EPISK DIKTNING inkl novelle ANALYSE OG TOLKNING ULIKE FORMER FOR EPISK DIKTNING (Sigrun rev 2009)

SJANGEREN EPISK DIKTNING Samlebetegnelse på fortellende diktning av alle typer. Episk av epos: det som blir sagt Gamle episke sjangre: Greske gude- og heltesagn Norrøne myter Sagaer Folkeeventyr Lignelser Fabler Nyere episke sjangrer: Roman Novelle

NOVELLE En kort episk tekst Konsentrasjon er novellens viktigste kjennetegn Én eller noen få personer, og én eller noen få situasjoner Bare det som er helt nødvendig, får plass i teksten Kort tidsrom Ett tema Fortellerperspektivet oftest fast.

Oversikt: Novelle Kort, oppdiktet historie Kort tidsrom, få personer 3-delt (innledn, hoveddel, avslutn) Innledning: Presentasjon –ofte in medias res Handlingen veksler mellom handlingsreferat, dialog, tankereferat, skildringer Spenningskurve, ofte flere Spenningen stiger Kun en sjelden gang direkte tale Handlingen ofte en konflikt Vendepunkt mot slutten Avslutning kan være diffus, henger i løse luften, må gjerne gjøre opp sin egen mening.

HVA BLIR FORTALT? MOTIV – Det konkrete i historien TEMA – Abstrakt. Grunntanken i teksten. Det historien egentlig handler om. Temaet blir ikke navngitt i teksten, men kommer fram gjennom helheten i den historien som blir fortalt

Eksempler på temaer Kjærlighet Krig Barndom og oppvekst Samhold og svik Fellesskap og ensomhet Livslyst og dødsdrift Jakten på mening og identitet m.m, m.m. Det forfatteren ønsker å tematisere i teksten, får konkret uttrykk i motivene han velger.

HVORFOR BLIR HISTORIEN FORTALT? TOLKNING – meningen i teksten Spør: Hva vil fortellerne med historiene sine? Har de noe budskap? Hva er det de sier om temaet?

HVORDAN BLIR HISTORIEN FORTALT? Fortellerens posisjon Hvem er fortelleren? Hva vet fortelleren? Vår forståelse av en historie er avhengig av hvem som forteller den, og på hvilken måte. Viktig å skille mellom forteller og forfatter. Fortelleren er i teksten, forfatteren er en reell person. Fortelleren er en del av det som er diktet.

Synsvinkel – avgjør hva fortelleren vet om personene i historien Førstepersonsfortellinger eller jeg-fortellinger. Fortelleren deltar som en av personene i historien. Jeg-fortelleren har ikke adgang til andre personers indre. Du får bare innsikt i hans/hennes eget tanke- og følelsesliv.

Tredjepersonsfortelling Objektiv forteller – flue på veggen.(Refererende) Forteller med innsyn i personene.(Allvitende) Forteller med begrenset innsyn Fortelleren kan skifte perspektiv Synsvinkelen kan være personal også i tredjepersonsfortellingen.

KOMPOSISJON Hvordan begynner fortellingen? Fortelles historien kronologisk Er det brukt tilbakeblikk? Blir det bygd opp spenning mot et høydepunkt? Er det et vendepunkt i handlingen? Blir det varslet om noe som kommer til å skje? Blir det fortalt om hendelser som foregår parallelt? Hvordan slutter historien?

FORTELLERMÅTER Er noen tidspunkt bare oppsummert og referert? Skildrer fortelleren noen øyeblikk utførlig? Blir hendelsene framstilt scenisk?

PERSONSKILDRING Direkte personskildring Hva sier fortelleren om personen? Hva sier eller tenker andre personer i historien om vedkommende? Indirekte personskildring Hva sier personen selv? Hvordan snakker personen? Hva gjør personen? Hva tenker og føler personen?

Statisk eller dynamisk? Dynamiske og statiske personer: Forandrer personene i teksten seg? Individ og typer: Er personene sammensatte eller enkle?

MILJØSKILDRING Hvor foregår historien? Virker det som om personene er preget av miljøet? Er det harmoni mellom personene og miljøet omkring dem? Er det kontraster mellom personer og miljø? ”Speiler” det ytre miljøet personenes indre?