Egyptisk kunsthistorie av: Anne Marie, Sissel, Dag Morten og Tormod

Det gamle riket 2660 –2160 f.kr.

Kriger Kampscener som er malt, eller hugget inn på Det gamle rikets graver viser at egypterne hadde soldater, og at de visste noe om krigskunst og rustninger.

Portrettskulpturer Egypterne trodde at sjelen ville leve videre etter døden hvis den fikk anledning til å oppholde seg i et portrett av den avdøde i eller ved graven. Dette var grunnen til at portrettkunsten utviklet seg til et fremragende spesialfelt i egyptisk kunst. Portrettkunsten i Det gamle riket (ca.2660-2160 f.Kr.) frembrakte stivt frontale, enkle og kraftfulle portretter, som var fullstendig blottet for uttrykk for menneskelig følelser.

SFINKSEN Sfinksen er et et gresk navn på et fabelvesen med løvekropp og menneskehode.Den mest berømte sfinksen er knyttet til gresk mytologi,den hadde kvinneansikt,løveføtter,løvehale og fuglevinger.Musene hadde lært denne sfinksen en gåte, de som ikke kunne løse gåten slukte sfinksen.Gåten var : Hva er det som er firfotet,tofotet og trefotet? Oidipus løste til slutt oppgaven,da kastet sfinksen seg utfor fjellet. Da grekerne kom til Egypt,overførte de betegnelsen sfinks på på de bilder av konger med menneskehode og dyrekropp som stod ved pyramider og tempelinnganger som beskyttere av det hellige området. Den egyptiske sfinksen er vingeløs og mannelig,dvs.hodet har skjegg.

PYRAMIDENE VED GIZA Pyramidene er bygget ca.2700f.kr. Pyramidene hadde en praktisk betydning i folkets og kongens øyne. Kongen ble betraktet som et guddommelig vesen, og når han forlot folket ville han atter stige opp til gudene som han en gang kom fra. Pyramidene som raget opp til himmelen, ville sannsynligvis hjelpe han under oppstigningen. Egypterne trodde legemet måtte bevares hvis sjelen skulle leve videre det hensidige. Derfor hindret de liket i å gå i oppløsning ved hjelp av en velutviklet balsameringsmetode. Pyramiden var bygget for kongens mumie, og denne ble lagt i en steinkiste i sentrum av det kjempemessige steinfjellet.

Prins Rahotep og hans kone Nofret Det gamle riket Prins Rahotep og hans kone Nofret Disse statuene er fra ca. 2550 f.Kr. Statuene er så livaktige at utgraverne som først oppdaget dem i 1871, flyktet i panikk. Selv om stillingene følger strenge formler, er malingen i ansiktet klar og virkelighetsnær, og øynene glitrer med iriser av berg-krystall. Detaljene er gjengitt med minutiøs nøyaktighet.

Offertavle fra Sakkara Hesy-ra foran en offertavle (fra ca.2650f.Kr.) På et av de fem utskårne relieffene fra Hesy-ras grav fra det tredje dynasti sitter Hesy-ra under hieroglyfer som ikke bare nevner titlene hans, men også drikkofrene og andre ofre han håper å få i livet etter døden. Han bærer skriveutstyr.

Sittende skriver Dette er en statue som blir kalt den sittende skriver, og den ble funnet i nærheten av byen Sakkara ca. 2450 f.Kr. Denne lille malte statuen fra tidlig i det femte dynastiet er en av de fineste av en stor gruppe svært lignende skrivere. Andre stands-personer ble også avbildet med sine oppgaver i karakteristiske positurer. Med bena korslagt på denne måten ble skjørtet stramt og kunne faktisk brukes som et skrivebord.

Ptah-hotephs grav Dette er Phath-hotephs grav,og bildet er kalt Begravelses-prosesjon. (fra ca.2400 f.Kr.) Figurene i egyptisk kunst ble ikke bare tegnet, men også fargelagt ifølge konvensjoner. Menn var for eksempel røde og kvinner gule. Kunstneren skisserte først et omriss og hugget deretter ut relieffet,før han la den matte fargen på for å fremheve figurer og gjenstander.

Statue fra Sakkara Tjener som siler øl (fra ca 2400f.Kr.) Denne malte trestatuetten(hun sørger for øl til sin herres liv etter døden) er laget i en stil som står i motsetning til det stive alvoret i de kongelige statuene.

Mererukas grav Dette er et bilde fra Sakkara som heter Å skjære strupen over på en hyene (2400-2150f.Kr.) Store deler Mererukas 32-roms mastaba (en lav gravtype med flatt tak) er dekorert med malte relieffer fra dagliglivet. Hieroglyfene vi ser over gårdsguttene er som tekstbobler i en tegneserie. Han som holder kniven sier til den andre: <<Hold den godt fast>>.

Det nye riket 1554 f.kr.

Det nye riket Herskerne i det attende dynastiet (1554-1305 f.kr) kastet ut inntrengerne og gjenopprettet den indre orden. De dannet Egypt til en viktig verdensmakt med et rike som på sitt høydepunkt, omfattet både Palestina og Syria. Denne tiden blir regnet som den gylne tidsalder i egyptisk kunst.

Theben ble hovedstad. Theben ble hovedstad og senter for enorme byggeprosjekter som templene Karnak og Luxor.

Kongenes dal. Gravene til herskerne Theben ble hugget inn i klippene i Kongenes dal på den andre siden av Nilen. Disse gravene skulle gjøre det vanskeligere for gravrøvere å treng inn i gravene.

Ny, mykere og mer grasiøs stil. Stillings motivene var stort sett de samme, men de skildrer jordlivets gleder som fugle jakt til dansende piker, med større frihet.

1379-1361 f.kr. Aton-solskiven Under Amenhotep IV ble en ny kunst introdusert, stimulert av en ny relgion, en form for sol dyrkelse –en tilbedelse av Aton-solskiven.

Amarna-kunsten Amarna-kunsten er nå mer sensuell og livligere enn tidligere. Det er mye mer på linje med følelser enn den ortodokse strømmen i egyptisk kunst. Under den reaksjon som fulgte ble Amarna-kunsten utsatt for hensynsløse ødeleggelser.

Den ortodokse kunsten. Man vendte tilbake til den ortodokse kunsten som likevel er mye rikere representert, skyldes det først og fremst det historiske lykketreff som reddet graven til en av Akhnatons etterfølgere, Tut-ankh-Amon, fra gravrøvernes ødeleggelse.

De neste tusen år. De neste tusen år mister Egypt langsomt sin makt og ble etter hvert offer for en serie invasjoner. Mengden av kolossalstatuer av Ramses II tyder på et anfall av stormannsgalskap.

I denne perioden gjorde man dyrkelsen av fortiden nesten til en kult. Sais-dynastiet 664-525 f.kr. I denne perioden gjorde man dyrkelsen av fortiden nesten til en kult.

Årene frem. I det sjuende århundre hadde greske handelsmenn fått tillatelse til å grunnlegge en by i Naukratis i Nli-deltaet, men selv om egyptisk innflytelse på arkaisk gresk kunst er ganske tydelig, fikk ikke den greske kulturen noen åpenbar innflytelse på egypterne.

Egypts kunst overlevde! Den egyptiske kunstens konservatisme overlevde selv den endelige utryddelsen av de nasjonale dynastiene og grunnleggelsen av ptolemeerkongedømmet i kjølevannet av Alexander den stores erobring. Noen av de mest populære skulpturene fra den tiden har dyrehoder, er glatte og kalde.