Open Access – tilgang for alle ! Presentasjon på Bibliotekdagene i Hedmark 2014 Nina Karlstrøm, CRIStin

Det var en gang… •Bakgrunnen for vitenskapelig publisering var framveksten av vitenskapelige selskaper •Så tidlig som 2.halvdel av 1600-tallet og ut over 17- og 1800 tallet samlet vitenskapsmenn seg i akademiske selskaper for å legge fram vitenskapelige funn for diskusjon •De akademiske selskapene begynte etter hvert å utgi egne periodiske trykksaker der funnene ble publisert. •Det ble tidlig viktig å velge den riktige kanalen for å bli lest og kjent. I 1831, tjuesju år før Charles Darwin ga ut boka Artenes opprinnelse, og syv år før Darwin gjorde sine første notater om emnet, publiserte en skotsk gartner, Patrick Matthew, sin teori rundt naturlig utvelgelse i en bok med den lite oppsiktsvekkende tittelen Naval Timber and Arboriculture. Den fikk, ikke overraskende, ingen oppmerksomhet i det hele tatt. Derimot ble de 1250 kopiene av førsteutgaven av Darwins bok utsolgt første dag

Videre… •På 60- og70-tallet overtok kommersielle forlag mange av de mest prestisjefylte tidsskriftene fra de akademiske selskapene, og ved overgangen til elektroniske utgivelser ble tidsskriftene buntet sammen i store pakker. •Selv om det finnes over 2000 forlag domineres tidsskriftverden av tre forlag, Reed Elsevier, Springer Science + Business og John Wiley &Sons, som til sammen står for 42% av alle vitenskapelig publiserte artikler • Kostbart for bibliotekene – spiser mer og mer av mediebudsjettene •Ønske blant forskere og bibliotek om å øke tilgangen til vitenskapelige resultater •I ble det laget erklæringer om tilgang til forskning – BBB- deklarasjonene •EU fulgte opp med Open Access-pilot i det 7.rammeprogram – følger opp i fullskala i Horizon2020

Hva er Open Access Open Access innebærer at vitenskapelige publikasjoner gjøres fritt tilgjengelig på web. Forfatter eller opphavsmann beholder opphavsretten til publikasjonen, men gir brukere tillatelse til å lese, laste ned, kopiere, distribuere, skrive ut, søke i eller lenke til fullteksten uten å forlange vederlag.

Hvorfor Open Access? •Tilgang for alle! Legmann og lærd, næringsliv og offentlighet (Og det er vi som har betalt for forskningen) •Bedre utnyttelse av forskning per krone •Solidarisk deling på tvers av landegrensene •Men forskningen er den samme! •Open Access handler om demokratisk deling av resultatene av forskningen •Ingen forskjell på kvalitetsvurdering, finansiering eer selve forskningsprosessen

Hva er forskjellig? •Overgang til Open Access skifter fokus fra produkt til tjeneste – fra lesere til forfattere •Tidsskrifter med abonnement baserer seg på et produkt som lesere må kjøpe seg adgang til •Open access-tidsskrifter selger en tjeneste der man tilbyr fagfellevurdering og presentasjon

Konsekvenser for forskeren  Alle store finansieringskilder krever Open Access til resultater som kommer fra forskningsbevilgninger:  Norges Forskningsråd  EU  Wellcome Trust  National Institutes of Health Flere institusjoner har nå policyer om OA

 Mer lest  Mer sitert  Mer eksponert Men…  Må finne finansiering Fordeler

Pass på Røvertidsskrifter •Hører sammen med nettsvindel ellers •Tjener på forskeres behov for å bli publisert •Kan unngås ved å bruke NSDs register, DOAJ og (kanskje) Beall’s liste

Open Access langs to spor •Grønn OA = oppnås ved å publisere i et abonnementsbasert tidsskrift og så egenarkivere en godkjent kopi i et institusjonelt arkiv •Gull OA = oppnås ved å publisere i et Open Access tidsskrift Gull Grønn

Status i Norge •De største institusjonene har en Open Access-policy •De største institusjonene har/får publiseringsfond •Norges Forskningsråd skjerper sin Open Access-policy (I tråd med EU og andre internasjonale finansieringskilder) •Alle norske forskningsinstitusjoner har eller planlegger arkivløsninger. (Infrastrukturen er snart på plass) •CRIStin 2012: 1792 artikler Gull OA. 175 på nivå 2. •Som nevnt mye å gå på: Over 40% av det som publiseres, kan potensielt egenarkiveres.

Noen tall •Norsk forskning utgjør 0.7% av alle forskningsresultater •Omtrent tidsskrifter i registrert på nivå 1 eller 2 i DBH •9700 Open Access tidsskrifter fra 148 land i DBHs kanalregister på nivå 1 eller 2 •Over 2500 institusjonelle arkiver - 60 norske arkiv Stadig flere norske institusjoner har fond for publiseringsavgifter (APC)

Utviklingen av OA Annual volumes of articles in full immediate open access journals, split by type of open access journal. Laakso and Björk BMC Medicine :124 doi: /

EU hevder… Open access to research publications reaching 'tipping point‘ “Around 50% of scientific papers published in 2011 now available for free” (Det er grunn til å være forsiktig med disse tallene, men at det er en klar økning kan neppe diskuteres.)

To stortingsmeldinger ”Prinsipielt mener regjeringen at all forskning som er helt eller delvis offentlig finansiert, skal være åpent tilgjengelig” Lange linjer – kunnskap gir muligheter St. meld 18 ( )

CRIStin Underlagt Kunnskapsdepartementet og Helse- og Omsorgsdepartementet Cristin-systemet Open Access Lisens- forhandlinger Opprettet 1.januar 2011

Tre hovedområder for CRIStins arbeid Skaffe norske forskere tilgang til relevant informasjon som grunnlag for sitt arbeid Synliggjøre norsk forskning nasjonalt og internasjonalt Forenkle hverdagen for forskere og forskningsinstitusjoner. Mer forskning, mindre administrasjon.

CRIStins plass i norsk forskning Prinsipp: ”Jo flere artikler, jo flere publiseringspoeng. Jo flere poeng, jo mer penger”. •Finansiering i Norsk forskning (utover basisbevilgninger) reguleres av tellekantsystemet •Tellekantsystemet er fundamentet i Norsk Vitenskapsindeks (NVI) •NVI en kjernetjeneste i Cristin

CRIStins rolle i Open Access •Koordinator og pådriver for arbeid med Open Access i Norge •«National point of reference» for implementering av EUs Open Access policy •Øke kunnskapsgrunnlaget i Norge om egenarkivering og Open Access publisering •Etablere infrastruktur og verktøy for å støtte institusjonelle arkiv og grønn Open Access •Fremme gull Open Access nasjonalt og internasjonalt •Utvikle verktøy som gjør oss i stand til å måle utviklingen

Roadmap 1.Forskning - Publisering 2.Registrering - Godkjenning3.Tilgjengeliggjøring Kontrakt Fagfellevurderin g Pengestøtte Premissleverandører/ samarbeidspartnere

Første prioritet: infrastruktur •Innleveringsportal •Bruke basen for å finne artikler som kan egenarkiveres •Ny søketjeneste for å vise fram norsk forskning •Metadatastandard for bruk i arkivene •Vise i databasen hvilke tidsskrifter som er Gull Open Access

NORA makeover •Alt i NORA og alt i CRIStin skal gjenfinnes i en felles ny tjeneste basert på fasettert søk. •Den antatte gevinsten ligger i å utnytte god datastruktur i CRIStin med fulltekst i NORA •Krever harde tak i arkivene mht datakvalitet •Store utfordringer med å ”synke” datasettene Prosjektet startet 2.sep, søketjenesten vil være klar i prototypeform før jul, men lansering vil avhengig av CRIStin 2.0. Videredistribusjon av arkiv- innhold vil ikke være klar før vårparten 2014.

Informasjon slik vi ser det… •Policyer •Arkiv/Infrastruktur •Fond •Incentiver Info om/fra institusjoner •Policyer •Incentiver Info om/fra myndigheter •System/opplasting •Incentiver Info om/fra CRIStin, NFR,NSD, BIBSYS mm •Avtaler Info om/fra forlag •Policy •Incentiver EU/Utland •Gull •Grønn •Hybrid Eksterne nyheter om OA Koordinere Informere Lage Roadmap Valg av kanal (Primære) • • • Epostliste (NORA) (Andre) • Telefon • Brev • Seminar etc Målgrupper • Institusjoner • Forskere • Myndigheter • Organisasjoner • Almennheten • Presse Oppgaver Informasjonskilder

Openaccess.no

Internasjonalt samarbeide

Vi tror (og EU mener) at Open Access har nådd vippepunktet. Nå tar det av !!