Rusmestringsenheter: Hvorfor – For hvem – Hva – Hvordan Seniorrådgiver Rune Fjeld, Justisdepartementet og seniorrådgiver Christian Sohlberg, Helse- og omsorgsdepartementet orienterer om: Bakgrunnen for etableringen av tiltaket - målsettinger Målgruppen, innhold, rammer, ressurser, organisering og lovverk – til slutt evaluering

Våre ( mine) mål for konferansen Et hinder for vellykket rusmestringsarbeid i kriminalomsorgen er ofte at byråkrater vet på forhånd å vite hva som er best for de domfelte og rusmestringsenhetene Derfor vi er også vi her for å lære, høre, notere og følge opp i etterkant En etableringsprosess handler ikke bare om å lage en plan for utvikling- men å få et team/enhet til å bevege seg i sin egen ønskede retning

Bakgrunn for rusmestringsenhetene Svært mange innsatte har et rusproblem Behov for mer rusbehandling i fengslene Gode erfaringer Stifinner`n og firer`n G 8 Samarbeidsrundskrivet om ansvaret for rusmisbrukere HOD og JD 2006 St.melding 37(2007-2008) Hovedbudskap : bedre rehabilitering og tilbakeføringsgaranti

Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet 2007-2010 Innsattes tilgang til rusbehandling er for lav flere innsatte må få vurdert rett til tverrfaglig spesialisert rusbehandling Samarbeid HOD og JD om å etablere 11 rusmestringsenheter i fengslene      øke antall innsatte som overføres til § 12 behov for å styrke samarbeidet mellom tjenestene, særlig i løslatelsesfasen.

Kriminalomsorgens helhetlige russtrategi 2008-2011 Mer og bedre rehabilitering Kontroll som fremmer rehabilitering Helhetlig rusopplæring - russamtalen som reaksjon og som rehabiliterende samtale Mer samarbeid om individuell plan og framtidsplan ved løslatelse Styrke rusmiddelkompetansen Bedre rusprogrammer og flere rusteam

Rammer og organisering av rusmestringsenhetene Lokal forankring og utprøving Lokal tilpasning med bruk av eksisterende kriminalomsorgsfaglige metoder og tiltak Rusbehandling av spesialisthelsetjenesten Intensivere rehabiliteringen ved hjelp av 3 ekstra stillinger fra kriminalomsorgen og 1 stilling fra helseforetak lokalt Varig tiltak – ikke prosjekt

Russtrategiens definisjon av rusmestringsenhet Målgruppen er rusmiddelavhengige i fengsel med behov for rehabilitering og behandling. Det kriminalomsorgsfaglige innholdet : motiverende samtaler, rusprogram, miljøarbeid, Rett til rusbehandling og individuell plan Et reaksjonssystem som bygger opp under rehabilitering.

Definisjon forts. Et steg i en rehabiliteringsprosess som leder fram til §12 soning, poliklinisk eller institusjonsbehandling etter løslatelse Bemanning: 3 ekstra stillinger fra kriminal-omsorgen og 1 fra spesialisthelsetjenesten Tilsatte få egnet spesialopplæring Enheten knyttes til en poliklinikk eller behandlingsinstitusjon Årlig rapportering til KSF via Russtrategiens handlingsplan per 30.8

Utfordringer for rusmestringsenhetene Rekruttering av innsatte Motivere innsatte med rusproblemer til å søke Egnet domslengde Overføring til § 12 for lengre dommer Tilbakeføring til kommunene

Evaluering av rusmestringsenhetene JD/KSF vil sikre evaluering fra 2011 EUF-planen til KRUS : Bidra i evaluering av rusmestringsenhetene Helsedirektoratet vil bidra faglig til kompetanseutvikling og evaluering KORFOR – Helse Stavanger –kan bidra faglig til evalueringen Regionalt og lokalt samarbeid Samarbeidsrundskrivet om rusavhengige følges opp med regionale og lokale avtaler og planer. NAV-avtalen – regionale og lokale avtaler Boligavtalen – flere lokale avtaler.