørge for å ha hjemmel til å sanksjonere på «riktig nivå» overfor returselskapene –Trekke godkjenning er for sterkt virkemiddel til i praksis å kunne brukes, og varsel om tvangsmulkt er for svakt –Trenger virkemiddel som gir umiddelbar økonomisk eller praktisk konsekvens

Clearing?  Høyst sannsynlig ulovlig  Konkurransen om avfallet forsvinner  Henteplaner: AN forventer start/stopp-løsning  Unødvendig –Fullt mulig å organisere dette innenfor dagens regelverk